– En boksedommer ville stanset en kamp som denne

Her er oppsummeringen fra de engelske journalistene etter tapet i Barcelona.

Publisert Sist oppdatert

Her har vi samlet en del av det viktigste de engelske journalistene har skrevet etter tirsdagens kamp i Barcelona.

The Times, Henry Winter:

En boksedommer ville stanset kampen.

Enhver med litt medfølelse ville ha grepet inn for å stoppe ytterligere skade. Lionel Messi lekte seg med United. Han påførte dem skade, ydmykelse (…).

Det var så lett for Barcelona mot et ærlig, men vilt United. Absorber press, kontre, ødelegge. Presse, gjenvinne, overgang, straffe dem. Messi, Messi, Coutinho. Olé, olé, olé. Det var så forutsigbart. (…) Barcelona var nådeløse. Kampen var over på 16 minutter. (…)

Kunne det bli en United-fest som i 1999?

Nei. Ikke når VIP Messi kontrollerte «all areas». (…). Ikke med Ashley Young på venstreback. (…) Bare det å se Young mot Messi på lagoppstillings-arket før avspark føltes som om noe var nødt til å gå galt. (…) 33 år gammel viste Young at hans dager på dette nivået er over. (…)

VANSKELIG KAMP: Denne duellen ble aldri jevnbyrdig.

David de Gea har reddet United utallige ganger, og er blitt kåret til årets beste United-spiller i fire av de fem siste årene, men konsentrasjonen hans ble skutt i fillebiter her. Han fortjener kritikk, men også litt sympati med så store hull foran seg.

Det er imidlertid bare de hevngjerrige som vil refse Solskjær.

Han forberedte laget sitt så godt han kunne med tanke på de skadene og suspensjonene han hadde – og ikke minst med tanke på den ubalansen som har vært i United i lang tid. (…) Det var individuelle feil som kostet United. Utenfor banen så er det naivitet i styrerommet som hindrer dem. (…)

Eierne må slutte med å påføre klubben gjeld. De må heller sørge for å gi klubben noen nye forsvarsspillere.

Spillerbørs (Paul Hirst): De Gea 2, Lindelöf 3, Jones 3, Smalling 3, Jones 2 – Fred 3, McTominay 4, Pogba 3 – Lingard 5, Rashford 5, Martial 4.

Daily Mail, Ian Ladyman:

Hvis du ønsker å være slem så finnes det en haug med bilder tilgjengelig som viser nøyaktig hvor miserabel denne kvelden var for Manchester United.

Det var Lionel Messi som satt smilende ved hjørneflagget etter å ha løpt i ring rundt tre United-spillere før han ble dyttet overende av Scott McTominay.

Det var David de Gea som forsøkte å holde et tamt Messi-skudd som et barn som forsøker å klemme på en tøykanin.

Det var bildene av United-fansen som begynte å dra før kampslutt eller Paul Pogba som gikk på trynet. (…)

Hvis vi trengte et bevis på hvor langt United faktisk har falt siden de var et lag som ikke lot seg skremme av noe – (…) så fikk du svaret her. (…)

Det første målet endret egentlig ikke på noe. Ole Gunnar Solskjærs lag trengte fortsatt to mål for å vinne (…), men målet forandret stemningen på arenaen, stemningen blant spillerne i de to lagene og det endret kampbildet. (…) Dette var som en bokser som traff motstanderens kjeve, han havnet bakpå og klarte aldri mer å komme i balanse.

Det vi så fortalte oss mye om United, og mye av det var ikke bra. (…) Den nåværende versjonen reiser egentlig bare rundt i Europa på jakt etter mirakler, og vanvittig nok klarte de faktisk to – borte mot Juventus og PSG. (…)

Det sier mye (om nivået) at United har scoret ett mål hjemme i Champions League denne sesongen (…) eller at laget før Alexis Sánchez-headingen helt på tampen kun hadde hatt to skudd på mål etter tre timers spill mot et Barcelona-lag som ikke alltid ser ut som om de helt skjønner hvordan de skal forsvare seg.

Spillerbørs Chris Wheeler: De Gea 4,5 – Lindelöf 5,5, Jones 5, Smalling 5, Young 5 – Fred 4,5, McTominay 6, Pogba 5,5 – Lingard 5,5, Rashford 6,5, Martial 4,5

The Independent, Miguel Delaney:

Dette var som på 90-tallet, ja, men 1994 og ikke 1999.

1994 var året da United dro til Camp Nou og tapte 4-0 i en av de mest avslørende europacupkveldene klubben har opplevd. Den viste hvor langt unna det europeiske toppnivået klubben var.

Dette ble bare 3-0, men det føltes enda mer ydmykende.

Det var en kløft (i kvalitet) mellom dem og Barcelona, en kløft mellom alle og Lionel Messi. (…) Selv om Barcelona har noen svakheter som et topplag – for eksempel Liverpool – kan utnytte, så kunne United aldri gjøre det.

De har for mange spillere som ikke er på nivået.

Den store ironien er at Solskjær trolig hadde den rette taktiske ideen, hadde det ikke vært for to hendelser. Det var to grunner til dem. Den ene var en av tidenes beste fotballspillere. Det andre var et par av de verste individuelle feilene du noen gang ser av noen av de verste spillerne United har hatt i nyere historie. David de Gea er åpenbart ikke blant dem, men plutselig ble han også et problem.

Spillerbørsen: De Gea 5 – Lindelöf 6, Smalling 6, Jones 5, Young 4 – McTominay 6, Fred 5, Lingard 6, Pogba 5 – Rashford 6, Martial 6

The Telegraph, Jason Burt:

Det var ingenting som oppsummerte kampen mer enn da Lionel Messi lurte Phil Jones. Ikke bare én, men to ganger før han skapte en sjanse for Barcelona.

Bandasjerte Jones fremstod slik United er blitt – et lag som har forsøkt å dekke over sårene som er påført dem de siste årene for å komme unna sine brutale mangler. Men Jones har akkurat skrevet under på en ny fireårskontrakt. (…)

Kanskje det er slemt å trekke frem Jones da alle kan komme dårlig ut av det i møte med et geni, men han var del av en backrekke hvor fire av fem også spilte da United ble slått ut av Champions League av Basel i 2011. Det er åtte år og mange hundre millioner pund siden.

Sånn kan det rett og slett ikke være.

Samtidig viste kampen også Uniteds dilemma for fremtiden, med tanke på den midtbaneleksjonen Paul Pogba ble gitt av Ivan Rakitic og Arthur.

Pogba spilte en smart pasning til Marcus Rashford i åpningssekundene, men det var det. Resten av Pogbas kamp handlet om somling, balltap og å sparke ut mot Arthur tre ganger. (…) Ole Gunnar Solskjær må bestemme seg for om Pogba er verdt alt bryet. (…) eller om han bør ta pengene hvis de får et ok tilbud.

Manchester Evening News, Samuel Luckhurst:

United-spissene ble utfordret av manageren sin, men mislyktes.

Messi påminnet Rashford om den store forskjellen det er mellom ikke bare lagene men også enkeltspillerne. Det første handlet om Rashford som skjøt i tverrliggeren i det første minuttet. Det andre da Rashford skled da han hadde en mulighet litt senere. Det er ikke rart at United-ledelsen ønsker spillere som kan utgjøre en forskjell i sommer. McTominay slipper heller ikke unna, da han for lett lot ballen spinne vekk fra seg da han kunne kommet alene med Marc-Andre ter Stegen om han kontrollerte den. Fortsatt var vi bare i tredje minutt av kampen.

Disse smellene må imidlertid være det som gjør disse spillerne sterkere, akkurat som det ble for de United-spillerne som overlevde 4-0-tapet samme sted i 1994. (…)

United har imidlertid for å få verdensstjerner, og de spillerne som kanskje kunne argumentert for ar de er verdig en slik status var ikke å se. (…) United må imidlertid se fremover nå i stedet for å gjøre slik Liverpool gjorde i alle år – å snakke om fortiden.

Spillerbørsen: De Gea 2, Jones 4, Smalling 5, Lindelöf 4, Young 1, McTominay 4, Fred 4, Pogba 3, Lingard 4, Martial 4, Rashford 4, Dalot 5

The Guardian, Daniel Taylor:

Dette ble rett og slett for mye for United. Messi mot Jones? (…) Det ble imidlertid en kveld som til syvende og sist kanskje fremskynder prosessen med å bygge et nytt United-forsvar. Men det var først og fremst en kveld for å hylle Messi, for å være glad for at fotballen har ham. (…)

Solskjær kan trøste seg med at dette var en enkeltstående kamp, men samtidig var det en kveld som indikerte at det er langt igjen før United er tilbake på samme nivå som klubbens ambisjoner. Med unntak av de første 10 minuttene så var det stor forskjell på de to lagene.

Spillerbørs (Rob Smyth): De Gea 5, Lindelöf 5, Smalling 6, Jones 7, Young 5 – McTominay 5, Fred 5, Pogba 5, Lingard 4, Rashford 7, Martial 5, Dalot 7, Lukaku 5, Sánchez 6

Powered by Labrador CMS