«Disse feilene må Solskjær luke bort før Leicester-kampen»

Øyvind Eide serverer en grundig analyse av hva som gikk galt i forkant av baklengsmålet mot West Ham, hva han vil se mer av fra United og ikke minst hvordan han tror Leicester og United vil legge opp taktikken før den siste og avgjørende kampen mellom de to lagene på søndag.

Publisert Sist oppdatert

Av: Øyvind Eide
Følg Øyvind Eide på Twitter ved å klikke her.

LES OGSÅ:
Tidligere analyser av Uniteds kamper

Dette var intet fyrverkeri av en fotballkamp. Oppgjøret var preget av det intense kampprogrammet, og det gikk derfor litt for halv maskin for begge lag.

Manchester United spilte seg frem til mange gode posisjoner, men slet med presisjonen i nest siste, og siste trekk før avslutningene.

West Ham sin organisering vekslet mellom 4-4-2 og 4-5-1, der motsatt indreløper i 4-5-1 krysser sone og åpner opp et stort rom bak seg. Det var ofte venstre spiss som hadde rollen både som spiss og indreløper. Mye av grunnen for dette var at han skulle være i nærheten av Pogba.

På bildet over ser vi Fernandes med masse plass i rommet bak den indreløperen som går ut på Pogba.

United kom flere ganger til avslutninger fra, og ble rettvendt i, mellomrom på grunn av denne organiseringen til West Ham.

Bruk av første og andre/tredje bevegelser

Prinsippet med spill på første eller andre bevegelse, handler om hvordan forsvaret er organisert. Som hovedregel ønsker man å spille på den bevegelsen som utnytter rommet, ikke den bevegelsen som skaper rommet.

Her er to situasjoner som jeg ønsker å se mer av fra United.

Her ser vi hvordan West Ham sin organisering skaper trøbbel for dem. En indreløper har vært ute i press, og de har to sentrale midtbanespillere igjen. Da blir Fernandes ledig i mellomrom nok en gang, og dette utgangspunktet er vanskelig for West Ham å håndtere.

Samtidig ser vi en av relasjonene som United har brukt en del i det siste. Williams ser vi har gått inn i banen, mens Rashford blir stående ute. Denne variasjonen i breddespillet liker jeg godt, da Rashford selvsagt er mye bedre 1 mot 1 enn backene til United.

Ball blir spilt til Rashford i siderom, og alle rom i backleddet trues. Williams truer nærmeste rom mellom spillerne, Martial truer mellom stopperne og Fernandes etterfyller Martial sin bevegelse.

Her har jeg tidligere ønsket at det spilles mer på 2. og 3. bevegelse, altså Martial og Fernandes i dette bildet. Men det har ofte blitt spilt på Williams, som er første bevegelsen.

Fernandes kommer alene gjennom, men bommer på nedtaket. Vi fikk ikke så mange av disse situasjonene, men med mer sprut i bena tror jeg vi får mer av slikt i fremtiden.

Relasjonen på venstre gjentar seg i denne situasjonen. Rashford rygger ut i bredden, Williams starter inn i banen når pasningen blir slått fra Matic til Rashford.

Williams starter på et hardt løp inn i banen mellom back og stopper. Samtidig er United godt posisjonert for innlegg i neste fase.

I motsetning til fra forrige situasjon, så er betingelsene bedre for å spille Williams her. Hans løp er perfekt timet, og han får en god pasning fra Rashford.

I feltet så er United godt representert, spesielt med Greenwood alene på 11 meter. Han får til slutt ballen og får fyrt av mot mål.

Flere feil i forkant av 0-1

Frispark blir til straffe. Straffe blir til mål. Pogba rekker hendene til værs og slår ballen unna på frisparket. Det er en klar straffe.

Derimot er situasjonen i forkant av frisparket mer interessant å diskutere slik jeg ser det.

Her gjøres det enkle feil, hvor hver og én av dem hadde ført til noe annet enn frispark imot i den posisjonen.

Her får Greenwood en støttepasning. Greenwood er upresset midt i banen, og virket litt uforbredt på denne pasningen.

Det mest graverende her er riktignok måten støttepasningen blir slått på; knallhardt i knehøyde.

Greenwood får trøbbel og misser på mottaket. West Ham kan kontre fra midt i banen med gode betingelser for vending av spill.

Med en god nok støttepasning hadde United beholdt ballen.

Ingen kontring imot, intet frispark imot, ingen straffe imot.

West Ham kontrer mot United sin høyre side, og nå får United en ny sjanse til å rette opp feilen. Greenwood spiller fortsatt en rolle, men Pogba må ta største delen av feilen som nå skjer. Ballfører spiller denne ballen til spissen og kommer selv på et løp mellom Pogba og Greenwood for å ta imot støttepasning.

Midtbanespillere, Pogba i dette tilfellet, må følge alle støtteløp når de blir overspilt. Altså; i dette tilfellet når ballen spilles til spiss, så har Pogba en av to oppgaver:

1: Om han er nære nok til spissen, kan han gå i press sammen med midtstopper.

2: Markere ut spillere som kan få støttepasning fra spissen. Som vi ser på det forrige bildet, så har Pogba et stort forsprang med tanke på å plukke opp dette løpet.

West Ham får tak i støttepasningen, og spissen blir rettvendt. Nå får United en siste sjans til å rette opp. Lindelöf er 1 mot 1 mot spissen.

Fosu-Mensah mister hodet og kaster seg inn i taklingen og lager frispark. Hans egentlige oppgave var å falle inn og ned bak Lindelöf som sikring. Istedet går han foran og takler.

I tillegg hadde han en spiller på utsiden av seg, noe som hadde ført til at de hadde blitt utspilt om det hadde kommet en pasning ut på kant.

Vi ser også her at United har nok folk til å plukke løp og sikre Lindelöf.

Ved tre anledninger kunne United unngått dette frisparket.

Og ja, Pogba må tåle å få en ball i ansiktet…

Større tempo

De første 15 minuttene av 2. omgang var det mer fart i angrepene til United. I hovedsak dreide det seg om angrep som dette. United fortsatte å finne spillere i mellomrom.

Men når ballen er på vei til spiller i mellomrom, så skjer det noe.

Wan Bissaka har startet sitt løp på utsiden mens ballen er på vei til Fernandes. Løpene var altså i forkant, så det ble både flere og bedre alternativer i slike angrep.

I neste fase er Wan Bissaka i god posisjon, og det ender med et bra innlegg som kunne blitt en god mulighet.

Et nytt eksempel.

Fernandes har nok en gang frigjort seg i mellomrom. Greenwood har startet et løp inn i mellomrom mens ballen er på vei, og er i posisjon om Fernandes vil vende spillet i mellomrom.

Martial er i bevegelse og kan bli slått gjennom på første eller andre berøring.

Vinkelen blir litt for skarp, og den blir brutt av midtstoppern. I dette tilfellet kan det hende det ville vært bedre å spille på andre bevegelsen på utsiden, som var Rashford i dette tilfellet.

Konklusjon

Det begynner å bli et litt «sløvere» lag United har på banen.

Bevegelsene er ikke like distinkte som i starten av denne perioden. Ei heller berøringene og pasningene på motstanders halvdel. Det gjør at spillet blir seigere å se på.

Jeg tenker at dette handler i hovedsak om at det er lite hvile mellom kamper.

Og i noen kamper ser vi at motstandere har mer hvile, og derfor en fordel. Dette gjelder også Leicester, som har hatt tid til å hvile, og gjøre ordentlig forberedelser til en siste kamp de må vinne.

Hvordan kommer Leicester til å gå frem for å vinne siste kamp?

  • De kommer til å presse høyt og lokke United til å spille inn på fot til de to sentrale midtbanespillerne til United.
  • De legger frimerke på Fernandes.
  • De vil holde Rashford feilvendt og tvinge spill i fot på han, så de kan presse han bakover.
  • De vil kontre ut i siderom, både på utsiden av de to sentrale midtbanespillerne og bak backene.

Hva må United gjøre når de bare trenger ett poeng?

De må slå langt bakfra, ikke spille ut fra 5-meteren hver gang. De må spille gjennom og over ledd, ikke på fot. De må ikke gå så høyt med backene, men holde igjen en av de. Eventuelt vurdere tre midtstoppere til denne kampen.

Powered by Labrador CMS