«City er først og fremst bedre enn United på tre ting»

Av: Øyvind Eide
Følg Eide på Twitter her

Hvilken formasjon skulle United gå ut med når laget måtte starte uten Cavani og Ronaldo?

Jeg fikk servert tre ulike alternativer før kampstart.

Det skulle vise seg at valg av formasjon antageligvis ikke hadde spilt særlig rolle i denne kampen. City er og blir et skonummer for stort for United.

United fokuserte på å stenge rom sentralt. Her ønsker City ofte å spille seg gjennom. Derav dette lave og kompakte presset med korte avstander mellom lagdelene.

Men så glipper det allerede etter 4 minutter. Den første feilen i angrepet er at midtbanen til United ligger helt flatt med spilleren i press. Da blir hele midtbanen satt ut av spill med én pasning. Alle med pil må ligge lavere, og lenger over.

Det gjør at City får hele tre spillere som er frie i mellomrom. Dette skal vise seg å bli skjebnesvangert til slutt.

Nå må United rokere laget sitt idet Lindelöf går ut i siderom. Fred må ned og ta plassen, og da kan Maguire ha mer fokus på De Bruyne. I tillegg kan Telles gå ut og markere – selv om Mahrez ligger ledig motsatt, så er spilleren nærmest ball alltid den farligste, og i slike situasjoner må det prioriteres. Sancho er siste spilleren i firkanten som kan bidra, ved å komme ned og markere.

Dette er et eksempel på hva United ønsket seg: å doble mot Citys spiller i midten, og kunne kontre derfra.

I slike situasjoner så kan United kontre med stor kraft, da de også vinner ball sentralt i banen, noe som gjør at de kan velge alle vinkler. Fernandes løper gjennom backleddet, noe som åpner rommet for Elanga.

Her ser vi mottrekket til City: De flyttet spillere ut mot siden, spesielt på sin venstre side. Etter vending da, så var det vrient for United å forsvare seg i siderom.

United greide aldri å få satt ordentlig høyt press, og noe av grunnen ser vi her. Pogba ble alene mot stopperne og keeper, og da må de spille seg fri. Kantspillerne ble liggende på backene sine, og Fernandes tok ut sentral midtbane.

Når City da får gått fri med stopper, så må Fernandes slippe den sentrale midtbanespilleren, som igjen blir ledig. Derfor var det like greit for United å presse lavt.

Pogba og Fernandes

Pogba og Fernandes som spisser er en interessant kombinasjon. De spilte laget sitt frem til mange sjanser, så det var absolutt en fin observasjon å se de to sammen. Her ser vi fra en periode i kampen der Pogba var bevegelig, og blir spilt opp bak backen. Det som er viktig med to slike gode tilretteleggere på banen, er at de andre spillerne har løpskraft og vilje. Det hadde de, slik som Fred og Elanga her.

Elanga stormer frem og får ballen i bakrom fra Pogba.

Fred har blitt med hele veien, og ender opp alene med ballen innenfor sekstenmeteren.

Fernandes var også flink til å finne rom, mellomrom i dette tilfellet. Igjen vises løpsviljen til de andre spillerne, og Fernandes kan velge både vending og direkte i bakrom. Her blir han riktignok felt før han får slått.

Før scoringen ser vi flere eksempler på det samme; Pogba er fri i mellomrom, og de andre spillerne viser løpsvilje.

Fernandes blir med hele veien, og det gjør at City bytter forsvarsspiller i presset. Da får Sancho en forsvarer som er svakere, samtidig som han (forsvarsspilleren) kommer i høy fart, og sliter med å stoppe.

Kombinert med en liten finte fra Sancho, så får han den halve meteren som han trenger for å sette ballen i mål.

Forberedelser, oppmerksomhet og justeringer

Noen ting kan man forberede seg på, noe må man følge med på og reagere når det skjer, og noe må justeres. Her er noen eksempler på alle tre:

Det første eksempelet inneholder alle tre. Mahrez får stå alene utenfor sekstenmeteren på dødball. Et kjent trekk, men som United aksepterer at skjer. Dette skuddet fra Mahrez går over. Det var en advarsel på hva som skulle komme.

12 minutter senere får Mahrez fortsatt stå alene. Denne gangen scorer han. Mulig å forberede seg på? Ja. Mulig å være oppmerksomme, og reagere? Ja. Mulig å justere etter første hendelse? Ja. Stryk på alle tre, på noe som er overkommelig å kunne håndtere.

United forberedte seg bra på å stenge rom sentralt, men utover i den andre omgangen så slet spillerne med å holde «rammen». Her er midtbanen ute og kjører, der flere har gått ut av leddet samtidig.

Da blir det enorme rom som City kunne boltre seg i. City er eksepsjonelt flinke til å utnytte de rommene som motstander gir, slik som her. Dette savner jeg justeringer på fra benken.

Konklusjon

City er per nå overlegne de fleste lag i verden, så også United. De er først og fremst bedre på tre ting slik jeg ser det:

• Identifisere de rommene som skal trues til enhver tid.
• Samtidighet i bevegelser, de truer flere rom i nesten hvert angrep.
• De vinner ballen tilbake svært ofte rett etter at de har tapt den.

Legg til at de gjør alt dette med særdeles stor presisjon, så viser det at det fortsatt er noen hakk opp til de beste i verden for United.

Ja, det er skader og spillere ute, men her hadde nok kampbildet sett slik ut uansett.

Dette er Øyvind Eide: