Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i 10 år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
Mye er blitt sagt om hva som «feiler» United på nåværende tidspunkt. Noen er optimistiske for fremtiden, andre graver seg ned i takt med de dårlige resultatene.
Annonse
Jeg skal ikke ta del i slike debatter, men la bildene tale for seg. Det er noen aspekter ved Uniteds angrepsspill som er blitt gjengangere, og MÅ utvikles for å vinne kamper. Jeg vil ta for meg to forhold:
bruk av mellomrommet
bruk av siderom
Mellomrom
Jeg har tidligere sett på hvordan ulikhetene kan se ut på henholdsvis høyre og venstre side. Det viktigste punktet for meg denne gang er hva som skjer når United får satt opp spillerne sine i gode posisjoner. Men så oppstår det en slags ubesluttsomhet i situasjonen.
Jeg skal eksemplifisere med en typisk situasjon:
En spiller blir spilt opp i mellomrom
det er godt med spillere foran ballfører, og bevegelser på vei gjennom neste ledd
i stedet for å angripe neste ledd med enten føring eller pasning, så spilles det en støttepasning.
Her har altså United oppfylt to av de viktigste punktene for å kunne skape sjanser:
True flere rom samtidig (her truer de rom på utsiden av leddet, i mellomrom for vending, bak backledd og mellom spillere i backleddet)
Bli rettvendt høyt i banen
Annonse
BILDET VISER: Sekunder senere ser vi dessverre resultatet som altfor ofte skjer; en støttepasning. Nå er Newcastle på plass med to ledd igjen, og spillerne til United er nå feilvendt, noe som kun inviterer til spill på fot.
En støttepasning kan være et meget godt angrepsvåpen. Men da må det være spillere som er forberedt på det.
Her leser spillerne situasjonen feil: På første bildet så er det spillere godt posisjonert for å kunne true backledd når Mata er rettvendt. Men i det støttepasningen går, så er alle løpene brukt opp. Derfor blir alle feilvendt, bortsett fra en James som kunne truet gjennom, med Young på utsiden.
Har United det i seg?
Jeg kan bruke et annet eksempel for å vise at de har egenskapene for å kunne utnytte disse fasene bedre.
BILDET VISER: Her spilles Pereira opp som feilvendt. Et middel for å komme rettvendt i mellomrom er ofte å kunne spille til øverste feilvendte spiller, for så å komme etter i støtte. Det krever bevegelse bak ballfører. Igjen ser vi spillere som er klare for vending i mellomrom, truer utsiden av backleddet, mellom spillere i backleddet og vi ser føttene til Young som breddeholder helt øverst.
BILDET VISER: Rashford får støttepasningen, og hadde han vært sidestilt en halv meter til venstre så kunne han spilt den veien. Da hadde United hatt overtall 3v2 motsatt med Young ytterst, James og Mata på vei gjennom. Disse situasjonene er vriene å forsvare seg mot. Og United har en del muligheter fra nettopp dette rommet. Denne gangen går støttepasningen tilbake i det samme rommet som det ble spilt opp til. Dette gjør at de kan angripe videre.
BILDET VISER: Det blir kombinasjonsspill som ender med en offside-posisjonert Mata som spiller McTominay gjennom på mål.
Annonse
Den siste situasjonen er et godt bilde på hvor mye et forsvar kan sprekke opp om det angripende lag kan utnytte situasjonene når de er blitt rettvendt i mellomrom. Men det fordrer at ballfører velger å true fremover i banen når muligheten byr seg.
Siderom
Jeg har tidligere skrevet om hva slags bevegelser som er ønskelig for å få et gjennombrudd fra høyre side. Det er noen ulemper med måten United organiserer seg i angrep på som de ikke helt har funnet ut av.
Dette er situasjoner der United ofte blir statiske, i stedet for å starte løp gjennom backleddet. Da blir også mellomrommet større, noe som gjør det vanskeligere å gå i press for kanten til Newcastle.
Konklusjon
Disse to situasjonene illustrerer deler av Uniteds problem i angrep.
Det er for mange spillere som gjør bevegelsen sin i det ballen blir spilt opp til mellomrom. Dette gir United dårlig tid, da de MÅ angripe rett fra pasning opp til mellomrommet. Det er ikke alltid dette skjer selvfølgelig, da det er en vanskelig øvelse. Jeg savner to elementære ting:
samtidighet
motsatte bevegelser
Så lenge et helt angrepsledd angriper i samme retning, på samme tid, så er de enklere å forsvare seg mot. Jeg tenker at dette er to konkrete punkter jeg ville fokusert på for å løse litt opp i den floken de har kommet inn i.
United har kanskje ikke den kreative spilleren som kan være boksåpner. Da MÅ samhandlingen være det.
