– Dette hadde pågått i flere måneder. Ferguson likte ikke drakta i det hele tatt
– Det var litt mer vitenskap bak det enn «sjefen likte ikke drakta, og det er derfor vi taper», ifølge Gary Neville. Onsdag er det 26 år siden Ferguson beordret draktskifte i pausen. Etter fire og en halv kamp i grått hadde han fått nok.
Innspurten av 1995/96-sesongen var svært spennende.
Newcastle ledet ligaen med tolv poeng i midten av januar, men United tok dem igjen, blant annet etter at Eric Cantona i en rekke jevne kamper gjorde utslaget (inkludert mot nettopp Newcastle), mens Newcastles manager Kevin Keegan lot seg terge av United-manager Alex Ferguson.
United startet kalenderåret 1996 med et tap mot Tottenham, og så to uavgjortkamper, men etter det var Uniteds form rett og slett glimrende. United vant 19 av de siste 21 kampene av sesongen (alle turneringer), og tapte bare én.
Dette ene tapet var et noe spesielt tap også.
Annonse
United møtte Southampton på gamle The Dell (hvil i fred) 13. april 1996, og stilte i sine grå bortedrakter. De draktene hadde ikke akkurat brakt lykke og hell for United, og ei heller mot Southampton. Hjemmelaget ledet 3-0 til pause.
SVAK FØRSTEOMGANG: Ken Monkou og Matthew le Tissier feirer mål for Southampton. Ifølge bildeleverandørens bildebeskrivelse er Nicky Butt på bildet også, men vi har foreløpig ikke lagt merke til ham.
Ferguson mislikte draktene sterkt – ikke fordi han mente de var stygge, men fordi United hadde hentet inn en synsspesialist (Gail Stephenson) fra Liverpool University til å gjøre en del øyeøvelser for spillerne, og hun mente at spillerne brukte lenger tid på å se hverandre når en så medspillere med tilskuere i bakgrunnen. United hadde spilt fire kamper med de grå draktene tidligere uten å vinne, og i pausen mot Southampton fikk Ferguson nok.
– Dette hadde pågått i flere måneder. Han hadde først vraket denne drakten noen måneder tidligere – han likte den ikke i det hele tatt. Synsspesialisten hadde begynt å jobbe med draktleverandørene våre om hvordan en kunne få draktene våre til å skille seg mest mulig ut. Det var litt mer vitenskap bak det enn «sjefen likte ikke drakta, og det er derfor vi taper», sa Gary Neville for noen år siden.
Ryan Giggs vedgikk i boka My Life, My Story at sikten ikke var den beste, og at en av spillerne i pausen klaget på at det var vanskelig å se hverandre. Giggs skrev videre:
– Kanskje hadde sjefen slitt med å identifisere spillerne fra sidelinjen, og han beordret oss til å skifte til de hvite og blå draktene etter pause.
Etter pause reduserte Giggs slik at United i det minste vant andreomgangen, men det var ikke nok til å kunne ta med seg poeng på den lange veien hjem til Manchester.
REDUSERTE: Ryan Giggs scoret andreomgangens eneste mål, men selv etter draktskiftet måtte United dra tomhendte hjem fra Southampton.
De grå draktene har fått en kultstatus, og selv spillerne lo litt av det hele, men United brukte aldri draktene igjen. Fire og en halv kamp var mer enn nok for Ferguson.
– Sjefen syntes ikke det var morsomt, han var dødsalvorlig om temaet, og han hadde vel et poeng. Hvis en dribler, og draktene dine er veldig lyse, så skiller lagkameratene seg ut slik at en knapt trenger å se opp for å kunne finne dem. Men om du må avvente pasningen bare en brøkdel av et sekund fordi det er vanskeligere å identifisere målet, så blir en kanskje unødvendig hindret, skrev Giggs, som likevel også mente at det også kan ha vært litt psykologi i Fergusons frustrasjon da han skyldte tapet på draktene.
Annonse
United slapp ikke inn flere mål den sesongen, og sesongen endte med både ligagull og finaletriumf i FA-cupen mot Liverpool på Wembley.
Denne artikkelen ble også publisert på denne datoen i 2020.
