Siste kamp før tragedien
Ken Morgans var en av spillerne som klarte å ta United til semifinalen i Europacupen. Han forteller at kampen i Beograd ble spilt under vanskelige forhold på en hard og frossen bane. Røde Stjerne klarte 3-3 under kontroversielle omstendigheter, men United vant 5-4 sammenlagt.
– Vi ledet 3-0 ved pause, og hadde full kontroll. Andre omgang var merkelig. Vi spilte i praksis mot tolv mann på grunn av dommeren. Deres første mål var fire, fem meter offside! Deretter falt spissen deres uten en mann i nærheten, og dommeren ga straffe.
Vi ber ham beskrive de siste minuttene og sekundene før smellet som forandret Manchester United Football Club for alltid. 68-åringen retter seg opp i stolen, og lar tankene vandre.
– Ved første take off husker jeg at bremsene ble satt på etter noen hundre meter.
– Vi snudde og returnerte til terminalen. Flyplassen var veldig liten, og flyet sto parkert omtrent 20 meter fra terminalbygningen. Været var elendig, og det snødde tett. Etter et kvarters tid ble vi informert om at feilen var rettet opp. Vi gikk ut og satte oss ned i de samme setene. Jeg satt ved vinduet, og så at vi var ikke langt fra gjerdet i enden av rullebanen da kapteinen fikk stoppet akkurat i tide.
– Dermed igjen tilbake til terminalbygningen, og nå ventet vi enda kortere. Denne gangen valgte noen å sette seg lenger foran, andre flyttet lenger bak. Det jeg husker best fra siste take off var at det var merkelig stille. Frykten hadde meldt seg. Jeg så hvordan snøen drev mot oss. Kapteinen må ha satt på bremsene, for det kom et kraftig smell før flyet skrenset. Jeg så vi traff gjerdet, deretter et øredøvende smell før alt ble svart..
Ken Morgans hadde tredobbelt flaks som ikke omkom. Først overlevde han krasjet, deretter ble han ikke offer for flammenes rov da deler av flyet eksploderte, og til sist frøs han ikke i hjel i februarkulden. Redningsmannskapet hadde for lengst forlatt ulykkesstedet da to tyske journalister, angivelig for å stjele, oppsøkte plassen om kvelden. De ble forstyrret i sitt «arbeid» da de oppdaget en blek, bevisstløs kropp midt blant vrakrester og bagasje.
– Fem timer etter krasjet ble jeg funnet. Det var såpass kaldt at det er ingen som helst tvil om at jeg ville frosset i hjel om jeg ikke hadde blitt funnet den kvelden. Vi ved kortbordet satt akkurat der flykroppen brakk. Hva som skjedde, sies det, er at jeg ble slengt under flyet og ned i bagasjerommet under oss. Der var det at de tyske journalistene drev og rotet rundt da de fant meg.
I tre døgn var Ken Morgans bevisstløs. Da han kom til seg selv ante han ikke at sju av lagkameratene og to av trenerne hadde mistet livet, og at det var kritisk for Johnny Berry, Albert Scanlon, Matt Busby og Duncan Edwards.
Edwards var så skadet at han døde senere.
– Da jeg våknet opp søndagen etter krasjet, så jeg at vi var fem spillere på vårt rom. Jeg trodde automatisk at alle de andre guttene lå i andre rom. Professoren ved sykehuset fortalte så om de som hadde dødd, pluss at tre spillere og manageren lå i etasjen over og kjempet for livet. Nyheten traff meg knallhardt. Det var en grusomt å akseptere noe sånt, sier han lett hoderystende.
