– Det var stein, saks, papir. Taperen skulle kjøpe den styggeste drakta

20 år som ubåtpassasjer

Av: Petter Veland, for united.no

Det sies at det finnes mange veier til Rom, og det stemmer helt sikkert det.

Ved første øyekast på Google Maps kan man komme seg til byen kjørende via både E80, E45 og SR5. Jeg har selv tatt fly dit, og har sett både buss og tog med egne øyne i byen.

På veien til Europa League-finalen måtte Manchester United også en tur innom keisertidens sentrum, og selve uttrykket kan jo brukes til så mangt – eksempelvis måten man tar eller får et favorittlag i fotball.

I finalen skal nemlig Manchester United møte Villarreal, og i den anledningen har jeg blitt spurt om å ”forklare” mitt forhold til den gule ubåten.

LA LIGA-EKSPERT: Petter Veland kjent som både kommentator og ekspert på La Liga, en mann som ser alle kamper fra hver eneste spanske ligarunde.

Fant tippekupongen tidlig

En av de mer tradisjonelle måtene er at favorittlag går i arv.

Det skjedde dog ikke i min familie (jeg ble ikke Manchester City-supporter), men fotballinteresserte var vi. Bevares.

Det var fotball på TV om det gikk en kamp, pappa var fotballtrener på stedet jeg vokste opp, og onkelen min var mitt store idol siden han tross alt hadde spilt for A-laget til Odda.

Tippekupongen ble tidlig en del av vokabularet mitt, og da var veien til engelsk fotball kort.

Jeg husker fortsatt diskusjonene med Svein, Jørn og Finn Bjørnar om vi skulle koste på oss en gardering i Coventry-Bradford eller om det var så ”klink H” som det hevdet.

Kampene i Tippeligaen på søndager klokken 18.00 ble alltid fulgt på radio i slalåmkjøring mellom tunneler på vei hjem fra campingplassen vi tilbrakte stort sett alle helger på.

– Pappa, kan vi kjøre gamleveien, Haugesund holder på å slå Rosenborg?!

denne

– Tilgir dere meg?

Men et favorittlag tok det lang tid før jeg fikk.

Jeg var opptatt av spillere, statistikk, lag, stadioner, drakter, logoer, alt det der som ofte bergtar unge fotballfans.

I Norge vekslet jeg mellom å like Brann (på grunn av med-odding Håkon Opdal), Haugesund (altså, Tor Åge Larsen hadde spilt for dem, liksom) og Odd (jeg er fra Odda – det er det nærmeste industrifruktbygda kommer det høyeste nivået, og hvor morsomt var det forresten ikke da OddA møtte Odd B i 2. divisjon for noen år siden?), før valget gjorde seg selv da jeg signerte for Lyn i 2003.