Slik beskriver Lingard de neste minuttene i et innlegg til The Players Tribune.
– Endelig skulle jeg få noe igjen for all smerten, kjempingen og år etter år langt hjemmefra. Hele familien min var på tribunen, og det var året jeg fylte 22 – akkurat som Sir Alex spådde.
– Dette var øyeblikket. Jeg hadde klart det.
– Så skadet jeg kneet etter 20 minutter.
– Jeg hørte en lyd og skjønte det med en gang. Jeg husker fortsatt broren min etter kampen. Han hadde tårer i øynene. Vi visste alle hva dette betydde. Det var ikke bare skaden, men timingen. Det var alt.
(Saken fortsetter under bildet)
– Jeg kunne ikke gå
Annonse
Kneskaden ga Lingard seks måneder på sidelinja.
– Jeg kunne ikke trene. Ikke gå. Jeg kunne ikke noe. Jeg lå på sofaen og så United på Match of the Day, helt knust. Det var mest sannsynlig den tyngste perioden i livet mitt. Jeg var rett og slett deprimert. Et bunnpunkt, egentlig. Jeg plukket bokstavelig talt ut flere hårstrå i ren frustrasjon.
– Men det var også en periode som ga meg tid til å tenke over livet. Og jeg innså at alt kan forsvinne så raskt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Selv om man jobber hardt og har et talent finnes det ingen garantier i denne bransjen.
– Det bunnpunktet var det som skulle til for at jeg virkelig setter pris på den unike muligheten vi har hver gang vi trekker på oss United-trøya. Fordi det kan faktisk bli borte på noen øyeblikk.
– Det tok 14 måneder før jeg fikk muligheten til å ta på United-drakta igjen. Siden den gang har jeg ikke sluttet å smile.
– Liker du ikke det, sorry. Men jeg kommer ikke til å forandre meg, understreker Jesse Lingard.
Det ble ingen drømmedebut. Og så brutal fotballen er, kunne debuten blitt Lingards eneste kamp i United-trøya. Men slik gikk det heldigvis ikke!
Annonse
PS: Les hele Lingards innlegg her. 26-åringen skriver om akademiet, Sir Alex, Three Lions og mye annet. Anbefales!