På lørdag kan han sette en ny målrekord mot Bournemouth, og franskmannen står med fire mål på tre kamper i Premier League.
For fem sesonger siden delte en da 17 år gammel garderobe med Sergio Romero i Monaco.
Her deler den argentinske sisteskansen sine tanker om hvordan han opplevde den uhyre talentfulle gutten med rosa Nike-sko i det lille fyrstedømmet.
Annonse
– Det er en gutt i Monaco, Anthony Martial. Om en liten stund vil dere alle sammen snakke om han, det er helt sikkert…
Ordene tilhører Sergio Romero, og ble sagt under en middag i 2015 med Ander Herrera, David De Gea og Juan Mata rundt bordet.
Sergio Romero tilbragte 2013/14-sesongen på utlån til Monaco, der han delte garderobe med Martial.
Franskmannen, som i dag er Premier Leagues kanskje heiteste spiller, var på den tiden bare et ungt talent i den franske klubben. Det var fortsatt noe rundt den teknisk begavede spilleren som gjorde at Romero la merke til han.
– Jeg tror han var 17 år på den tiden, men du kunne allerede se at han var en spesiell spiller med klasse og et massivt talent. Du ble helt lamslått av noen av tingene han gjorde på treningsfeltet.
– Du kunne se at han var en ung gutt med ubegrenset potensiale. Han hadde alt. Han ville alltid komme vinnende ut hvis han var alene med keeperen.
– På den tiden i Monaco så ventet han bare på gjennombruddet sitt. Han fikk råd fra alle i klubben. Alle likte han godt. En av spillerne som alltid hjalp Martial, var Eric Abidal. Han hadde mye erfaring, og hjalp Martial mye.
– Martial lærte mye fra alle lagkameratene sine i Monaco. Det er for eksempel vanskelig å ikke lære en del hvis du deler garderobe med en spiss som Falcao. Han er ren kvalitet når det kommer til å få ballen i nettet – noe Martial åpenbart studerte.
Annonse
– På banen så er han en av de beste jeg har sett. Jeg tror den eneste spilleren jeg har sett som kan løpe i den hastigheten med ballen limt til foten, bortsett fra Martial, er Lionel Messi. Han vil aldri miste ballen uansett hvor fort det går, og det er derfor han kan gjøre de tingene han gjør.
– Det som gjør at jeg sammenligner de to, er at de begge har evnen til å «stoppe opp» med ballen, uansett hvor fort det går – og det på sekundet. Messi kan være midt i et vanvittig dribleraid, og så plutselig endrer han tempo, retning eller bare stopper helt opp. Det kan også Martial gjøre uten problemer – han gjør det faktisk støtt og stadig.
– Du kan telle opp spillerne som evner å gjøre det på én hånd, og Martial er blant de.
