– Det ble feil å kreve respekt

Stuart Mathieson mener at José Mourinho nå igjen må vise at han er spesiell.

Publisert Sist oppdatert

Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.

I oktober 2017 avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han blant annet for united.no.

Derfor ble det feil å kreve respekt

Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød

José Mourinho ropte fortsatt om «respekt» da døra til pressekonferanse-rommet på Old Trafford ble lukket etter det overraskende 3-0-tapet mot Tottenham.

United-manageren så rødt, og krevde at de fremmøtte journalistene viste ham respekt.

Mourinho viste til at han hadde vunnet tre Premier League-titler – én mer enn resten av Premier League-managerne samlet hadde.

Akkurat det hadde han rett i.

Men det ble feil å kreve respekt.

Jeg kjenner ikke én eneste av journalistene som ikke beundrer og hyller Mourinhos triumfer i England, Spania, Italia og Portugal. Han har en imponerende CV, og det er også skrevet mye om denne suksessen.

Kritikken nå for tiden handler imidlertid ikke om Mourinhos fortid. Den handler om nåtiden, en nåtid som ikke bare er bra.

United-manageren ser ikke ut til å ha fått med seg det nå som han har gått til krig med journalistene.

Dette blir mye det samme som om jeg leverte en glimrende og eksplosiv artikkel til min avis og mine sjefer. Jeg kan ikke da sette meg ned og slappe av når sjefen spør hva jeg skal levere dagen etter.

Alt handler om den neste saken – eller i fotballen, den neste kampen.

Det var den type profesjonalitet som sikret at United var den supermakten de var under Sir Alex Ferguson. Det handlet om å nyte triumfene i én dag, men så handlet det om å komme seg tilbake på treningsfeltet for å jobbe mot den neste pokalen.

Det handlet om aldri å hvile på laurbærene.

Enhver spiller som ikke fulgte dette mantraet ble fort en ex-Manchester United-spiller for Fergie. Kaldt, ja, strengt, ja, men det var den eneste måten man kunne sikre at man holdt seg på toppen på.

Så – det betyr ingenting nå hva Mourinho og United har gjort tidligere.

Mourinho må også gå i seg selv for å forstå hvorfor kravet om respekt ikke helt treffer.

Bastian Schweinsteiger vant alt for Bayern München og Tyskland før han kom til United, selv om hans beste dager lå bak ham da han ble hentet til United av Louis van Gaal. Mourinho sendte ham raskt på dør da han kom til klubben.

Wayne Rooney var tidenes toppscorer for England og United, og hadde vunnet det meste på Old Trafford, men da spissen, som herjet i ten- og 20-årene ikke helt holdt samme nivå inn i 30-årene så spilte han en stadig mindre rolle for Mourinho før han ble sendt videre til Everton.

Zlatan Ibrahimovic var fantastisk i debutsesongen sin, og kom med en CV full av titler, men etter skaden sin så var han ikke helt seg selv. Da ble han sendt videre til USA.

De valgene handler ikke om manglende respekt for disse spillerne, men det handlet om å erkjenne at deres beste år lå bak dem. Ingenting lever evig.

Så i stedet for å krige med media burde Mourinho nå bruke sjansen han har til å vise at de tar feil, og at hans dager som en «Special One» ikke ligger bak ham.

For å gjøre det så må han begynne med å ta tak i det ene området som har vært hans styrke tidligere – forsvarsspillet.

Fergie gjorde det på slutten av 80-tallet da han erkjente viktigheten av et solid fundament, og Steve Bruce og Gary Pallister ble fundamentet på starten av Uniteds gylne periode. Senere sørget Jaap Stam, Rio Ferdinand og Nemanja Vidic for at tradisjonen ble holdt ved like.

Mourinho har selv arvet, kjøpt eller fått ut det beste fra stoppere som Ricardo Carvalho i Porto og Chelsea, John Terry i Chelsea, Lucio i Inter og Sergio Ramos for Real Madrid. Mourinhos forsvar var nærmest ugjennomtrengelige – og typer som det var avgjørende.

Uniteds nåværende backrekke er imidlertid sårbar.

Det er ingen leder, og Chris Smalling og Phil Jones gir ikke supporterne den trygghetsfølelsen som trengs. Mourinho kjøpte Eric Bailly og Victor Lindelöf, men ingen av de to ser ut til å blande seg inn i Uniteds Hall of Fame-liste på stopperplass.

United-manageren innrømmet også etter mandagens kamp at han ikke vet hva som er hans beste backrekke. Det understreker kanskje også et stort poeng for ham å si det – siden Ed Woodward skal ha nektet å betale det som trengtes for å hente en spiller som Harry Maguire før overgangsvinduet stengte.

Mourinho var ikke fornøyd med at han ikke fikk inn en ny stopper, og han kan alltid peke til manglende overganger i sommer når noen nå snakker om Uniteds forsvar, men samtidig teller det kanskje mot hans vurderinger at han tidligere hadde gått for Bailly og Lindelöf for til sammen 60 millioner pund.

Uansett hva grunnen var, så ser det ut som om mangelen av et stopperkjøp var en fatal feil. Jeg kan selv ikke huske noen gang da United har sett så sårbare ut i starten av en sesong.

Det er ingen bauta bak der som kan rydde unna når stormen kommer – eller sjansene blir misbrukt på motsatt side – som mot Tottenham mandag kveld.

Men om Mourinho skulle klare å løse dette så kan han gjøre krav på all mulig respekt. Da vil han fortsatt være en «Special One».

Så kan bare tiden vise om han klarer det.

Powered by Labrador CMS