City v United i FA-cupen

Åtte ganger tidligere har City og United møttes til nabodueller i FA-cupen. Fem av disse har endt med Rød seier. United.no har bladd seg gjennom historien.

Publisert Sist oppdatert

Heathens mot Ardwick

De to naborivalene møttes til FA-cupstrid første gang for 120 år siden, i 1891/92-sesongen. Den gang var det ingen av de 11.000 tilskuerne på North Road – eller noen andre, for den saks skyld, som hadde hørt snakk om verken United eller City. De 22 spillerne som kjempet seg gjennom de 90 minuttene på hjørnet ved Monsall Road, representerte henholdsvis Newton Heath LYR (Lancashire & Yorkshire Railways Football and Cricket Club) og Ardwick AFC (Association Football Club).

I dette historiske, første skikkelige møtet mellom de to Manchester-klubbene (de hadde tidligere møtt hverandre i lokale turneringer), var gjestene fra Ardwick sjanseløse. Riktignok yppet de seg fra start, og på stillingen 0-0 ble de til og med belønnet med noe som først var blitt innført ved starten av sesongen – straffespark. Heathens-keeper J.F. Slater stengte imidlertid buret og fistet ballen i sikkerhet. Nå ble den samme Slater lurt én gang senere i oppgjøret, men det spilte ingen rolle ettersom lagkameratene hans sørget for fem scoringer på motsatt side av banen.

Cupeventyret endte til slutt i 4. kvalifiserende runde med 4-3-nederlag for Blackpool hjemme på North Road.

Semifinaletap

Neste gang klubbene møttes, under semifinalen i 1926, hadde begge for lengst skiftet navn. Nå var det Manchester United mot Manchester City, og kampen ble denne gang spilt utenbys – på nøytrale Bramall Lane i Sheffield.

United var knappe favoritter, men uten at det hjalp spillerne det minste på veien mot Wembley. Da det gjaldt som mest maktet de nemlig ikke å leve opp til forhåndsstempelet. City vant fullt fortjent 3-0, og dermed ble det de, og ikke United, som ble tildelt gratisbilletter til nasjonalarenaen, Der, foran 91.447 tilskuere, gikk laget hen og tapte 1-0 for en annen av sine naboklubber, denne gang Bolton Wanderers.

På trynet igjen

29 år senere, i 1954/55, vanket det nok et nederlag for rødtrøyene. I det som ble betegnet som «et strålende 4. rundeoppgjør som vil bli husket i mange år», ble purunge Busby Babes et lite nummer for smått mot City på Maine Road. United åpnet friskt nok, og spesielt Johnny Berry skapte mye brudulje for City-forsvaret i åpningssekvensen. Det ble imidlertid ikke scoringer av offensiven, noe et langt mer erfarent City-mannskap snart utnyttet til egen fordel. Kampen ble likevel ikke avgjort før Don Revie (den senere Leeds-manageren) satte inn 2-0 helt på tampen.

Endelig!

15 år senere ble United og City trukket ut mot hverandre igjen. United hadde beseiret Ipswich med 1-0 på bortebane i 3. runde, mens City hadde påført Hull nøyaktig samme skjebne. City kom til Old Tafford som regjerende cupmestre, og var – til tross for bortebane – favoritter til å ta seg videre til 5. runde. De hadde allerede beseiret Bobby Charlton & co. 4-0 i innbyrdes ligaoppgjør på Maine Road, og deretter fulgt opp ved å sende dem ut av Ligacupen..

Tilsvarende resultater skulle imidlertid City bli blå for ved denne anledning. Selv etter en nervøs start, og uten Best, Law og Stiles i oppstillingen, klarte United å reise seg. Etter en halv time ble Charlton hektet i feltet og Willie Morgan satte enkelt inn det påfølgende straffesparket. Dermed øynet hjemmelaget muligheten og skrudde opp tempoet. I en forrykende 20-minuttersperiode etter pause satte Brian Kidd inn ytterligere to scoringer, og City var ferdige.

Cupeventyret endte i semifinalen, hvor Leeds viste seg marginalt sterkest. Etter å ha spilt 0-0 to ganger, tapte United til slutt 1-0 etter to omkamper! Denne sesongen ble det for øvrig foretatt et eksperiment som gikk ut på at de tapende semifinalistene skulle spille mot hverandre om tredjeplass i turneringen. Den vant United 2-0 over Watford på nøytrale Highbury i London.

Whiteside til unnsetning

10. januar 1987 returnerte City til Old Trafford for å gjøre et nytt forsøk på FA-cupen. Samtidig forberedte Alex Ferguson sin første cupkamp siden ankomsten fra Aberdeen halvannen måned tidligere. Selv om ingen av klubbene var i sin beste form, lå alt til rette for et fyrverkeri av et cupoppgjør foran et fullsatt Old Trafford. Det ble det imidlertid ikke. Tvert imot ble det en merkelig tam forestilling, nesten blottet for nerve. City så tross alt ut til å ville mest, men de klarte aldri å overliste United-keeper Chris Turner. Turners City-kollega, Perry Suckling derimot, måtte kapitulere én gang, og det fra Uniteds senterløper, Norman Whiteside (bildet under). Mens alle lagkameratene hans stoppet opp og skrek på straffespark etter felling av Peter Davenport, holdt Big Norm hodet kaldt og sendte ballen i mål. Det viste seg å være mer enn nok til å sende City ut av turneringen. Cupeventyret endte allerede i runden etter, da Coventry, som senere gikk hen og vant hele turneringen, overraskende seiret 1-0 på Old Trafford i en forferdelig dårlig fotballkamp. Men City var i det minste ute…

Saken fortsetter under bildet…

Cantona ordner opp

I februar 1996 tok City på ny den korte turen til Warwick Road. Nå var gatens nordre løp blitt omdøpt til Sir Matt Busby Way, og United var landets desidert mest fryktede motstander. Det kunne ikke en gang Manchester City gjøre noe med. De hadde allerede satt kursen mot nedrykk fra Premier League, og måtte snart innse at de heller ikke var tiltenkt heder og ære i FA-cupen. Vel tok de ledelsen allerede etter tolv minutter ved en viss Uwe Rösler, men fra det øyeblikk Eric Cantona brettet opp kragen og feide inn 1-1 fra straffemerket like før pause, var det realistisk sett ikke håp for de lyseblå. Det ble bekreftet av Lee Sharpe da han satte inn 2-1 tolv minutter før slutt. Cupeventyret tok aldri slutt denne sesongen, for på Wembley ble Liverpool senket med en klassisk Cantona-scoring fire minutter før slutt. Dermed føyde United FA-cuptroféet til et Premier League-trofé som allerede var i hus, og sikret seg dermed «the Double» for andre gang på tre sesonger.

Kampen som inneholdt alt

Ja, det kan trygt sies om FA-cupmøtet mellom United og City i 2003/04. Denne februardagen på Old Trafford ble en minnerik opplevelse, ikke bare for alle tilstedeværende, men for alle som hadde gleden av å følge de tallrike begivenhetene som utspant seg nede på gressteppet. Her ble det nemlig massevis av scoringer – seks i tallet – , straffespark og utvisning. Alt skjedde i dette dramaet – og United vant!

Det skjedde til tross for at laget måtte spille 54 minutter med ti mann. Gary Neville ble nemlig utvist bare to minutter etter at Paul Scholes hadde sendt laget i ledelsen etter 34 minutters spill. Den engelske landslagskapteinen havnet i disputt med Steve McMananman, og så ingen annen utvei enn å skalle til ham. Avgjørelsen ble imidlertid ikke møtt med sympati hos dommer Jeff Winter, og dermed var det plutselig bare én Neville igjen på banen, broder Phil.

Men utvisningen skulle altså ikke få noe å si for utfallet. Anført av kaptein Keane, kjempet de ti gjenværende som løver. Scoringer av Ruud van Nistelrooy og Ronaldo sendte rødtrøyene opp i 3-0-ledelse, før Michael Tarnat reduserte til 3-1. Ruud øket deretter til 4-1, mens Robbie Fowler fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 4-2. Akkuart det hjalp nok ikke på annet enn selvfølelsen.

Cupeventyret endte som forrige gang de to møttes til FA-cupdyst – i finalen, men denne gang på Millennium Stadium i Cardiff. Der ble Millwall senket med to scoringer av Van Nistelrooy og én av Cristiano Ronaldo.

Semifinaletap – igjen

I forrige sesong sto de to naborivalene overfor hverandre for andre gang i semifinalesammenheng. Og som i 1926 gikk det galt for rødtrøyene. Et gjesp av en kamp på Wembley stadion, kunne fort ha tippet motsatt vei, men det ble City som til syvend og sist gikk seirende ut etter scoring av Yaya Touré syv minutter ut i andre omgang. Oppgaven med å slå tilbake ble ikke gjort enklere av at Paul Scholes foretok en av sine beryktede inngripener da han satte knottene i låret på Pablo Zabaleta 20 minutter før slutt.

Sesong

Runde

Arena

Res.

Målscorere

2010/11SemifinaleWembley0-1
2003/045.Old Trafford4-2Van Nistelrooy 2, Ronaldo, Scholes
1995/965.Old Trafford2-1Cantona, Sharpe
1986/873.Old Trafford1-0Whiteside
1969/704.Old Trafford3-0Kidd 2, Morgan
1954/554.Maine Road0-2
1925/26SemifinaleBramall Lane0-3
1891/921. kval.North Road5-1Farman 2, R. Doughty, Edge, Sneddon
Powered by Labrador CMS