Elleve sesonger i United-trøya. Reservelagstrener. Ungdomsstrener. Reservelagsassistent. Og nå akademidirektør. Brian McClair har hatt mange slags verv etter at han ble Fergusons andre signering da han ankom klubben sommeren 1987 (Viv Anderson, som ble presentert samtidig, var den første), og fra 1992 til 1998 var han attpåtil president i den skandinaviske supporterklubben – kanskje hans aller viktigste verv!
Da han forlot Manchester United sommeren 1998 gikk dette vervet til Ryan Giggs.
Når en gammel supporterklubbpresident fyller år fortjener det selvsagt en artikkel. «Choccy» (McClair rimer på «Chocolate Éclair») er en moderne United-helt, og en kultfigur. Skotten spilte 471 kamper for Manchester United, én kamp mer enn George Best, og scoret 127 mål (ett mer enn Solskjær). For United var han med på å vinne fire ligatitler, tre FA-cuptitler, ligacupen, fem Charity Shields, den europeiske supercupen og den europeiske cupvinnercupen. I tillegg vant han både liga og cup for Celtic i Skottland.
Og han var ingen passasjer, som målstatistikken viser. Allerede den første sesongen scoret han 31 mål for klubben, og med 24 ligamål ble han den første siden George Best i 1967/68 som rundet 20 mål i en ligasesong. Dette var hans aller beste sesong, men han fortsatte med å score mål for klubben senere også, selv om han etter hvert oftere og oftere spilte i en dypere rolle. Ferguson visste at han alltid kunne stole på McClair, og i selvbiografien Managing My Life skrev Ferguson at ingen fortjente suksessen på nittitallet mer enn «den gode soldaten Brian McClair».
Annonse
Da United vant Cupvinnercupen i 1991 spilte McClair i en rolle der han ikke bare skulle skape noe offensivt, men også hadde ansvaret med å passe på Ronald Koeman. Den jobben gjorde han godt, og det blir i nevnte Ferguson-selvbiografi skrevet at Ferguson ikke var det minste overrasket over nettopp det.
ENDELIG SUKSESS: Det tok noen år før suksessen kom, og da den kom var det få (om noen) som fortjente den mer.
Han scoret ikke i finalen mot Barcelona, men han scoret i samtlige runder før finalen. Men han hadde da noen finalescoringer han også. Han scoret i den skotske cupfinalen, og mot Chelsea i 1993/94 scoret han det siste målet i Uniteds 4-0-seier. I ligacupfinalen i 1992 scoret «Choccy» kampens eneste mål mot Brian Cloughs Nottingham Forest.
Men noe av det som gjør McClair til en kultfigur, i tillegg til å bli beundret for fotballprestasjonene, er humoren. McClair har alltid en god kommentar, gjerne av det sarkastiske slaget, på lur. Spalten «Choccy’s Diary» i klubbmagasinet Inside United har blitt legendarisk, en spalte der McClair forteller historier fra innsiden av Manchester United. Ikke noe for tabloidavisene, men ofte veldig underholdende.
Et eksempel er en historie fra høsten 2008, da McClair fortalte om en ny keepertrener i klubben (det er all grunn til å anta at det er snakk om Eric Steele, som ble tilsatt noen måneder før dette ble publisert) som slet veldig med navn. Les om det, og noen andre utdrag fra dagboka til McClair, på ManUtd.comHER. Ellers anbefales også dette (ekstern link) intervjuet.
Ferguson fortalte tidligere i år om en gang han i garderoben hadde sagt «dette er sannsynligvis min tusende team talk», for da så McClair sitt snitt til å si «Ja, og jeg har sovet meg gjennom halvparten av dem!».
McClair var mannen som sentret til David Beckham da Becks scoret fra midtbanen mot Wimbledon på Selhurst Park, og ved en senere anledning kommenterte McClair tørt at Beckham «ikke kunne unngå å score etter den pasningen». Et lignende eksempel kom etter cupfinalen mot Chelsea i 1994. McClair startet på benken, men han og Lee Sharpe kom innpå mot slutten på stillingen 3-0 til United. Etter litt hjelp fra Paul Ince kunne «Choccy» putte 4-0, og i intervjuet etter kamp påstod McClair at byttene hadde endret kampen etter at United hadde slitt!
Se intervjuet under (McClair-delen starter etter 1.13):
