Den siste uka har jeg sett to kamper fra direktørlosjen. Først i Brighton, og så på Old Trafford, i anledning Youth Cup-finalen. Dette er hvordan disse dagene gikk for seg.
La oss starte med den gode dagen vi hadde på Old Trafford onsdag kveld.
Der ble jeg oppvartet i det berømte styrerommet bakerst i direktørlosjen. Jeg hadde aldri vært der før, og jeg må få sagt at samlingen av historiske United-gjenstander som pryder eikeveggene der inne er helt fantastisk.
Høytstående folk i United-hierarkiet sirkulerte, og både tidligere og nåværende spillere minglet mens de ventet på at lagene skulle entre banen.
Selve styrerommet er et privat rom bakerst i losjen, mens Sir Alex Ferguson, David Gill, Mike Edelsen og andre fremtredende figurer slo i hjel tiden ute i selve losjen.
Førstelagsspillere som Bruno Fernandes, David de Gea, Phil Jones og Lee Grant var alle i styrerommet sammen med oss, mens Harry Maguire tok imot andre gjester på utsiden. Luke Shaw hadde planer om å komme, men følte seg ikke helt frisk.
Annonse
Michael Carrick, Ryan Giggs, Nicky Butt, Dwight Yorke, Tony Coton og Darren Fletcher – som fortsatt er ansatt i klubben – var blant de tidligere spillerne som var på plass.
Ute på tribunen satt jeg rett foran Álvaro Fernández, den unge backen vår, som satt sammen med familien sin. Der satt også familien til Alejandro Garnacho, med både foreldre og besteforeldre på plass, alle tydelig emosjonelle.
SÅ BARNEBARNET AVGJØRE: Besteforeldrene til Alejandro Garnacho fikk se barnebarnet avgjøre Youth Cup-finalen med sine to scoringer på tampen av oppgjøret. Foto: Oli Winton.
Da dommeren blåste av kampen, klatret Álvaro ned og løp ut på banen for å feire sammen med lagkameratene.
Kvelden i seg selv var i bunn og grunn ganske emosjonell. Det skyldes nok både at klubben er i desperat nød etter gode nyheter, de genuine og rå følelsene ungguttene ute på banen opplevde, og det enorme tilskuerhavet som hadde møtt opp.
Aller mest stolt følte jeg meg imidlertid på vegne av John Murtough.
Han har mye press på sine skuldre om dagen, men det er han som har bygget teamet rundt dette akademilaget, og det er også han som har hentet mange av spillerne til klubben. I 24 viktige timer var det også han som hadde ansvar for denne store anledningen, før han fløy til Amsterdam for å møte den nye manageren tidlig dagen etter.
Noen dager tidligere hadde en kontakt i Brighton invitert meg til direktørlosjen der nede. Dette var bare andre gang jeg hadde opplevd en bortekamp på denne måten, og det ga meg en interessant innsikt inn i hvordan ting fungerer utenfor bortetribunen.
Premier League krever at det skal være et styrerom og en direktørlosje på klubbenes stadioner, og at begge skal ha seter sammen på VIP-tribunen.
Jeg ble vist inn i direktørlosjen, et nydelig rom, med tilhørende sitteplasser midt på hovedtribunen. Jeg møtte på United-direktørene i lobbyen, og de fleste av dem ble henvist til styrerommet, med mer formell servering.
DRØMMEPLASSER: Dette er utsikten Oli Winton hadde fra direktørlosjen på Falmer da United tapte mot Brighton forrige helg. Foto: Oli Winton.
Som du sikkert kan se for deg på et såpass moderne stadion, var servicen, maten og gjestfriheten utmerket. Det ble heller ikke verre av at mange av gjestene var United-fans.
Da vi fant plassene våre, ble jeg nesten satt ut over hvor imponerende de var sammenliknet med Old Trafford. Det var store, myke lenestoler, noen av dem med individuelle skjermer, og fantastisk utsikt.
Jeg hadde plass rett ved siden av David Weir, Brightons tekniske direktør, og på tvers av midtgangen satt Brighton-eier Tony Bloom. United-delegasjonen, med blant andre Richard Arnold, John Murtough, Bryan Robson, Albert Morgan og Mike Phelan, satt rett foran meg.
Etter min mening klarte hjemmelagets representanter å feire at United ble revet til fillebiter på en måte som fortsatt var respektfull overfor sine gjester. Uniteds representanter satt i all hovedsak stille og i taushet, noe de dessverre har blitt vant til å gjøre denne sesongen.
NY YDMYKELSE: Bortekampen mot Brighton ble enda et bunnpunkt for United denne sesongen. De rødkledde slapp inn fire for sjette gang denne sesongen.
Å då oppleve en bortekamp fra direktørlosjen var veldig interessant, men Uniteds skrekkelig dårlige prestasjon gjorde det hele til en veldig kontrastfylt dag.
Supporterne i borteseksjonen ga klart og tydelig uttrykk for sinne og frustrasjon, men jeg følte ikke at jeg kunne være altfor høylytt fra plassen min.
Alt i alt ble det en minneverdig uke, med interessante samtaler med flere høytstående United-personer. Men uansett hvor fantastisk Youth Cup-trofeet er, er det bare en midlertidig distraksjon fra at United denne sesongen har slitt med å i det hele tatt klore seg til Europa League.
Det er ikke der vi skal være.
Om Oli Winton
Oli Winton skriver innlegg for united.no. Han er komitémedlem i MUST, den uavhengige Manchester United Supporters’ Trust, og er også én av sju United-supportere i det nyutnevnte rådigvende supporterstyret i United. Han reiser til de fleste hjemme- og bortekamper og har en sivil jobb som politisk konsulent. Han har kjennskap til mye av det som foregår i United, og vil i denne spalten spesielt skrive om supporter-/klubb-relasjon og billettspørsmål, og da selvsagt sett fra engelsk side.
