Kjempet for livet i 15 dager…

Men på denne dagen i 1958 tapte Duncan Edwards sin tøffeste kamp.

Giganten Duncan Edwards var den siste av de åtte United-spillerne som mistet livet i flyulykken 1958.Mens de øvrige syv alle døde 6. februar 1958, kjempet 21-åringen fra Dudley mot døden i femten dager. Det var dager hvor det svingte fra håp til desperasjon. Men skadene var omfattende. Stygt beinbrudd, komplisert hoftebrudd, flere ribbeinsbrudd, men det verste var brystskadene som gjorde at den ene nyren ikke fungerte. Legene tvilte allerede i starten på om Edwards ville kunne spille fotball igjen – hvis de klarte å redde livet.

Slik var utviklingen:

7. februar: Fortsatt kritisk, men noe bedre.

8. februar: Enda mer bedring, men er ikke utenfor livsfare.

9. februar: Ingen særlig endringer. Fortsatt meget syk.

10. februar: En god del bedre. Våknet av koma og har gjenkjent og snakket med folk. Spiste litt suppe.

11. februar: Plutselig mye verre. Edwards har seks ganger så mye nitrogen i blodet enn det som er normalt.

12. februar: Duncan Edwards er i akutt fare! En kunstig nyre blir fraktet med hasteekspress fra Freiburg, drøyt 30 mil unna, til sykehuset i München. Den kunstige nyren reduserer nitrogenet i blodet. Foreldrene tar 17.15-flyet til München i håp å rekke fram i tide.

KUNNE BLITT DEN STØRSTE: Duncan Edwards døde 15 dager etter den tragiske München-ulykken. Sir Bobby Charlton har beskrevet Edwards som den beste spilleren han noen gang spilte med.

13. februar: Våkner opp og spør hvor han er. Legene øyner likevel håp.

14. februar: Igjen mye verre. Nitrogennivået i blodet er nå fire ganger høyere enn normalt. Bevisstløs for det meste av tiden.

15. februar: Edwards mister mye blod, og München-politiet kjører med sirener rundt til blodgivere for om mulig å redde spillerens liv. Legene kommenterer at Duncan Edwads har en usedvanlig sterk vilje til å overleve.

16. februar: Legene er forundret og imponert. Edwards er ved bevissthet igjen.

17. februar: Det er tegn til at hans skadde nyre begynner å fungere igjen. Oppløftende, men legene advarer mot å være for optimistisk.

18. februar: En rolig natt. Duncan Edwards brukte den kunstige nyren for tredje gang.

19. februar: Dårlige nyheter. Edwards er igjen verre. Den kunstige nyren tapper krefter.

20. februar: Legene rapporterer om en ørliten bedring, men det er fortsatt veldig kritisk.

21. februar: Sovner inn klokken 02.15. Foreldrene og forloveden Molly blir vekket på sitt hotell og gitt den tunge beskjeden.

BusbyBabes

HELT TIL VENSTRE: Duncan Edwards, før det som dessverre ble hans siste kamp for United.

Mannen med løvehertet. Den store kjempen måtte til slutt gi tapt, og tok plass på Himmelens lag med Roger Byrne, Geoff Bent, Mark Jones, David Pegg, Tommy Taylor, Eddie Colman og Liam Whelan.

Begravelsen i Dudley fant sted 26. februar. Fem tusen mennesker møtte opp på den kalde februardagen i den vesle landsbyen for å ta et siste farvel. Et hav av blomster og mellom 250 og 300 kranser ble lagt ned.

Duncan Edwards – etter manges mening den beste spilleren på hele det fantastiske «Busby Babes».

Les også: Bjarte Valens kommentar: Ville han blitt tidenes største?

Kilde for datorapport: «Duncan Edwards – the full report». Denne saken ble først publisert på United.no i februar 2011.