25 år siden det første trofeet

FA-cupfinalen mellom Crystal Palace og Manchester United endte 3-3 etter ekstraomganger, etter en høydramatisk kamp der dårlig keeperspill kom i sentrum. Vanlig praksis den gang var da at det ble omkamp, og ikke at lagene skulle ut i straffesparkkonkurranse.

United-målvakt Jim Leighton hadde slitt den våren, og Ferguson hadde luftet tanken om å vrake ham allerede før FA-cupsemifinalen, men hadde da blitt overtalt av assistent Archie Knox til å ikke gjøre det. Men etter 3-3-kampen på Wembley bestemte Ferguson seg: Leighton så ut som en slagen mann, og nå var det tid for en annen løsning.

United hadde lånt inn Les Sealey fra Luton (som på den tiden også var i toppdivisjonen, og havnet noen få poeng bak United), og Sealey var en selvsikker kar. Som Ferguson skrev i Managing My Life:

– Les var «cocky», og tidvis direkte arrogant, så jeg så ikke for meg at nervene skulle ta ham på Wembley. Var han en bedre målvakt enn Jim? Nei, men han trodde han var det, og det kan noen ganger være like viktig i en cupfinale.

Dermed ble det Sealey fra start i omkampen, spilt 17. mai 1990, og han holdt nullen. Da var det mer overraskende hvem som endte opp med å score seiersmålet: Lee Martin, vanligvis nokså ufarlig fremfor mål, kom på et godt løp, og pasningen kom fra Neil Webb. Martin tok ballen ned på brytet, og fikk en slags kontroll på den, og banket ballen i nettaket. Målet til det lokale akademiproduktet ble kampens eneste, og endelig vant Ferguson en tittel.

Det trengte skotten, for han hadde vært under hardt press. Nå var United i ferd med å bli et vinnerlag.

Lee Martin har via SMS informert Supporterklubben om at han og andre fra finalelaget i dag samlet seg på Old Trafford for å ha en liten feiring av 25-årsjubileumet som en del av oppladningen til United-Arsenal.

Høydepunkter fra omkampen: