Taktisk analyse: «Ten Hag gjorde en taktisk bommert»

Av: Øyvind Eide

Starten av kampen ga lovnad om flere mål fra både United og Rasmus Højlund.

Men en taktisk bommert fra Ten Hag ble skjebnesvanger, og snudde kampbildet.

Positiv Højlund

Vi kommer til å bruke masse tid på Højlund framover.

Men la oss begynne med å se hvordan han håndterer innlegg: Se hvor tydelig han legger seg i 45-graders vinkel BAK midtstopper.

Dette er blindside for motspiller. Det heter blindside, fordi han ikke kan se både ball og motspiller samtidig. Nå må midtstopper velge, enten se ball eller Højlund.

Sekundet senere rykker Højlund. Og han gjør det med perfekt timing. Og hva er perfekt timing? Det er øyeblikket når motspiller ser på ball, og ikke greier å reagere på rykket.

Legg merke til hvordan Højlund løper på tærne, (om du greier å se), mens midtstopper løper med hele foten i bakken. Dette gjør at Højlund får større kraft i løpssteget. Altså, det går raskere. Midtstopper løper på hælen, fordi han blir tatt når han ikke ser rykket. I tillegg får Højlund armen foran motspiller, som gjør at han nå vil komme seg foran.

Dette er en situasjon der motspiller er utspilt. Her er det liten sjans for forsvarere å stoppe en målsjanse. Højlund rekker dessverre ikke å komme ordentlig på ballen.

Det samme skjer på den annullerte scoringen til Højlund: Han ligger 45 grader bak forsvarer. Klar til å rykke frem.

Denne gangen rykker Højlund først frem, får forsvarer frem i banen mot ball, så rykker han bak igjen. Dermed ender han opp umarkert på fem meter. Her scorer han.

Disse bildene viser at United har fått en spiss de kan slå mange innlegg på. Det bør prege angrepsspillet i deler av kamper, og særlig mot lag som ligger veldig lavt.

Defensivt valg med konsekvenser

Jeg liker Ten Hags evne til å velge taktiske virkemidler i enkeltkamper. I denne kampen valgte han å spille i diamant. Det vil si en midtbanetreer, med Fernandes bak to spisser. Dette for å møte den smale frispillingsfasen til Brighton.

Det ble store innrømmelser til markering, og ofte fikk United presset Brighton bakover.

Men når man spiller diamant, så er man veldig sårbar i siderom. Og det fikk United smake på også. Særlig blir arbeidsdeling mellom indreløper og back en problemstilling.

Slik som på dette bildet, i forkant av 0-1.

Både Reguilon og Eriksen er på halvdistanse. Eriksen burde gå på, og Reguilon burde holdt seg i leddet. Nå åpnes det rom, mot en ballfører som ikke har press.

Dermed greier Brighton å kombinere seg gjennom United sitt forsvar. Legg merke til Casemiro som nå er i press på Welbeck. Han slipper Welbeck, som senere i angrepet scorer.

United blir strukket sideveis, og sliter med å dekke riktig rom. Casemiro er ikke på plass, og når legget kommer, står Welbeck alene.

Litt senere ser vi litt av det samme. Dalot er på vei ut i press i siderom. Han går såpass langt ut, at han åpner rom bak seg.

Denne gang så spiller Brighton i rommet bak Dalot.

Og det oppstår nok en vanskelig situasjon.

På 0-2 blir siderom nok en gang en utfordring. Denne gang ved vending av spill. Det er store rom motsatt, og disse er ofte større når lag spiller med en smal diamant på midten.

Dalot rekker aldri å skyve tett oppi, og Brighton får rettvende seg med ball og etablere spill.

United kommer på etterskudd, i tillegg til å være usedvanlig passive, så er det alt Brighton trenger for å skape målsjanse.

Forsvar i siderom ble en utfordring også på 0-3. Lindelöf forsterker denne utfordringen ved å gå tidlig frem i banen. Og dermed må de tre andre i backleddet konsentrere inn bak. Da åpnes siderom ytterligere.

Det er rene E6 på siden for Brighton.

Etter hvert ender det med at de kommer seg relativt upresset inn i 16-meteren og kan plassere inn 0-3.

Konklusjon

Første gang Højlund starter en kamp for United blir overskygget av en blemme av et taktisk grep fra Ten Hag.

Kanskje ikke så mye det overordnet grepet med å forsvare smalt mot frispillingen til Brighton, men mer at han ikke har forberedt laget bedre på hva som skjer når ballen spilles i siderom.

Det er særlig to ting som må besvares i slike situasjoner:

1. Hvem skal støte i ballfører?
2. Når skal presset starte?

Det å spille så smalt i forsvar gir en kjempeutfordring i siderom. Den må løses. Her var det åpenbart at bare første del av presset var tydeliggjort. De neste fasene hadde de ikke jobbet godt nok med. Det var skuffende.

Laget så ellers ganske friskt ut, spesielt i starten. Og burde ha ledet før Brighton kommer inn i kampen. Men slik er fotball: Man må score når man har flyten.

Ten Hags taktiske grep fikk et slag for baugen. Det betyr ikke at vi skal miste troen på han. Om han skal mestre taktiske utfordringer mot andre lag i fremtiden, så må det være rom for å prøve og feile med noen grep.

Men… og det er et stort men, sideromsutfordringen i denne kampen var såpass åpenbar, at den burde vært håndtert bedre.