Norske Alexander har spilt for United, møtt Will Smith og blitt gjenkjent av Tom Cruise

Hvis du følger med i det norske mediebildet vil du kanskje allerede kjenne til den norske United-supporteren Alexander S. Jensen - for hvor mange United-supportere har egentlig både spilt for United, men også møtt både Will Smith og Tom Cruise?

Skal vi tippe – kanskje bare David Beckham – og Alexander.

Hvor skal vi begynne, Alexander?

–Det må være med at jeg har vært veldig heldig.

Det er jeg enig i, men ok, Tom Cruise, da - hvordan møtte du ham?

– Det var da de spilte inn Mission Impossible 7. Jeg er selv glad i naturen, og tenkte å kjøre opp Trollstigen og se meg rundt i Åndalsnes. Jeg visste også at han da var i Norge, og da jeg kom til et veiskille der oppe så ble spørsmålet: Skal jeg ta til venstre eller høyre. Jeg valgte høyre, og vips så kom jeg inn på plassen der filmteamet var.

Likevel er det vel ikke bare å tusle over til Tom Cruise?

– Nei, jeg gikk bort til en livvakt der, og skrev på telefonen min at jeg ville treffe Tom Cruise og lære ham å si navnet sitt på tegnspråk.

– Livvakten hadde nok ikke fått akkurat dette spørsmålet før, så han gikk derfor over til Tom for å spørre. Plutselig kom han så mot meg.

Hvordan reagerte du, da?

– (ler) Jeg holdt på å svime av.

Og han?

– På grunn av smittefare den gangen så hadde han på seg maske, men jeg kunne se at han smilte under masken. 

Hva skjedde så?

– Jeg skrev nok en gang på telefonen om han ville lære seg navnet sitt på tegnspråk. Det ville han også, men han hadde ikke tid akkurat da, på grunn av innspillingen av en scene. 

– «Kan du vente her», skrev han derfor på telefonen min. 

– Jeg venter, svarte jeg.

Dette høres jo helt surrealistisk ut - med en av verdens største filmstjerner?

– Ja, Herregud, tenkte jeg. Tom Cruise ba meg vente. Det var helt uvirkelig.

– Samtidig hadde jeg sovet i bilen den natten, så jeg var kledd i joggebukse og ikke akkurat kledd for å møte en stjerne, så da kom livvakten bort og lurte på om jeg hadde noen andre klær med meg. 

– Takk og lov for at jeg hadde skift i bilen.

Hvor lenge ventet du på at filmingen skulle bli ferdig?

– Seks timer.

Seks timer???

– Ja, men etterpå var vi sammen i nesten 20 minutter, og livvakten og en journalist fra Åndalsnes Avis tok bilder.

– Da jeg satte meg i bilen etterpå måtte jeg faktisk se gjennom bildene bare for å dobbeltsjekke at det var sant.

Wow. Men du har møtt ham flere ganger, har du ikke?

– Ja, i Mexico av alle ting. Han skulle promotere «Top Gun: Maverick» der, og meg, lille meg fra Norge, fikk plass ved siden av den røde løperen, noe som egentlig var umulig om du ikke hadde tusenlappene klare.

Men du måtte fortsatt få kontakt med ham ...

– Ja, men da kom Tom over til meg og sa: «I remember you. You are from Norway.»

Det må ha vært rått ...

– Jeg var så stolt og glad at hele kroppen min skalv.

– Men det stopper faktisk ikke der.

– Ok ...?

– Jeg har faktisk fått tilgang til den private Instagram-kontoen hans også, da jeg lovet å ikke misbruke den.

– Og da jeg i jula 2024 sendte en videohilsen med moren min og hennes familie fikk jeg også svar.

– Det var stort.

Hvor er Will Smith opp i dette?

– Han holdt nylig konsert i Drammen, og jeg tenkte at han også ville lære navnet sitt på tegnspråk. Jeg tok også med en bok jeg laget med alle bildene av meg og Tom, og han tok seg også tid til meg - i 15 minutter, faktisk.

Jeg er vant til at man normalt får maksimalt 15 sekunder med fotballstjerner – hvis de i det hele tatt gidder å bruke tid på deg. Dette er ganske vilt!

– Ja, det var helt utrolig, og det var derfor jeg sa at jeg har vært heldig. Tenk at Will Smith nå også har boka mi. 

– Da han så at jeg hadde truffet Tom Cruise så sperret han faktisk selv opp øynene og sa «Wow!»

Hemmeligheten din virker å være å lære dem å si navnet sitt selv på tegnspråk?

– Ja, jeg elsker å gjøre det.

– Målet nå er å få treffe Jim Carrey og andre store stjerner for å gjøre det samme. 

– For meg er det også en mulighet til å få døve mer opp og frem, på flere måter, i filmbransjen.

Ja, for jeg har skjønt at du er skuespiller selv?

– Ja, mitt store forbilde i Norge er Calle Hellevang-Larsen, som er utrolig visuell og morsom. I hans nye komiserie, som kommer på NRK, er jeg for første gang med som statist.

Hvordan var det?

– Utrolig gøy! Det ga ordentlig mersmak, og jeg er nå registrert i statistarkiver for å se om det er flere som vil bruke meg. 

– Jeg har også vært skuespiller og spilt hovedrollen i døveteateret Eureka.

Så drømmen er å få oppleve enda mer i filmbransjen?

– Ja. Tenk om jeg hadde klart å få en rolle som statist i en av filmene til store stjerner eller forbilder. 

– Eller enda bedre – moren min skriver på en thrillertriologi hvor en døv privatetterforsker med spesialitet på atferd og kroppsspråk er sentral. Tenk om hun fikk antatt de bøkene, og jeg fikk rollen som den døve etterforskeren. Med Tom, Jim og Will som kolleger.

Haha. En nydelig drøm!

– Ja, man må jo drømme stort. Drømmer kan bli virkelige.

Angående det å drømme. Du har jo spilt for United, har du ikke?

– Ja, jeg har spilt for døvelag i flere ulike land.

Fortell!

– Jeg spilte først for Örebro i 2010/11-sesongen. Deretter ble det prøvespill i Derby, og det var etter det prøvespillet at jeg fikk kontakt med United. Etter United så spilte jeg for POK Athens, og der hadde jeg både scoring og målgivende da vi vant den greske cupen.

– Jeg spilte også for engelske Charlton i et par måneder, og fikk også Champions League-kamper i 2019.

Men United - seriøst - det må jo være helt utrolig å få spille for dem?

– Magisk! Det er ikke noe annet som kan beskrive at vi trente på den ene siden av banen og så herrelaget rett ved siden av.

Men hvordan skjedde det egentlig?

– Alle var ikke døve der. Vi var hørselhemmet på ulike nivåer. Jeg var der først på prøvespill. Så ville de signere meg for to år, men jeg tok ett år først. 

– Nivået var tøft, det var flere som spilte for døvelandslaget så konkurransen var tøff, men det var likevel en drøm å spille for favorittklubben sin og å være tillnyttet United.

Hvordan ble du United-supporter?

– Jeg var vel seks-sju år gammel. Vi hadde en videospiller, og tok opp fotballkamper på VHS. Så spilte jeg båndene av om og om igjen, og prøvde ut triksene på banen.

Tror du på fremgang for herrelaget denne sesongen?

– Jeg håper jo det, at vi skal kjempe om 3.-5. plass i stedet for å havne midt på tabellen. Det er imidlertid ikke lett, og med ny trener så tar ting tid. Det handler jo om kjemi, og det å bli trygge sammen, noe som kan ta lang tid å bygge opp. 

– Kanskje United kan være tilbake på toppen om noen år, men dette er åpenbart en tøff tid for klubben, sier Alexander til united.no.