Martins magiske medisin

Martin Ho var assistenttrener for Manchester Uniteds kvinnelag under både Casey Stoney og Marc Skinner. Sommeren 2023 bestemte 33-åringen fra Liverpool seg for å stå på egne bein.

Det har gått særdeles bra.  

Ho var nær ved å få en perfekt avskjed med Manchester Uniteds kvinnelag, men Chelsea knep ligagullet foran nesen på United og vant knepent en jevnspilt FA-cupfinale. 

Samtidig som manager Marc Skinner og klubben planla hvordan en skulle slå tilbake, var Ho klar for å legge egne planer. 

– Hater fremdeles å se United tape

Allerede dagen etter at kontrakten hans med Manchester United gikk ut satt Martin Ho seg ned for å snakke med Brann. 

To dager etter var han på plass i Bergen for å ta fatt på en utfordring han ikke kunne si nei til. 

– Du vet, det hender fremdeles at jeg skriker til TV-en når jeg ser United spille. Særlig om det går dårlig. Jeg hater å se dem tape. Det gjør fremdeles vondt, selv om jeg ikke lenger er der. Det gjør vondt fordi det er så mange spillere, personer i støtteapparatet og fantastiske fans jeg knyttet tette bånd til og har stor respekt for, forklarer Martin Ho til united.no. 

Som assistenttrener for Uniteds kvinnelag under både Casey Stoney og Marc Skinner var Ho en særdeles viktig brikke for å føre Uniteds kvinnelag til toppen av engelsk fotball. 

Nå er ikke lenger Ho bare en viktig brikke under andre ledere. 

Han har selv blitt sjef og han elsker det. 

Først og fremst fordi det gir ham nye utfordringer hver eneste dag. Ho kunne blitt værende i United. Han kunne valgt mellom flere klubber, både i inn- og utland, men det var noe med Brann og Bergen som var så forlokkende at han bestemte seg i ekspressfart. 

– Lidenskapen og ambisjonene, smiler han.

– Det var musikk i mine ører.

– Ser mange likheter

2023 ga mange oppturer for Sportsklubben Brann, både på kvinne- og herresiden. 

På tampen av et år som ga herrene et forsinket NM-gull og kvinnene en historisk Champions League-plass, er det forståelig at fotballblodet bruser i byen mellom de syv fjell. 

Martin Ho ledet Brann-kvinnene, med den tidligere United-keeperen Aurora Mikalsen mellom stengene, til avansement fra Champions League-gruppen. Nå venter stormakten Barcelona i kvartfinalen og i slutten av januar forlenget 33-åringen kontrakten sin med Brann ut 2026. 

Martin Ho kommer ruslende i en oransje t-skjorte og smiler bredt. Den tidligere United-treneren brukte ikke lang tid på å finne seg tilrette både i Bergen og Brann.

– Det var to ting jeg ble fortalt før jeg kom hit. Det ene var at regnet ville følge meg fra Manchester til Bergen, begynner Martin Ho med et smil mens han tittet ut på den umiskjennelige Bergensnedbøren som simpelthen nekter å ta et avbrekk.

– Regnet lever jeg fint med, forsikrer Ho lattermildt. 

Om været har vært forutsigbart fuktig i byen mellom de syv fjell, har til gjengjeld det første halvåret som Brann-trener vært en eneste lang solskinnshistorie. 

Etter at Ho overtok et Brann-lag i trøbbel, ble rødtrøyene det mestscorende og nest beste laget i Toppserien. I tillegg skrev Brann historie ved å ta seg til gruppespillet i Champions League, der laget imponerte stort ved å spille uavgjort mot lokomotivet i europeisk kvinnefotball de siste ti årene, Lyon. 

I slutten av januar kvalifiserte Brann seg også for kvartfinalen i Champions League. 

– Det andre, fortsetter han med en litt mer alvorlig mine. 

– Jeg ble fortalt om lidenskapen man finner i denne byen. Ambisjonene til Brann, tankene, visjonene og planene klubben hadde. Det var match umiddelbart. Det er mange forskjeller mellom Manchester United og Brann, men det er enda flere likheter. Ønsket om å ha et klart DNA , et mål om å utvikle egne spillere og gi dem en karrierevei frem til førstelaget er noe både Brann og jeg brenner for, forklarer Ho. 

 Det ligger ikke i jobbeskrivelsen hans, men det er likevel passende når Brann-treneren snakker med et pyroteknisk vokabular gjennom mesteparten av intervjuet. «Brennende ønsker», «flammende engasjement» og ikke minst:

 «Brann put a fire in my stomach».

Ryktene om Hos kvaliteter spredte seg som ild i tørt gress og det er ikke rart Brann-ledelsen var i fyr og flamme da de sikret seg Martin Hos underskrift i sommer. 

Selv var Ho veldig spent på hva den første hovedtrenerjobben ville by på. At han valgte å dra til utlandet for å stå på egne bein, var imidlertid alt annet enn tilfeldig.

– Jeg ville ut av komfortsonen

– Agenten min Meg (Megan Brakes, red.anm.) hadde gjort en strålende jobb med å kartlegge Brann mens jeg selv var 100 prosent fokusert på United-jobben helt til min siste arbeidsdag. Jeg snakket med venner og ikke minst familien om hva mitt neste steg burde være, forteller han. 

– Foreldrene mine var veldig tydelig da de rådet meg til å gripe denne muligheten. Deres synspunkter veide tungt, det samme gjorde behovet mitt for å komme meg ut av komfortsonen og utfordre meg selv i en klubb som virkelig ville satse på kvinnefotball, smiler Ho.

 Ho beskriver trenerjobben i Bergen og Brann som en prosess. Både for laget og ikke minst ham selv personlig.

– Jeg har lært mye om ledelse og ikke minst hvordan jeg håndterer ledelse. Men jeg lærer også en annen kultur, et nytt miljø og andre arbeidsmetoder. Jeg må naturligvis oftere ta initiativ og jeg må tenke mer kreativt enn noen gang før for å finne de rette løsningene. Det tror jeg passer meg både som person og trener. Det handler om å gi spillerne de beste mulighetene i de beste omgivelsene for å kunne oppnå suksess, forklarer han. 

Da Glen Harris trakk seg tilbake som Casey Stoneys assistent etter United-kvinnenes debutsesong som endte med et suverent opprykk, falt valget på Ho som ny assistent. 

Ho kjente allerede godt til både klubben og ikke minst hva som rørte seg i de yngre avdelingene etter å ha jobbet med U21-laget og akademiet til United.

– Uniteds ungdomsavdeling på jentesiden fra U9 og opp til U16 har vært der hele tiden og har sannsynligvis vært det beste akademiet i England. Problemet, frem til førstelaget ble etablert, var at de måtte dra videre til andre klubber på seniornivå. Nå er det ikke slik lenger. Treffer du med strukturen på ungdomsavdelingen, vil det bli en veldig viktig del av klubben. Du kan bli selvforsynt med kvalitetsspillere og bygge et solid fundament. Det er det vi jobber for å få til i Brann og vi kan bli en foregangsklubb i Norge på dette feltet, forklarer Ho entusiastisk. 

– Tenker på hvor nær vi var

Når Ho en sjelden gang får tid til å koble av, rusler han ofte ned til sentrum av Bergen mens han lytter på podcaster og tar til seg noe av de mange kulturbegivenhetene Bergen har å by på. 

Bli heller ikke forbauset om du treffer Brann-treneren på toppen av et av byfjellene for han har allerede rukket å bli forelsket i naturen som omkranser Bergen. 

Spaserturene til sentrum gir ofte tid for refleksjoner. Om laguttak, spillerjakt og hvordan han skal beholde konkurranseinstinktet hos spillerne med viktige Champions League-kamper på programmet. 

Likevel hender det med jevne mellomrom at tankene går tilbake til fjorårssesongen med United der gamleklubben var nær både ligagull og seier i FA-cupen. Begge gangene stod Chelsea i veien. Ho nikker. Han vet United bare var en hårsbredd fra å skrive historie, men påpeker likevel at han er særdeles stolt over Uniteds prestasjon.

– Vi var nær, begynner han forsiktig.

– Vi var utrolig nære, vi slo flere rekorder den sesongen og manglet bare det siste lille. I FA-cupfinalen mot Chelsea var vi det beste laget, men det Emma Hayes har lyktes med i Chelsea er å skape et lag som vipper jevne kamper i sin favør når det virkelig gjelder. Chelsea vet hvordan de skal vinne på en dårlig dag, men de kan også feie motstandere av banen. Det er tegn på et mesterlag, forklarer Ho.

Denne sesongen har det gått i bølger for United, som ligger et lite stykke bak topptrioen Chelsea, Arsenal og Manchester City.

– WSL har blitt tøffere. Garantert, men jeg har fremdeles tro på United. Klubben fikk mange nye spillere i fjor sommer og bitene vil falle på plass, tror Ho. 

Selv om han fremdeles følger gamleklubben er det Brann, Champions League, en turnering Manchester United snublet i kvalifiseringen til, og starten på den nye sesongen som tar mesteparten av fokuset til Martin Ho.

– Vi har allerede skrevet historie for Brann med Champions League-spill, men det er også med på å sette Norge på kartet. Vi konkurrerer mot de beste, og det er knapt noe du lærer mer av enn akkurat det. Det har satt oss i en gunstig posisjon for å kunne kjempe om titler og troféer neste sesong med Brann. Det blir en stor utfordring, men det er en utfordring jeg omfavner med begge armene.

 – Jeg har en jobb jeg elsker i en klubb som betyr mye for fansen og innbyggerne i Bergen. Den eneste dagen du får høre meg klage, er den dagen jeg må legge trenerkarrieren på hyllen. Det blir forhåpentligvis lenge til, smiler Ho.