John EARP

John Earp var mot slutten av 1880-tallet et fremtredende aktivum for Newton Heath. Han ble kjent for sine lynraske bein og dribleglade spillestil, egenskaper som gjorde ham til en yndling hos klubbens tilhengere.

Det var heller ingen ulempe at John Earp i tillegg var en særdeles anvendelig angriper som med hell kunne benyttes i alle offensive posisjoner. 

Første gang han viste seg frem i Newton Heaths farger var i mars 1885, da han scoret ett av målene da West Manchester ble beseiret 5-4.

Måneden etter sørget Earp for nok en scoring, denne gang da Dalton Hall ble eliminert i siste hinder før finalen i den aller første utgaven av Manchester Senior Cup, eller Manchester and District Challenge Cup, som var turneringens opprinnelige navn.

Finaletap

Selve finalen foran 3 500 tilskuere i Manchester-bydelen Whalley Range ble imidlertid for et antiklimaks å regne, ettersom Earp & co. måtte nøye seg med tapermedaljer etter Hurst-seier med 3-0. 

Finaleseier

Da gikk det atskillig bedre på samme sted, samme turnering, året etter, i 1886.
Foran 8 000 skuelystne, datidens største tilskuertall på en fotballkamp i Manchester, kunne Heathens slippe jubelen løs etter en 2-1-triumf over West Manchester. 

Finaletap

Sistnevnte klubb skulle imidlertid få sin revansje da de to lagene igjen sto overfor hverandre i 1887-finalen. Den gang så det bra ut for Heathens da de tok ledelsen, men så slo West Manchester tilbake og vant med samme sifre som de hadde tapt året før. 

Skandalen i Fleetwood

I løpet av samme sesong, altså i 1886/87, ble Earp for øvrig konvertert fra å ha vært en anvendelig angriper, til å bli lagets høyrehalf. I den posisjonen spilte han bortimot alt som var gjennom resten av sesongen.
Unntaket var i det som skulle bli John Earps eneste offisielle opptreden, borte mot Fleetwood Rangers i 1. kvalifiserende runde i FA-cupen. 

Datoen var 30. oktober 1886, og Earp ble for anledningen plassert på høyrevingen. Det ble en kamp som skulle gå inn i historien på en måte som knap kan betegnes som noe annet enn en aldri så liten skamplett i historien om Newton Heath.

Saken er nemlig den at klubben, på stillingen 2-2 ved ordinær tid, nektet å etterkomme dommerens ordre om ekstraomganger. 
Hissige Heathens-spillere, anført av kaptein Jack Powell, reagerte på kamplederens befaling med forferderdelse og vantro. De forlangte tvert imot omkamp hjemme på North Road, og lot seg ikke rikke.
Den anspente situasjonen hjalp imidlertid ingen andre enn hjemmelaget. Fleetwood ble tilkjent seieren og avanserte til 2. kvalifiseringsrunde.
Heathens ble på sin side utestengt fra FA-cupen de to neste sesongene.

Til topps for andre gang

John Earp gikk etter hvert inn i en laber periode, en dipp som førte til mindre spilletid enn han var vant til. Formen bedret seg imidlertid utover våren 1888, og i tide til å få med seg nok en medalje fra Manchester Senior Cup. I Heathens' fjerde finale på rad var det heller aldri noen tvil. Motstanderne fra Denton ble nemlig rundspilt og sendt hjem fra Whalley Range etter å ha blitt ydmyket 7-1.

Farvel til North Road

Sommeren 1888 valgte John Earp å bytte beite og forlot Newton Heath LYR til fordel for – Newton Heath Central. Det varte imidlertid ikke lenge før han avsluttet sin spillerkarriere for heller å male togvogner for jernbaneselskapet i Newton Heath.