– Han er kunden min

Det tok en hel fotballverden på senga da Michael Owen signerte for Manchester United sommeren 2009. 

At en klubb som Manchester United viste sin interesse for en 29 år gammel spiss med 89 landskamper for England og en Ballon d'Or på CVen var kanskje ikke overraskende i seg selv, men at en spiller med 13 år bak seg hos erkerivalen Liverpool ble hentet til Old Trafford, var et sjokk.

Det var heller ikke en mulighet Michael Owen så for seg da kontrakten hans med Newcastle gikk ut den sommeren. 

Telefon fra Butt

Så ringte telefonen. Det var tidligere United-spiller og Owens lagkamerat i Newcastle, Nicky Butt, som ringte. 

– Han fortalte meg at United var interessert i meg. Sir Alex ringte ham og spurte «hva tenker du om Michael?». Han lurte på om jeg var en bra fyr, god spiller også videre. Jeg håper han svarte gode ting, sier Owen til United.no med et smil.

 Den tidligere storscoreren forteller at han ble sittende å stirre på telefonen den neste timen, mens han ventet på at den legendariske United-manageren skulle slå på tråden. 

– Det var utrolig. Uansett hvem du heier på, så er det Sir Alex Ferguson. En legende. Så jeg ble veldig gira da han ringte og sa at han ønsket meg til Manchester United. 

– Det var eneste grunnen til at jeg tvilte

Han var selvsagt klar over at Liverpool-bakgrunnen hans gjorde en eventuell overgang svært upopulær blant supporterne på Anfield

– Det var den eneste som gjorde at jeg, ikke tvilte akkurat, men tenkte «dette ønsker jeg ikke i livet mitt». Jeg ønsker ikke å bli hatet. Det var det eneste. Hva annet skulle jeg være skeptisk til?

Med unntak av det så han ingen grunn til å ikke takke ja til tilbudet fra Sir Alex. 

– Jeg kunne bo hjemme, jeg kjente alle spillerne etter å ha spilt med dem for England og spilt mot dem. Klubben var i Champions League og kjempet om ligagull, og har en fantastisk supporterbase. Så det var ingen annen grunn enn at jeg spilte for Liverpool tidligere at jeg skulle være noe annet enn gira. 

– Men så hadde jeg jo så klart spilt for Liverpool, og kommet gjennom akademiet der, så jeg hadde en sterk kobling dit og jeg visste at noen fans ville bli sinte. Men du har bare en karriere, ett liv, og jeg synes det er viktig å prøve å spille for de beste lagene og ha en så suksessfull karriere som du kan, sier 46-åringen.

Til tross for at han bare var 29 år gammel på dette tidspunktet, hadde karrieren hans allerede vært preget av skader i flere år. Likevel var det aldri noe alternativ å signere for en mindre klubb. 

– Hadde jeg takket nei og i stedet gått til en klubb på nedre halvdel i Premier League, hadde jeg egentlig ikke hatt lyst til å stå opp om morgen. Det er ikke meg. Jeg har spilt for store klubber som Liverpool og Real Madrid. Jeg er en vinner og vil spille for de beste lagene, slår han fast. 

– Fotballen hadde ikke vært noe interessant om spillere ikke hadde hatt noen ambisjoner. Det er ikke slik jeg er, og slik burde ikke noen være, etter min mening. Så jeg er ikke dum, jeg visste at jeg kom til å få reaksjoner, men det var bare en mulighet jeg var nødt til å ta. 

– Han ringer med ukentlig

At Ferguson så på Owen som en som kunne gjøre en forskjell på banen er det ingen tvil om. Det er likevel ikke umulig at skotten hadde en baktanke ved å hente mannen fra Chester. De deler nemlig også en lidenskap utenom fotballen. 

– Han ringer meg fremdeles ofte, for å snakke om både hest og fotball, forteller Owen, som forteller at de snakket om hestesport også den gangen de var spiller og manager. 

Han smiler når han forteller om forholdet til gamlesjefen, som ringer sin gamle elev omtrent en gang i uka. 

– Det starter alltid med hest, og hvis vi har vi har tid snakker vi litt fotball. Han ringer meg vanligvis lørdag morgen, og hvis vi har tid snakker vi omtrent 45 minutter. Så ja, jeg snakker med sjefen kanskje en gang i uka. Aller mest om hester. 

Faktisk har duoen fortsatt en kobling i arbeidslivet.

– Det er det jeg jobber med nå, så jeg har veldig lidenskap for det. Han har alltid vært interessert i hestesport, og har hester i stallen min, så han er kunden min nå, sier Owen og ler litt. 

– Men han er fremdeles sjefen og forteller meg hva jeg skal gjøre, avslutter han.