De siste årene har det virket som at spillere som kommer til Manchester United ofte blir dårligere, mens spillere som forlater klubben gjerne blomstrer.
Et av de fremste eksemplene på det sistnevnte er Scott McTominay. Etter at han forlot Manchester United i fjor sommer, har skotten blitt en folkehelt i Napoli. 12 scoringer, Serie A-tittel og tittelen som årets spiller i Serie A er fasit for McTominay etter et drøyt år i Italia.
En av de som kjenner McTominay godt er Nicky Butt, som var akademitrener da McTominay slo gjennom.
– Scott er en utrolig person og en strålende fyr, sier Butt, som selv fikk 387 kamper for Manchester United, til Sky Sports.
Annonse
– Du vet ikke hva du har før du mister det. Han er en gud i Napoli nå. Drar du dit kan du se han malt på veggene. Han har fortjent det. Han har jobbet hardt, hatt vanskelig perioder, men kjempet seg gjennom det og virkelig blitt en god spiller. Hadde han blitt værende hadde han kanskje stagnert og aldri blitt bedre, sier Butt.
Selv slo Butt gjennom som en del av den legendariske «Class of 92», sammen med blant andre Ryan Giggs, Paul Scholes David Beckham, Gary Neville og Phil Neville.
Butt mener at selv ikke den gjengen hadde klart å slå ut i full blomst i dagens United-lag.
– Alle snakker om vår gruppe. Hadde vi kommet opp nå, i dette klimaet, hadde du aldri hørt om oss. Vi hadde kanskje fått sju, åtte eller ti kamper, er den brutale beskjeden fra Butt.
– Vi slo gjennom i et fotballag med suksess og verdensklassespillere, men viktigst av alt, proffer i verdensklasse og gode menn. Det var de som formet oss. Det er vanskelig nok å sette én ung gutt inn på laget. Hvis du ikke har ekte menn som passer på deg, vil du slite. Hadde vi slått gjennom i denne gruppa, hadde vi ikke overlevd. Det ville vært et mareritt, fortsetter han.
– Jeg var uenig i ting som skjedde i klubben
Butt hadde en rekke ulike roller i Manchester United mellom 2012 og 2021, før han bestemte seg for å forlate klubben.
Annonse
Butt var en viktig mann i akademiet til United.
– Du er et lite tannhjul i et stort maskineri. Det var ting som skjedde i klubben, med folk som hadde annerledes filosofier enn de jeg vokste opp med, sier Butt, og nevner forholdet mellom akademiet og førstelaget.
– Unge spillere er lenger unna førstelaget. Jeg er ikke enig i at førstelaget skal ha alt, mens alle andre skal dyttes til siden.
Slik var det overhodet ikke da 50-åringen hadde sine ungdomsår i klubben.
– Da jeg slo gjennom kjente jeg allerede Bryan Robson, Mark Hughes, Peter Schmeichel og Brian McClair. Alle disse heltene du hadde på veggen. Tre år tidligere var jeg på skolen, men jeg kjente dem fordi vi spiste sammen hver dag. Jeg trente med dem hver dag. Det var som én stor familie, så når du slo gjennom visste de hva du het og hvordan du spilte, sier han.
– Jeg kan ikke se for meg å spille foran 75 000 og ikke vite hvem disse folkene er. Jeg mener de må være mye mer sammen, og mye tettere. Det merket jeg at var i endring, sier han om sin siste tid i klubben.
