«Det er ekstra viktig at hun benytter seg av muligheten hun har akkurat nå»

Undertegnede har stått sammen med United-supporterne i kvinnelagets to siste kamper: tapet mot Manchester City i ligacupen, og seieren mot Aston Villa i ligaen. 

Her er fem konklusjoner etter de to kampene.

1. Ingen opprørsstemning i Manchester, men mye skepsis

Det er en del misnøye med Marc Skinner i Manchester, og mange supportere kommer nok aldri til å mene at han er riktig mann for Manchester United, men det er heller ingen opprørsstemning i Manchester.

Jeg har som sagt stått sammen med United-fansen i de to siste kampene, og har sett «Skinner out»-plakater og har hørt folk som har snakket om at de håper at han får sparken, men det er heller ikke slik at det er en supportergruppe hvor nærmest alle mener det. 

Derfor var det heller ingen stor overraskelse å høre mange supportere synge «Marc Skinner's barmy army» da han gikk forbi ståtribunen på Leigh Sports Village. Før jeg dro ville jeg kanskje ikke forventet akkurat det, selv om det er et velkjent fenomen at kritikken er hardere på sosiale medier. Det var også selvsagt mange som ikke sang med på akkurat det.

Skinner trenger noen gode måneder nå om kritikken skal stilne, og det skal nok en del til for at han skal få sparken før sommeren uansett.

2. Det er ekstra viktig at Naalsund benytter seg av muligheten hun har akkurat nå

Siden Lisa Fjeldstad Naalsund er en norsk midtbanespiller, så er det kanskje ikke så unaturlig at hun blir sammenlignet med ex-red Vilde Bøe Risa. 

De to er selvsagt veldig ulike som spillere, men mange supportere har ment at Marc Skinner har gitt begge for lite spilletid, så sammenligningen har handlet mest om det. 

Nå ser det bedre ut på den fronten også for Naalsund.

At Skinner valgte Naalsund borte mot City var ikke så overraskende. Han valgte tross alt å gjøre litt endringer på laget til den kampen sånn generelt, så den endringen ville jeg forventet. 

Da var det noe mer uventet at hun beholdt plassen til ligakampen mot Aston Villa på bekostning av Hayley Ladd – men samtidig også fortjent siden hun leverte en god kamp mot City. Det var en gledelig overraskelse at hun fikk fornyet tillit, og hun tok godt vare på den tilliten også. Hun spilte kanskje ikke godt nok til at vi bastant kan si at hun nå er i Skinners førsteellever, men hun spilte seg definitivt ikke ut av elleveren heller, og var en av de beste spillerne på banen.

Så har jo ikke den potensielle konkurrenten Irene Guerrero kommet seg skikkelig i gang igjen etter å ha mistet mesteparten av høstsesongen med skade, og spillere som Hinata Miyazawa og Emma Watson er for tiden ute med skade, og neste sesong er forhåpentligvis Grace Clinton tilbake fra Tottenham-lånet, så konkurransen kan definitivt bli tøffere enn det er akkurat nå.

Derfor er det ekstra viktig at hun benytter seg av muligheten hun har akkurat nå. Hvem som starter på midtbanen blir det aller mest interessante i de neste kampene.

3. Fotballen kan være blodig urettferdig

Allerede mot slutten av City-kampen kom meldingene om at United potensielt kunne ryke ut av turneringen selv om United lå an til å bli et av de to beste toerlagene. 

Dette fordi en plutselig kunne bli tredje beste toerlag av helt andre grunner enn det sportslige. Aston Villa ble nemlig fratatt 7-0-seieren mot Sunderland (og med det gruppeseieren i den gruppa) fordi de brukte en spiller som hadde spilt for Arsenal tidligere i gruppespillet, og konsekvensen av det ble at de havnet på andreplass i gruppa, og med det dyttet United ut av turneringen. 

Dette er selvsagt forferdelig urettferdig. Aston Villas straff blir mest av alt teoretisk – ved at de ble fratatt gruppeseieren, men ikke avansementet, og det ender heller med at Manchester United straffes for et annet lag sin slurvefeil.

At Reading i 2014 ble kastet ut av turneringen etter en lignende feil, ga håp om at konklusjonen skulle bli noe lignende denne gangen også, men slik gikk det altså ikke. 

Jeg kan forstå at ting kan forandre seg på ti år, og situasjonen denne gangen var mer komplisert, så jeg skal ikke late som om jeg mener at dette var enkelt for de som tok beslutningen. De måtte ta en prinsipiell avgjørelse, og ville kanskje ikke la seg styre altfor mye av konsekvensene av avgjørelsen. 

At det fra United-hold blir oppfattet som forferdelig urettferdig må FA nesten regne med. 

Når det er sagt: med en bedre prestasjon mot Manchester City ville United unngått hele dette problemet.

4. Det blir mindre og mindre forståelig at Parris ble vraket mot Chelsea

Jeg ble skikkelig overrasket da Nikita Parris – Uniteds toppscorer i 2023, og også Uniteds toppscorer hittil i 2023/24-sesongen – ble vraket til bortekampen mot Chelsea. Det måtte være en liten smell fra trening, eller noe, tenkte jeg, men nei, det var en taktisk endring, sa Skinner. 

For min del ville en slik begrunnelse gitt mening i fjorårssesongen, for jeg tror ikke hun nødvendigvis var i min beste 2022/23-ellever, totalt sett.

Denne sesongen har Parris levert på et helt annet nivå, og hun står nå med 13 mål på 12+4 kamper denne sesongen. 

Det ville vært nok til å bli Uniteds toppscorer ved sesongslutt forrige sesong – en sesong hvor United tross alt var en del bedre enn denne sesongen. Denne sesongen er det mer enn dobbelt så mange mål enn noen andre (Melvine Malard og superinnbytter Rachel Williams deler andreplassen med seks mål hver).

Akkurat nå fremstår Parris som Uniteds klart mest målfarlige spiller – måtte det fortsette. At Geyse foreløpig presterer klart best ute mot kanten, åpner opp for at Parris kan ligge mer inne mot midten, og med det få flere målsjanser.

At Parris ble vraket mot Chelsea fremstår rarere og rarere for min del, spesielt med tanke på at heller ikke Melvine Malard var tilgjengelig i den kampen.

5. Det er virkelig noe eget med å se fotball fra en skikkelig ståtribune

Dette har ikke så mye med laget å gjøre, men mer om egen opplevelse. 

Jeg har vokst opp med å se fotball fra en ståtribune, og jeg merker at jeg blir litt ekstra glad av det hver gang jeg gjør det nå. Da tenker jeg ikke på safe standing-plasser (som også er en bra ting), men skikkelige ståtribuner. I kvinnefotballen har en ofte den muligheten, og søndag fikk jeg det endelig på Leigh Sports Village også. 

North Stand, ståtribunen, var den eneste jeg ikke hadde vært på i Leigh. Jeg vurderte å skaffe meg en plass på pressetribunen mot Villa, men fant ut at det var viktigere for meg å finne ut mer av hva fansen føler akkurat nå – og så var det en ren bonus at jeg da kunne være på ståtribunen.

Ikke uventet, så likte jeg det bedre enn de andre plassene jeg har vært på i Leigh (vesentlig mer behagelig enn pressetribunen også, for øvrig), og sånn generelt synes jeg at kampopplevelsen er god nå i Leigh, med tilskuere på alle fire tribuner og mye bedre stemning enn tidligere. 

6347 tilskuere var til stede på denne kampen, og selv om United ikke har vært et godt hjemmelag i denne WSL-sesongen, så fikk de i det minste se en gledelig seier her.