Alans kamp mot Goliat

Pubeier Alan Hudd mener det han sier, der han gestikulerer og forklarer bak bardisken. Han snakker om Heinekens datterselskap, Star Pubs & Bars, som han er i konflikt med.

37-åringen har drevet i bar-bransjen siden han var 16, og kjenner i likhet med kundene det historiske suset.

For 211 år er lenge. 

Pub under elleve monarker

Puben hans, Briton’s Protection, har holdt det gående under elleve monarker, fra George III til Charles III. Det hele begynte altså før Dronning Victorias regjeringstid, før Labour og Conservatives ble politiske partier, før slaveriet i britenes kolonier opphørte og 34 år før staten lovregulerte at barn under åtte år ikke kunne jobbe lenger.

Denne tradisjonsrike puben ble etablert i en tid der Manchester var på vei til å bli industrialisert som den første byen i verden.

Først gjennom ull og deretter bomull.

Alt i en tid lenge før bilen var oppfunnet, og verken elektrisitet eller antibiotika var oppdaget.

40 år etter at puben til Alan åpnet, hadde Storbritannia to prosent av verdens befolkning, men sto for halvparten av verdens vareleveranser.

Som eier av bygningen, som er på listen over verneverdige bygningeri England, vil Star Pubs & Bars nå gjøre om pubkonseptet som startet under Napoleonskrigene og som har overlevd to verdenskriger.

Nok et nybygd tårn, The Apex Tower på 26 etasjer, utviklet av eiendomselskapet Arrowsmith, skal pakkes rundt den ikoniske pub-bygningen, og Alans konsept må endres. Enten han vil eller ikke.

– De nye leievilkårene innebærer at vi enten må selge Heineken-produkter i et gastropub-format, eller så finner de noen andre til å gjøre det.

Peterloo-massakren

Det er ikke tilfeldig at United-Supporteren befinner seg akkurat her.

Det er fredag, og vi har tatt turen til fotballbyen. Ikke bare for å overvære et par kamper på Old Trafford, men også for å se nærmere på pubtilbudet – to aktiviteter som for mange henger sammen på helgetur til balløya.

Og da er Briton´s Protection et naturlig sted å oppsøke. For her oser det engelsk pub, det vi i Norge forbinder med en tradisjonell, brun pub. En hører det jo allerede på navnet, som for øvrig stammer fra da det ble brukt som rekrutteringssenter for Forsvaret.

Navnet er oppført hele tre steder på eksteriøret i tillegg til et skilt ved inngangen som viser bilde av kamp. Riktignok ikke den Alan fører mot Heineken, men Peterloo-massakeren fra 1819.

15 demonstranter, derav to kvinner og ett barn, ble drept da myndighetene sendte inn kavaleriet mot den fredelige demonstrasjonen som foregikk rett utenfor puben.

I tillegg til de 15 drepte, ble rundt 700 skadet bare fordi de argumenterte for hvem de mente skulle representere dem i parlamentet.

Peis, Cask Ale og Whisky

Her inne hos Alan, stedet som flere ganger er kåret til den beste puben i Manchester, snakker alle med alle, det spanderes på dem du kommer med, det skåles og det summes mellom glassene.

– Hadde det vært for et par år siden, hadde du antakelig ikke funnet plass her nå, sier Alan når klokken har passert 15.00.

– Under koronapandemien var det mange som fant ut at de like gjerne kunne jobbe hjemme, og har fortsatt hjemmekontor fredager. Derfor er det i dag ofte flere her torsdag ettermiddag.

Her har de peis og klassisk pubmeny, med blant annet fish and chips og pai med erter og brun saus. Fra noen av kranene i baren, renner de kjente lagertypene Fosters, Amstel, Stella Artois og Birra Moretti, men også åtte forskjellige cask ale-typer.

– Alle lokale, skryter eieren, som da vil si at de er produsert maks 20 miles (32 kilometer) fra serveringsstedet.

Vann, malt, humle og gjær

Øl, en av verdens eldste drikker, består i hovedsak av vann, malt, humle og gjær. Og avhengig av hvordan du setter sammen disse ingrediensene kan du få både lager, golden ale, blonde ale, bitter, brown ale, red ale, mild, porter, stout, pale ale og Indian Pale Ale (IPA).

Og nettopp disse ale-typene er noe av det britene er kjent for på ølfronten.

Siden Middelalderen har de utviklet sine egne cask ales, denne ufiltrerte væsken som sendes inn i cask-tønnene hvor de lukkes, gjæres lett og har mindre kullsyre enn vi er vant med i Norge.

Men ikke la deg lure av hverken farge eller navn.

Bitter-ølene er ikke nødvendigvis bitre i smaken, men kan være ganske milde og noen av dem smaker som det vi her hjemme forbinder med Pale Ale. Og Brown Ale ser ofte mørkere ut enn de smaker. Men ikke alle lar seg fascinere av cask ales, enkelte opplever dem som litt flate, kanskje til og med for varme.

Kamp mot kapitalistene

De siste årene har pubene begynt å vise fargen på det som kommer ut fra tappekrana, slik at en lettere kan velge det som passer hver og en. For ifølge landlord Alan har folk en tendens til å drikke omtrent det samme hver eneste gang.

Han er ikke bare medeier, men også lisensinnehaver og daglig leder. Han er med andre ord på hjemmebane og det er få kontringsforsøk når han argumenterer med at Heineken og deres datterselskap er kapitalister av verste sort, som kun tenker penger, penger og penger.

Han snakker villig i vei med kundene sine om den pågående konflikten.

– De kommer ikke til å forhandle med de lokale grossistene eller de skotske whiskyforhandlerne jeg bruker. Se for deg å komme inn på denne puben uten all whiskyen, spør han retorisk noen som nettopp har bestilt seg en pint.

Ja visst, er Alan glad i ale og lager, men hans store lidenskap i livet er whisky/whiskey.

Han tilbyr faktisk hele 375 forskjellige sorter fra Jack Daniel’s, og har status som det amerikanske destilleriets offisielle UK-supporter. Alan og medeierne reiser årlig til Lynchburg i Tennessee, men har utsatt det akkurat i år siden de ikke vet hva fremtiden bringer.

Rundt 20 000 pund bruker de på denne reisen – hver eneste gang.

– Det er så arrogant av en utenlandsk bryggerikjede at de kommer hit og tramper på den lokale historien så mange mennesker er stolte av, hører vi han si til noen andre, før han vender tilbake til intervjuet igjen, som skjer over bardisken.

Nest eldst i Manchester

Baren er ikke større enn at det holder med én person på jobb tidlig ettermiddag. Herfra har han oversikt over det meste, med unntak av bakgården. De er til sammen sju ansatte her.

Og han kan skryte av at han har en av de eldste pubene i Manchester, men ikke fullt og helt den eldste.

– The Old Wellington startet før denne, men jeg tenker at så lenge de flyttet bygningen den holder til i, burde de starte tellingen på nytt, spøker Alan.

Han sikter til puben som ligger inntil og sammen med Sinclairs Oyster Bar, nær Northern Quarter.

Bygningen stammer fra 1592 med den velkjente Tudor-arkitekturen, på Shambles Square, plassert innimellom Arndale Centre, Printworks og katedralen i Manchester.

Men den ble altså flyttet to år etter at IRA detonerte en 1 500 kilo tung bombe i Corporation Street i juni 1996 (under fotball-EM). Mirakuløst nok ble ingen drept, men over 200 personer ble skadet.

«Out of order»

Den ene av tappekranene inne hos Alan har siden august hatt et skilt om at den ikke fungerer.

Det gjelder selvfølgelig Heineken, med påskriften «Out of order in more ways than one!». Da konflikten med bryggeriet ble kjent i mars i år, fikk de bred omtale i regionale og lokale nyhetsmedier.

Og støtte fra lokalmiljøet. Brødrene Martin (56) og Mark (53) Speakman, opprinnelig fra Worcester, er to av dem som veldig gjerne ser at puben får fortsette i samme stil.

– Det ville vært synd om et ikonisk sted som dette forsvinner, det betyr faktisk mye for mange. Det har en helt egen sjel, en egen stemning som du ikke finner igjen mange andre steder, og med virkelig god ale, sier eldstemann Martin.

Han er på besøk hos Mark som for tiden er bosatt i Manchester. De håper ikke det skjer, men om Briton’s Protection må legge inn årene, er det etter deres syn bare Peveril of the Peak, noen hundre meter lenger opp i Great Bridgewater Street, som tilbyr noe av det samme.

Big, big business

Heinekens eget bryggeri i Manchester ligger jo bare et par kilometer unna, ned Albion Street og Medlock Street, og videre nedover Princess Road, til Denmark Road. Og apropos Danmark; mens Carlsberg er det fjerde største bryggeriet i verden, er Heineken fra Nederland nest størst.

En skal ikke glemme det der en sitter med noe kaldt i glasset tidlig en fredag ettermiddag og lar tankene fare.

Enten man tenker på Casemiros innflytelse på Uniteds midtbane, om Elanga egentlig er god nok for en gulljagende United-tropp, om Eriksen eller Martinez er den største positive overraskelsen så langt i sesongen, er det verdt å huske på at alt som har med pub og alkoholsalg å gjøre, er big, big business.

1,4 milliarder tapte pints

Øl er den mest konsumerte alkoholholdige drikken i verden, basert på kvantiteten som selges.

Tall fra den britiske bransjeforeningen, British Beer and Pub Association, viser at sektoren på landsbasis mistet en omsetning på 5,7 milliarder pund fra ølsalg alene i 2021, grunnet pandemien. Det tilsvarer 1,4 milliarder pints.

Heineken og Carlsberg er allerede nevnt.

Aktøren på toppen av lista av dem som produserer øl av bygg, malt, sukker, gjær og enkelte andre ingredienser, er belgiskbaserte Anheuser-Busch InBev.

Selskapet har en årlig omsetning på over 50 milliarder amerikanske dollar og har over 500 ølslag spredt rundt i alle verdensdeler. De fleste av oss har nok hørt om kun de færreste av dem.

Men noen kjente er det, som Budweiser, Bud Light, Becks, Stella Artois, Corona, Leffe og Boddingtons.

Mest solgte slag

Ja, apropos Boddingtons, som lenge var et velkjent bryggeri med en karakteristisk pipe fra Manchester, kanskje mest kjent for sin gule bitter-øl, ble kjøpt opp flere ganger på 2000-tallet og er altså i dag eid av den største bryggerikjeden i verden.

Boddingtons produseres heldigvis fortsatt i Lancashire. Joseph Holt og Hydes (Salford) er anerkjente bryggerier i Manchester i dag, noe flere av sentrumspubene bærer preg av.

På oversikten over de mest solgte ølslagene i England har Carling toppet siden 1980-tallet. Carling-ølet du får på puber i Manchester i dag, og i flaskeform på Old Trafford, produseres i bryggeribyen Burton-on-Trent i Vest-Midlands – mellom Derby og Birmingham, et par timers kjøretur unna.

Bryggeriet ble opprinnelig etablert i Canada i 1840. Deretter følger Fosters og Carlsberg. Og tro ikke at ølet på andreplass er produsert nær en strand i Melbourne, men faktisk i selveste Manchester, med hovedkvarter i Texas.

Videre på lista over solgte ølslag i England, finner vi ekstremt lyse og lette Coors Light. Deretter Stella Artois, Peroni, Amstel, San Miguel, skotske Tennents, Birra Moretti, Heineken og Kronenbourg. Kjente merker for mange.

Og nettopp derfor er det så befriende med puber med helt ukjente merker også. Etter at utallige mikrobryggerier har vokst fram er det bare å la smaksganene prøve, det skal noe til å bomme grovt.

Og det er den kampen Alan Hudd på Briton’s Protection vil kjempe for flere enn seg selv.

For mangfoldet.

At ikke alt skal ende opp som et gastro-konsept, slik det har gått nå seinest med både The Deansgate og Town Hall Tavern.

– For meg er pub å flykte fra hverdagen, slappe av, kjenne at resten av dagen bare forsvinner. Jeg trenger ikke noe fancy greier, men vil kjenne historien, med cask ales og whisky tilgjengelig. På pub kommer folk sammen for å snakke, om alt mulig, men jeg tillater aldri noen å diskutere politikk eller religion her, det kommer det ikke noe godt ut av, sier han.

United vs City

Men fotball er greit. Og det må gjerne handle om United mot City.

Alan er ikke fotballinteressert selv, og vet ikke engang hva offside er. Hans assisterende manager Mark derimot har sesongkort på Old Trafford.

Alan er med på tanken om at det er noen Man United-vennlige puber rundt om i sentrum, som Circus Tavern, Grey Horse Inn, Sir Ralph Abercromby, Old Nags Head, Peveril of the Peak, White Lion og Mulligans.– Men hva med Manchester City, har de noen spesiell relasjon til noen av sentrumspubene?

– Ikke som jeg kjenner til, men jeg har hørt at det på grunn av navnet på puben og nærheten til tramstasjonen på St. Peter’s Square, er noen av dem på City Arms i Kennedy Street.

Nedleggingstruet av Neville

På den andre siden av St. Peter´s Square, området hvor massakren fant sted i ett-tiden på formiddagen mandag 16. august i 1819, holder en annen pub som har følt seg nedleggingstruet til.

Sir Ralph Abercromby oppleves kanskje noe bortgjemt i Bootle Street, parallellgata til Peter Street, men vi vet at en del skandinaviske United-supportere stadig er innom.

Det er intet mindre enn Gary Neville og forretningspartnerne hans som står bak planene som har truet denne puben.

Mr. Neville trenger neppe noen nærmere presentasjon i denne sammenheng, men enden på visa ble at de trakk sitt opprinnelige forslag. Som nå betyr at puben kan fortsette som før, etter hvert med et flunkende nytt, femstjerners Neville-hotell som nærmeste nabo.

Gary Neville skal ha uttalt at de først undervurderte hvilken sosial betydning denne puben egentlig har i lokalsamfunnet, etter at det ble høylydte protester.    

Old Nags Head

På den andre siden av byggeplassen til Neville-hotellet, i Jackson’s Row, ligger en annen United-vennlig pub, Old Nags Head. Noe Kai-Roger Riiber Klarholm og sønnen Sebastian fra Vik i Sogn merket så fort de satte føttene sine inn der.

– Vi hadde egentlig ikke noen plan, men spurte oss fram fra hotellet i Lower Mosley Street og var heldige som endte opp her, forteller far Kai.

Veggene er fulle av bilder, med legenden George Best som hovedperson på mange av dem.

På en av veggene siteres han også på et av sine mange kjente sitater, det med å sløse bort pengene. Far og sønn Riiber Klarholm lar praten gå, og de kommer naturlig innpå alle de store spillerne med nummer 7 på drakta, som Best selv.

Robson, Cantona, Beckham og Ronaldo var noen av de andre. De to er på tur til Manchester for første gang, som følge av 25 års-gaven til Sebastian.

Ler litt av nordmenn

Tilbake på Briton’s Protection ser pubeier Alan stadig skandinaver innom puben, spesielt på kampdager.

– De er hyggelige folk, de liker pub, de liker ale og de liker fotballen. Personlig synes jeg nordmenn er veldig høflige, sier Alan og begrunner det på følgende måte:

– Hver gang de kommer til baren sier de «unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg få kjøpe en øl?» «Javisst, det går fint, det er jo jobben min», svarer jeg. Og hver gang de kommer tilbake sier de «beklager igjen, men kan jeg få kjøpe en øl til? Selvfølgelig, det er jo det jeg driver med her, selger drikke». De gjør det til og med når de skal betale, unnskylder seg. «Helt i orden, svarer jeg, jeg kan ta imot betalingen», ler Alan.

Han har skjønt for lengst at alkoholprisene i Skandinavia, spesielt i Norge, er en del høyere. Stadig vekk hører han «Bare fire pund for en pint? Her har du fem!» 

Han drar fram en historie fra da seks nordmenn satt her en hel helg, først lørdag, deretter søndag som var kampdag.

– Da de så utvalget vårt av Jack Daniel’s, spurte de om den dyreste utgaven, som er Sinatra Century. En whiskeytype det ikke er produsert så mange av, og som til og med eieren av Jack Daniel’s måtte vente en stund på å få. Frank Sinatra åpnet visstnok selv én flaske for hver konsert fordi han fryktet noen ville forgifte ham. Og skal ha fått med seg en uåpnet flaske i graven. Den koster 30 pund per glass.  

– Da tar vi seks glass av dem, med Cola! sa de.

Alan ler og rister på hodet.

– Jeg måtte virkelig spørre om de ville ha Cola i en sånn whiskeytype, men ja, de hadde bestemt seg og brydde seg egentlig ikke.

Alan har aldri opplevd bråk på grunn av fotballdiskusjoner. Han har i det hele tatt sjelden opplevd bråk av noe slag. Bygningens alder og arven tror han spiller inn i så måte, at det i utgangspunktet er andre typer enn bråkmakere som besøker puben hans.

– Stedet ligger ikke så tett inntil alle de andre barene og klubbene i sentrum, så de som kommer hit, kommer hit av en grunn, med respekt for stedet, mener han.

– Jeg har drevet denne puben i over ti år, men har aldri måttet kaste noen ut herfra. Nå og da kan enkelte bli høyrøstet, men ber jeg dem stoppe og sette seg ned, roer de seg. Vi har aldri hatt ansatte stående i døra, heller ikke leid inn sikkerhetsvakter. Det signaliserer noe i seg selv, et sted med sikkerhetsvakter. Du tenker kanskje; er det egentlig trygt her?

Men Alan selv skal utvilsomt vokte puben framover, med både kropp, hjerte og sjel.

– For meg er dette rein lidenskap. Jeg kunne tjent bedre penger i en nesten hvilken som helst annen jobb. Men det er dette jeg elsker å gjøre, det å se folk komme seg ut av boligene sine og ned hit. Se at de livner opp. Flere av kundene tjener jeg ikke særlig penger på i det hele tatt, de kjøper ikke all verden. Men jeg vil gjerne ha dem her. De trenger dette stedet. Noen av dem har jo vært her siden lenge før jeg ble født.

Rettens vei

Så nå går han og de to medeierne av puben rettens vei, med behandling i første halvår i 2023. Om ikke de når fram i første runde, vil de benytte ankemuligheten.

– Vi hadde ikke brukt så mye penger på dette om ikke vi hadde hatt trua, det kan jeg love deg.

Til syvende og sist blir det kanskje en høyere, sivil rettsinstans som avgjør om Briton’s Protection får fortsette som før.

For de 15 000 personene som hadde skrevet under på støtteerklæringen da United-Supporteren gikk i trykken, er det dét konseptet som er liv laga.

Selskapet Stars Pubs & Bars har ikke besvart United-Supporterens henvendelse om tilsvar.

Pubguide

Manchester er full av boozere – i alle formater. Her har vi plukket ut bare noen få, hvor vi tror skandinaviske United-supportere med interesse for brun, engelsk pub vil hygge seg.

United-vennlige puber:

Old Nags Head
19 Jackson’s Row

Har veggene fulle av bilder, mange av dem med George Best i hovedrollen, og til og med noen av sitatene hans.En del United-supportere foretrekker denne sentrumspuben på kampdager. Det eneste som trekker litt ned (skjønnsmessig vurdering), er øl-utvalget. Men det meste annet er upåklagelig.

 Circus Tavern
86 Portland Street

De fleste voksne i Supporter­klubben har fått med seg denne. Teksten på vei inn, med «The smallest pub in Europe with the biggest welcome in the world» sier det meste. Puben er virkelig liten, men et «must» på pubtur i Manchester. På den ene veggen henger det en montasje av skandinaviske supportere fra tidligere besøk. Innehaver Barry og hans nestkommanderende, Thomas, er utvilsomt glad i både United og oss skandinaver. Så populær er puben blant skandinaver, at norske Jill-Renate Einvik Mikalsen organiserte en spleis-aksjon under koronaen. Det endte med et tilskudd på 23.000 kroner.

Sir Ralph Abercromby
35 Bootle Street

Oppkalt etter en general som hadde sitt virke i Hæren siste halvdel av 1700-tallet, blant annet under sjuårskrigen og den franske revolusjon. Har United-effekter på veggene, og det er vel i grunnen lite her som får en til å tenke at puben eies av den største pubkjeden i England, Enterprise Inns. Ble for noen år siden trukket fram som årets pub av organisasjonen Campaign for real ale.

Mulligans
12 Southgate

Irsk pub med stor «I» og med et bankende United-hjerte. Ingen grunn til å betvile påstanden om at de har byens beste Guinness. Torsdag til søndag er det live music og høy allsangfaktor, hvor det blåses liv i klassikerne «Take me Home», «Dirty Old Town», «Sweet Caroline», «Wild Rover» og mange, mange flere. Heller ikke utenkelig at du kan støte på David May eller Bryan Robson her, og det henger United-effekter, blant annet en drakt, på veggene. Besøkes også på kampdager av supportere. Når temaet først er irsk, er heller ikke O´Shea i Princess Street noe dårlig alternativ.

Grey Horse Inn
80 Portland Street

Ligger rett ved Circus Tavern, og er også liten, men bitte-litt større. Nesten umulig ikke å bli snakket til av noen før du er ute igjen, av den enkle grunn at alle sitter på bord med alle, nærmest – som i grunn bare er hyggelig. Ofte et eldre klientell her. Både manager Chris og assisterende manager George er United-supportere, og de gir rabatt i baren dersom du viser fram billetten på kampdager. For øvrig opptatt av å ha manc­unian-musikk på spillelistene.

White Lion
41 Liverpool Road

Fin uteservering, rik pubmeny (også kinesisk), sender mye sport på TV og har United-relaterte bilder på veggene. Blant annet det spektakulære maleriet av Cantona som Jesus. Kan være folksomt her både på kampdager og under TV-sendte United-kamper. Ligger rett ved museet for vitenskap og industri.

Peveril of the Peak
127 Great Bridgewater Street

United-tilknytning av den enkle grunn at Eric Cantona drakk her, og har besøkt puben også flere ganger etter at han la skoene på hylla og flyttet fra Manchester. Det i seg selv gir en fantastisk ramme. Men også denne er skikkelig engelsk i uttrykket, og det er verdt å stoppe opp noen sekunder utenfor og nyte eksteriøret. De gule og grønne fargene er et flott skue i et ellers sentrumspreget bybilde. Drives av 92 år (!) gamle Nancy Swanick, som nå har holdt det gående siden 1971. Hun tok over sammen med mannen sin, som senere gikk bort.

Andre sentrumspuber:

Old Wellington Inn
4 Cathedral Gates

Den eldste puben i Manchester, uten at vi har klart å finne ut fra når. Står på et historisk område, som var der markedet lå for en god stund siden. Ligger i tilknytning til Sinclairs Oyster Bar. Har en flott uteservering på det som kalles Shambles Square mellom Arndale Centre, Printworks og katedralen i Manchester.

Shakespeare
16 Fountain Street

Holder til i et bygg som i likhet med The Old Wellington har den karakteristiske tudor-arkitekturen. Ligger fint plassert rett ved Primark og Arndale Centre, og er sånn sett et ypperlig sted for venting dersom noen i reisefølget vil på handlerunde. Men det skal sies at det på Arndale er en egen mikropub til samme formål. Det er generelt god stemning på Shakespeare. Puben viser sport på tv, men kan like gjerne sende en rugbymatch mellom lag en aldri har hørt om som et Premier League-oppgjør på en annen kanal.

The Unicorn
26 A Church Street

Nevnes fordi den ligger i nærheten av hotellene Supporterklubben bruker i Northern Quarter. Lett tilgjengelig når du er på bytur, og har de fleste av ølslagene en forventer å finne, også noen ålreite cask ale-varianter. Viser Premier League-kamper. Prismessig i det nedre sjiktet for en pint. Kjører innimellom DJ på lørdagskveldene.

Castle Hotel
66 Oldham Street

Sjarmerende pub som ikke har noe med noe hotell å gjøre og heller aldri har hatt det. Eies av Manchester-bryggeriet Robinson, noe øl-utvalget bærer preg av. Åpent til kl. 02 fredag og lørdag og til 01 de andre dagene i uka.

Lass O’ Gowrie
36 Charles Street 

En sånn type pub mange av oss nok forbinder med «klassisk engelsk pub» interiørmessig. Ligger i nærheten av universitetsområdet, så bli ikke skremt om du ser studenter der. Kan til og med skryte av at de har Manchesters eldste pissoar utenfor.

Marble Arch Inn
73 Rochdale Road

En pub med stilig interiør i Rochdale Road, ikke langt fra hotellene Crowne Plaza og Holiday Inn Express i Northern Quarter. Lager sine egne øl fra Marble Brewery som hadde tilhold i publokalene tidligere. Er i tillegg kjent for et godt kjøkken.

The Wharf
6 Slate Wharf

Området Castlefield er i seg selv verdt et besøk, som sentralt sted under industrialiseringen gjennom 1800-tallet. Så da kan det vel passe med en pitstop på The Wharf rett ved Bridgewater canal? Pub med karakter, to etasjer, med en stor, fin ute­servering som virkelig gjør nytte for seg på solrike dager.

Ved Old Trafford:

Bishop Blaize
708 Chester Road

Er du ute etter synging og høy stemning, er dette stedet. Stemningen kan riktignok variere, men både mot Sheriff og West Ham i slutten av oktober var allsangfaktoren høy. Tidvis lang kø for å komme inn, for ikke å snakke om å få bestilt seg en øl, men det går stort sett greit. Heldigvis er de fleste engelskmenn opptatt av en rettferdig køkultur. Kampbillett for å slippe inn i forbindelse med kamp. Og fra verandaen utenfor ser du stadion, og kan kjenne på den deilige endelig hjemme igjen-følelsen.

Trafford Bar
699 Chester Road

Fortvil ikke selv om køen utenfor går langt forbi hjørnet. Man kommer seg overraskende fort inn. Det koster ett pund å komme inn, og de tar kort også i døra. Stemningen er ofte god, men det er ikke her det synges hverken høyest eller mest taktfast. For enkelte kan sitatet fra Eric Cantona oppunder taket, det med «when the seagulls follow the trawler…», være mer enn nok til å komme i kampstemning. Kort vei til stadion ned Sir Matt Busby Way. Mange av Supporterklubbens førstegangsreisende havner her.

The Quadrant
67 Great Stone Road

At Busby Babes og senere Denis Law & co på 60-tallet hadde Quadrant som vannhull, er kanskje nok til å få vann (eventuelt øl) i munnen av. Tar omtrent et kvarter å gå til stadion.

Tollgate Inn
9 Seymour Grove

Her synges det også, under blikktaket som er satt opp utenfor. Mange av dem som tidligere gikk på Sam Platt´s er nok å finne her, siden nedleggelsen i 2017. Er du glad i øl, så husk kontanter. De tar kun kort inne, men for å komme deg inn må du stille deg i inngangskøen på ny. Utenfor, hvor de selger øl på boks, tar de kun kontanter. Heldigvis har de toalettmuligheter også for dem som velger å stå utendørs.

Hotel Football
99 Sir Matt Busby Way

Dette er stedet som ligger nær­mest Old Trafford, men det synges sjelden her. Har en United-link i at fem av Class of 92-spillerne, Giggs, Scholes, Butt og brødrene Neville er medeiere i hotellet.

Krave
23 Talbot Road

Noen gang tenkt før kamp at det ville vært deilig og satt seg ned med en øl i ro og mak uten hverken synging eller noe annet mas? Da er nok Trafford Hall Hotel stedet for deg. På kampdager kutter de ut kaffen og lar Stella-krana gå. Ligger noen hundre meter nedenfor Tollgate Inn i Talbot Road.

Gorse Hill
886 Chester Road

Rundt én kilometer nedover Chester Road fra Bishop Blaize. Gammel pub som United-spillerne på 1930-tallet frekventerte. Det var her Manchester United Supporters Trust ble etablert. Foreningen teller i dag over 200 000 medlemmer.

Old Trafford Bowling Club
49A Talbot Road

For å være helt ærlig; her har vi ikke vært. Men vi så fra veien (Talbot Road) et skilt om at det selges alkohol der, og at flere med United-drakter så ut til å ha tatt turen. Kanskje verdt et forsøk, hvis du er seint ute på kampdag og alt annet er fullt?