– Vi må bli rasende når vi ser disse blir hetset

United

Av: Jacob H. Bentzen

Alt jeg ønsket meg til jul var et rødt United-pennalhus.

Jeg gikk på barneskolen, spilte lilleputtfotball, og kunne ikke fatte og begripe hvorfor halvparten av laget hadde valgt Liverpools grusomme ketchupfarge, med den stygge logoen.

Den andre halvparten—inkludert meg—hadde jo valgt riktig.

Vi var United.

Til slutt fikk jeg pennalet av onkel (som også var United fan), og jeg blir varm inni meg av å tenke på hvor stolt jeg var da jeg plasserte det på pulten for første gang.

Nå er jeg snart 30, bor rett nord for Southampton, og er nøyaktig like stolt når jeg ikler meg den røde drakta for se United på puben.

Men siden Sir Alex dro føler jeg spillerne, klubben, og fansen har mistet en del av sin identitet. Under Solskjær virker det som den er på vei tilbake for spillerne og klubben, men hva med oss supportere?

UNITED-FANSEN: På kamp på Old Trafford.

Alle gode ting er ikke tre

Det hele startet med Moyes.

Han forstod ikke spillerne eller klubben, forstod ikke fansen, forstod ikke hva som måtte til for å vinne.

Men det gjorde Van Gaal.

Han kunne, etter min mening, fungert med mer tid, men han kom til en klubb i ubalanse; han kom til en bortskjemt fanbase som til enhver tid sammenlignet alt han gjorde med Ferguson. Snakk om umulig oppgave. Engelsk media pumpet ut negative artikler om Van Gaal og United, men svarte vi med, «Hated, adored, but never ignored»? Jeg mener nei. Ikke ofte nok!

Likevel vant Van Gaal FA cupen, og United fikk ett trofé før han måtte takke for seg.

Så kom Mourinho, da.

Trofégarantisten. Og troféer ble det! Mourinho visste definitivt hvilken hest han satt på, og hvordan han skulle få den til å galoppere. Men for en surpomp. Bussen passet heller ikke med Uniteds identitet. I tillegg begynte Mourinhos gullkalv, Paul Pogba, å oppføre seg som en selvopptatt drittunge—og Mourinho håndterte det feil.

Negativiteten, sytingen, klagingen, alt ble verre! Media hadde seg en klassisk «field day», og igjen syns jeg ikke vi var gode nok.

Jeg har aldri skammet meg så mye som da vi pep på Fellaini.

OMDISKUTERT: Marouane Fellainis tid i United ble ikke den beste i karrieren hans.

Til slutt måtte også The Special One takke for seg, og Manchester United hadde dermed brent gjennom tre surpomper på fem(!) år.

Så kom det endelig en gladgutt.

En ny kultur

Fast forward til i dag, og vi ser plutselig ut som et lag! Likevel var vi gjennom en ny pipekonsert før jul, og jeg tror Solskjærs legendestatus reddet ham fra å få fyken.

Men med litt tid har Solskjær fått problem-Pogba til å skinne både på, og utenfor banen. Martial, mannen som så vidt trakk på smilebåndet siden sin første sesong, gliser så bredt at han ikke er til å kjenne igjen. Til og med Shaw smiler. Samtidig er selvopptatte spillere som Memphis, Lukaku og Sanchez sendt vekk, og meme-gruvene Fellaini, Jones, og Young er gone.

Spillerne ser endelig ut som et lag. De står sammen, og har skjønt hva det betyr å spille for Manchester United.

Nå er det vår tur til å gjøre det samme.

vi støtte manageren, spillerne, og klubben selv hvis det går dårlig.

Ja, man har lov til å være kritisk, sint og lei. Men for Guds skyld: Ikke spre unødvendig negativitet om laget utad.

Det var nøyaktig det Moyes, Van Gaal, og Mourinho gjorde. Like etter mistet de spillergruppa, og deretter jobben.

Solskjær gjør som Ferguson: Han forsvarer utad, og tar opp problemer internt. Det må vi lære av!

Bruk de fantastiske mulighetene vi har på United.no og deres Facebook side; snakk og diskuter med andre United supportere. Skap hype på sosiale medier.

Vi må bli rasende når vi ser at spillere som Pereira og Lingard får direkte hets på Instagram—for når Bruno kjefter på oss så vet vi at det når inn!

Når vi representerer Manchester United på kamp, på pub, eller hvor som helst vi blir sett, så må vi være urokkelige supportere. Norske fans er flinke, men vi kan bli mye bedre!

Kritiser gjerne De Gea innad. Men utad? Verdens beste keeper.

Kritiser gjerne Maguire. Men utad? Bautaen i forsvaret.

TENK PÅ HVORDAN DU FREMSTÅR: Det er hovedbudskapet i dagens leserbrev.

Vi slapp inn 36 mål i ligaen denne sesongen, mot Citys 35 og Liverpools 33. Tilfeldig? Nei.

My point is: Signalene vi sender påvirker alle rundt oss, helt inn til spillerne selv, så la oss sende de rette signalene fremover!

La oss vise unge, potensielle supportere at det er gøy å følge United selv om vi ikke alltid vinner. Det kan fort bli avgjørende for fargen de ønsker seg til jul.

La oss vise at verdens beste klubb har verdens beste supportere.

La oss vise at vi er United.


Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til leserbrev@united.no. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.