Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
Av: Robert Bringaker
Hovedargumentet til diverse som sitter på TV og kaller seg eksperter og de som lar seg påvirke av disse meningene er at for den mengden penger Mourinho har brukt så burde Manchester United jaggu meg lede Premier League med 10-15 poeng og være soleklare favoritter til å vinne Champions League.
Satt på spissen. Mourinho ble konfrontert med nettopp dette etter kampen og ga klar beskjed om at det tvert i mot ikke har vært nok pengebruk under hans tid som manager for Manchester United. Ikke nok for et lag som er i en gjenoppbyggingsfase hvor det forventes at det leveres seriegull til godt vante og kravstore supportere.
Har han et poeng?
Seks spillere har Mourinho kjøpt; Eric Bailly, Henrikh Mkhitaryan, Paul Pogba, Victor Lindelöf, Nemanja Matic og Romelu Lukaku.
Zlatan Ibrahimovic kom vederlagsfritt.
Totalt syv spillere er hentet av Mourinho. Vi vet at José ville ha minst én til i sommer. Kan vi helt ærlig si at det er nok i forhold til hvordan stallen så ut etter David Moyes og Louis van Gaal sine disposisjoner?
Moyes tok over et lag etter Sir Alex Ferguson som alle kunne se trengte forsterkninger og gjorde laget verre.
Louis van Gaal kvittet seg med noe dødkjøtt, men erstattet det også med dødkjøtt. Det var med andre ord ikke en United-stall som bare trengte noen få justeringer som Jose Mourinho tok over da han fikk jobben som manager for klubben vår sommeren 2016.
IKKE VELLYKKET: Tiden med Louis van Gaal ble ikke vellykket og gjorde jobben til José Mourinho vanskeligere, mener forfatteren av dette leserbrevet.
Stallen har pr dags dato mange brukbare fotballspillere, men det er også poenget. De er brukbare. De hadde fått minimalt med spilletid om det hadde vært virkelige klassespillere i troppen. Hvor mange av dagens spillere hadde fått spilletid i Treble-laget til United? Eller 2008-laget?
Annonse
David De Gea og Paul Pogba. That’s it!
Zlatan før korsbåndet røyk også, men altså to spillere vi kan si er verdensklasse. Romelu Lukaku er fortsatt bare 24 år gammel og kan bli virkelig god, men han har fortsatt en del å jobbe med.
Rashford og Martial er ikke i nærheten av å være ferdig utviklet og Mkhitaryan og Mata varierer altfor mye i prestasjonene sine, til tross for at de egentlig er eksepsjonelt gode fotballspillere.
Kanskje Matic kunne utkonkurrert Owen Hargreaves i 08-laget.
Forsvarspillere? Glem det. Ikke i nærheten. Hadde vi sluppet inn noen av målene mot Stoke, City, WBA, Leicester og Burnley med Stam, Johnsen, Rio eller Vidic på banen? Glem det!
Flere faktorer spiller inn
Når vi da har etablert at stallen, tross enormt pengebruk, fortsatt ikke helt holder mål, får vi gå over på selve summene.
Hvorfor blir det ikke tatt i betraktning at markedet er helt fullstendig galskap? 18 åringer går for halvannen milliard og den samme klubben betalte faktisk en fantasisum satt for å skremme vekk interesserte klubber for Neymar.
Annonse
Allikevel skal vi sutre over at det er brukt for mye penger? Virkelig? Helt alvorlig, det er på tide å våkne opp og virkelighets orientere seg.
Er du en klubb som tilhører det øverste sjiktet i fotballverden, som Manchester United faktisk er, så blir prisene blåst opp med mange prosent.
MÅ KJØPE DYRT: Uniteds administrative sjef, Ed Woodward.
Og det er ikke fordi Ed Woodward er dårlig til å forhandle, for det er han ikke. Pengene han skaffer United gjennom det kommersielle mangler sidestykke, så grunnen til at prisen blir høy selv om godeste Woody spiller hardt er at hvis ikke Woody hoster opp casha så gjør Florentino Perez i Real Madrid det, Abramovich i Chelsea, Abu Dhabi i City, Qatar Sports investment i PSG, styret i Barca, som jeg mener jukser med regnskapet, eller gutteklubben grei i Bayern München som frister med ligagull og CL-spill hvert år.
Tiden hvor klubbene kunne si ”Vil du spille for oss eller ikke?” er så definitivt forbi.
At spillere har lyst til å spille for Manchester United betviles ikke, for Old Trafford er en fristende arena tross det sagnomsuste Manchester-været, men hvorfor spille der om du kan spille et mindre beblåst sted for mere penger?
Sommeren 2012 droppet Sir Alex Ferguson turen til Oslo for å være med United og møte Vålerenga på Ullevål Stadion. Han satset på at hans nærvær i forhandlingene med brasilianske Lucas Moura var nok til å friste spilleren til å velge Manchester United.
PSG tilbød mer penger og brassen gjorde pariser av seg. Han bekreftet til og med selv at pengene spilte en stor rolle. Det er ikke første gang en spiller har røket for United grunnet det finansielle og det blir ikke siste gangen om Woodward er gnien på pundsedlene.
En annen faktor her er at Manchester United er en selvdreven klubb eid av en gjeng forretningsmenn som har nedsyltet klubben i gjeld. Derfor kan det av og til ta litt tid før Woodward får på plass nok penger til å kaste etter attraktive spillere.
Når United skal kjøpe en spiller må det finansielle ordnes, vi kan ikke bare gjøre som City og gi spilleren en ny drakt og be den selgende klubben sende regning etterpå.
Dessuten, hvorfor bryr vi oss om hvor mye en spiller koster? Går det ut av vår lomme? Heller på spillerkjøp enn i lomma til Glazer vel?
Vil vi at United skal bli best igjen?
Annonse
Det er stødig fremgang under Jose Mourinho. Det kan alle se. Uansett om en liker eller misliker mannen er det umulig å argumentere mot harde fakta.
United skaper flere sjanser enn på lenge pr kamp og snitter også 2,15 mål pr match i Premier League.
Og her kommer det selvmotsigende argumentet om at selv om United skaper sjanser er det kjedelige å se på.
Ok, herr Kverulant. For å skape sjanser er man nødt til å spille god fotball. Ballen slippes ikke bare fra lufta og sjanser oppstår vilkårlig, en må spille seg til det. Så kan vi heller være enige om at det som skjer mellom sjansene ikke er bra nok og for stillestående.
Hvordan løser vi dette problemet da? Nøyaktig på samme måte som alle andre klubber løser det: Det må kjøpes. Koste hva det koste vil. Nei, vi kan ikke bare se til akademiet og hente opp et ferdig produkt som presterer jevnt fra dag 1. Se bare på Marcus Rashford.
TÅLMODIGHET: Forfatteren av dette leserrevet minner om at det tok tid før Cristiano Ronaldo slo ut i full blomst. Her mottar portugiseren gullballen sammen med to tidligere vinnere Denis Law og Bobby Charlton.
Vår egen spesielle local lad har hele verden for sine føtter, men han varierer i prestasjonene han også, som er helt naturlig for en spiller som fortsatt er et talent.
Cristiano Ronaldo kom til United som 18 åring, han vant ikke Gullballen før han var 24 år gammel.
Det tar tid å utvikle en spiller og det er urettferdig ovenfor både Rashford og Martial å forvente at de skal redde oss hver gang. Derfor må det hentes inn ferdige produkter. Sånn er det bare. Nei, det var ikke sånn under SAF, men virkeligheten er faktisk sånn at ”alle” andre har tatt oss igjen og henter stjernespillere.
Skal United henge med rent sportslig så må, dessverre, klubben bli med på kjøpefesten.
Som Mark Ogden påpeker via ESPN, så er det rekrutteringen og overgangspolitikken fra helt tilbake da Ronaldo ble solgt som har satt United i den posisjonen vi er i nå.
Der United fortsatte å lete etter verdi i markedet begynte andre klubber å bruke penger på etablerte stjerner. Sakte, men sikkert begynte United å falle bakpå. SAF hentet til slutt en etablert spiss i RVP og klemte ut et siste ligagull før han trakk seg. Geniet til skotten viser seg ytterligere når en ser hvor fort nedover det gikk med stallen han overlot til Moyes og senere LVG.
Ja, det er lov å forvente progresjon/fremgang etter en faktura på 3 milliarder, men det har vi da vitterlig også fått? Fremgangen etter Moyes/LVG under Mourinho er da ganske markant og åpenbar? Allikevel er ikke laget godt nok. Vi trenger ikke å se lenger enn til andre siden av byen.
Annonse
Pep Guardiola og arbeidsgiverne hans fra midtøsten har brukt nesten 4 milliarder, altså mer enn United, på et lag som allerede var ganske bra. Sett stallen Pep tok over mot stallen Mourinho tok over.
Er det en kvalitetsforskjell der?
Selvfølgelig.
Kast 4 milliarder på det laget og du får dagens Manchester City. Kast 3 milliarder på det ubalanserte kaoset Mourinho tok over og du vil få forbedringer, men fortsatt et work in progress.
Svinges øksa i januar?
Så hvem må inn? Det får aviser og andre spekulere i. Personlig tror undertegnede at Özil er svært nære, men det er bare synsing ut i fra avisskriverier. Griezmann? Maybe. Hakke snøring.
Det som dog er sikkert er at ettersom United ikke har en utømmelig pengebinge, selv om vi er relativt rike, så må opptil flere spillere ut før flere spillere kommer inn. United er som sagt rike, men det er budsjettert rikdom.
Dog bør det ikke være vanskelig for Mourinho å identifisere dødkjøtt i dagens stall. Marcos Rojo, Matteo Darmian, Daley Blind og Ander Herrera virker å leve på lånt tid, samtidig som at Fellaini og Juan Mata fortsatt har til gode å forlenge kontraktene sine, som utløper kommende sommer.
Om Romero gidder å være reservekeeper foran VM i Russland er også et spørsmål. Michael Carrick kommer også etter all sannsynlighet til å takke for seg etter inneværende sesong.
Spillere som Luke Shaw og Ashley Young virket å være på vei bort, men har i det siste sett ut som at de faktisk kjemper for sin videre eksistens som United-spillere.
En annen faktor er spillerne som er ute på lån. Andreas Pereira og Timothy Fosu-Mensah vil komme tilbake, enten i januar eller i sommer, som garantert betyr at minst to av de overnevnte sannsynligvis forlater klubben.
Mourinho og Woodward sitter nok også og tenker ”Hvorfor utsette til sommeren det vi kan gjøre i vinter?»
At United prøver seg på Özil og/eller Griezmann virker åpenbart. Hvis risikoen er at en eller begge forsvinner til en annen klubb så må det da være bedre å vise aktuelle spillere at United er ekstremt interesserte i å få til en avtale? Og hvis en spiller Mourinho vil ha blir tilgjengelig og han må finansieres delvis av salg av andre spillere vil vi nok få en hensynsløs Mourinho, som vi har sett relativt lite til enn så lenge.
Mou ba Januzaj finne på noe annet etter at sistnevnte prøvde å kjekke seg, men han lot spillere få sjansen til å vise seg og lot til slutt godeste Bastian Schweinsteiger få en verdig avskjed.
Få snakker om det, men måten Mourinho faset Wayne Rooney ut av klubben på fortjener applaus. Ingen snakket om at Rooney stort sett satt på benken og han fikk nok spilletid til å endelig ta scoringsrekorden før han takket for seg på Old Trafford.
Den generøsiteten forsvinner nok over de to neste overgangsvinduene. Spesielt ettersom neste sommervindu skal stenges FØR sesongen sparkes i gang. Rimelig hjernedødt, men sånn er det nå en gang blitt.
Mourinho får kritikk i øst og vest for feil spillerne hans gjør utpå gressmatta og det er nok ikke et snev av tvil om at portugiseren er klar for å være bøddel ganske snart.
Mourinho out?
Har vi i det hele tatt tenkt på hva det faktisk innebærer? La oss si at Mourinho forsvinner. Da kommer det en ny manager inn som skal starte helt blankt på et nytt prosjekt.
Da kan vi i samme åndedrag skru klokka tilbake 2-3 år. Prosjektet til Mourinho er allerede godt i gang og å bare stryke det vil bety minst like mye pengebruk da en ny manager skal gjøre ting på sin måte.
Hvorfor ikke bare fortsette med noe som er i ferd med å bygge seg opp, sakte men sikkert? Det er lov å mene at progresjonen kanskje går for sakte, men ikke påstå at progresjonen ikke er der, for det vil være løgn.
