For og imot Mourinho

LESERBREV: Dagens innsender er splittet i sitt syn på José Mourinho.

Publisert Sist oppdatert

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

For og imot Mourinho

Av: Trond Rasmussen

Vi spiller ræva fotball, og jeg ønsker Mourinho med videre.

Hvis du synes det høres ut som en selvmotsigelse, er jeg enig i det. Vi fotballsupportere har ofte en tendens til å tenke svart-hvitt, enten-eller, for og imot. Det er sjelden rom for nyanser.

Enten er du for Mourinho, og forsvarer ham med nebb og klør. Eller så er du imot portugiseren, og nærmest leter etter anledninger til å ta ham. Det er i hvert fall mitt inntrykk, blant annet basert på hyppig lesing av kommentarfeltet på united.no.

Klare standpunkter og sterke meninger gir ofte friske debatter. Jeg er selv en som liker å fronte klare meninger. Men i debatten om Mourinho innrømmer jeg det gjerne: Jeg er så splittet som det er mulig å bli.

I bakrusen etter FA-cupfinalen og med hele sesongen friskt i minne, er han for meg verken frelser eller satan, men per nå noe akkurat midt i mellom.

FRELSER ELLER SATAN? José Mourinho.

Når noe verken er svart eller hvitt, så er det kanskje grått? Det er i hvert fall en farge som mange vil mene står godt til årets United-utgave.

Jeg forstår de som har fått nok av Mourinho, og som er skuffet over hvordan han får oss til å fremstå. Samtidig skjønner jeg også dem som mener det vil være hasardiøst å gi manageren fyken på dette stadiet av prosjektet.

Det første først. Hva taler MOT Mourinho?

  1. Vi åpnet sesongen forrykende. Det var flyt, det var målbonanza, og vi så ut som et lag. Jeg tenkte: Wow, her er det noen som har brukt sommeren godt. De nye spillerne skled rett inn, og virket å være de siste puslebrikkene som skulle til for å tette de gjenværende hullene. Fortsettelsen kjenner vi alle: Et eller annet sted, trolig borte mot Liverpool, gikk vi tom for drivstoff. Vi tok av oss festdraktene og sluttet å underholde. Derfra og ut var egentlig som natt og dag, i hvert fall sett med mine briller. At vi skrudde av bryteren er Mourinhos ansvar.
  2. Det er Mourinho som må ta ansvaret for at vi langt på vei sluttet å spille fotball. Det kan ikke bare ha handlet om spillere ute av form, eller skader. Vi så en merkbar dreining mot større fokus på defensiv trygghet og å spille på det sikre. Vi ble etter hvert stadig mer omstendelig i angrepsoppbyggingen, og stadig mindre villig til å spille gjennom ledd. Ballen gikk på tvers gjennom midten, ut på backene eller flankene, og tilbake igjen til midtstopper eller inn til Matic på defensiv midtbane. Det er denne tregheten i spillet, og mangel på risikotagning, som er Mourinho-kritikernes fremste ankepunkt. Jeg synes vi tidvis sprudlet mer i fjorårssesongen, enn vi har gjort andre halvdel denne sesongen. Sånn sett er det mulig å argumentere for at United spillemessig ikke har utviklet seg i riktig retning – spesielt det siste året, men at vi tvert om ser verre ut nå enn på samme tid i fjor.
SENTRAL: Nemanja Matic er involvert i det meste som skjer på Uniteds midtbane.
  1. Tenk tilbake to år, da Van Gaal måtte gå. Hvis noen klarsynte da hadde sagt at de neste to årene med ny manager kommer vi ikke til å vinne verken PL, CL eller FA-cupen, ville du vært fornøyd med det? Selvsagt ikke. Du ville trolig sagt at det er katastrofe for en klubb på Uniteds størrelse. Legg til at Mourinho på de to årene ville sikre seg Lukaku, Pogba, Matic, Sanchez og selveste Zlatan. Ville du holdt det som en teoretisk mulighet å gi Mourinho tommelen opp etter to år med slike spillere om bord, men uten en eneste stor tittel? Igjen: Jeg tror ikke det.
  2. Van Gaal ble totalslaktet etter to år der han sikret CL-spill det ene året, og FA-cupen det andre. Jeg rater Mourinhos to trofeer omtrent likt med Van Gaals ene trofé. I ligaen ble Van Gaal nummer 4 og 5 (totalt nummer 9, hvis vi summerer). Mourinho ble nummer 6 og 2 (8 hvis vi summerer). Spillemessig fikk Van Gaal om mulig enda mer tyn. Men hva skal vi si om Mourinhos forestillinger fra Liverpool borte, og ut sesongen? Jeg er enig med dem som mener spillet alt for ofte har vært kritikkverdig. Hvorfor kan vi ikke oftere ta sjansen på å spille gjennom ledd, i stedet for at Herrera tar nok en støttepasning bakover? Og hvorfor kan vi ikke doble på kant, slik at Valencia slipper å måtte stå å vrikke på hoften, før han triller ballen tilbake i banen? Personlig måler jeg ikke spenning i antall sjanser vi skaper, men jeg vil ha langt høyere tempo fremover i banen, vinger som passerer backer, og backer (eller vinger) som kommer på overlap. Hva er galt med den gode, gamle overlappen på kant?
OMSKOLERT: Antonio Valencia har gjort høyrebacken til sin egen, men er det nok?
  1. Før Mourinho kom til klubben visste jeg han var opptatt av stram organisering og at han hadde en hang til parkering av busser. Men jeg trodde samtidig at han var flink til å drille lagene sine i offensive mønster og offentlig samhandling. Hva har skjedd? Hvorfor ser vi ikke det i United? Hvorfor får han det ikke til? Planløst er jo selve definisjonen på United anno 2018. Si hva du vil om Van Gaal – og jeg skal ikke påberope meg å være en ekspert på fotballorganisering – men jeg så i det minste hva Van Gaal prøvde på. I det siste har jeg slitt med å se hvor det er Mourinho vil. Jeg skulle ønske han kunne gi en forklaring på hvorfor vi ser ut som vi gjør. At det skyldes mangel på sentrale spillere i sentrale roller (som skal hentes inn i sommervinduet), at vi må spille slik nå for å sikre resultatmessig fremgang, og at resultater på dette stadiet av Mourinhos prosjekt trumfer alt annet – eller en annen forklaring. Akkurat nå fremstår det for meg som om Mourinho ikke har 100 prosent kontroll på det han driver med. Men kanskje han har det?
  2. Flere har påpekt at mange spillere tar steg tilbake under Mourinho. Med unntak av Lingard og Young er det vel ikke mange av utespillerne som de to årene sett under ett har blomstret under portugiseren? Skyldes det at han binder spillerne for mye opp? Hvordan henger det i så fall sammen med at vi tilsynelatende mangler offensiv samhandling? Det er mange spørsmål og få svar. Jeg er i villrede.
  3. Jeg stiller klare spørsmål ved Mourinhos man management. Noen mener at spillere på United må være tøffe nok til å bli lugget offentlig av manageren. At Rashford for eksempel måtte tåle det etter Brighton-kampen. Jeg er uenig. En god sjef behandler folkene under seg forskjellig. Hvis Rashford gjør sitt ytterste både på trening og kamp, er det overhodet ingen grunn til å henge ham ut for åpent kamera. Jeg kunne skjønt det hvis det var slik at Rashford begynte å bli vel høy på seg selv, og at han var i ferd med å miste fokus. Da kunne det muligens vært på sin plass med en skikkelig oppstrammer for åpen scene, som en slags klar advarsel. Jeg har dog vanskelig for å tro at Rashford ikke har beina på jorda. Hvordan ville DU reagert hvis sjefen din gjorde deg til latter foran alt og alle? Ville det gjort deg tryggere i jobben, og mer lojal til sjefen? Jeg vet hva mitt svar er. Rashford har etter Brighton sett ut som en reddhare. Deler av ansvaret for det må Mourinho ta.
UTHENGT: Anthony Martial og Marcus Rashford har begge fått kritikk i media av sjefen sin denne sesongen.

Hva taler så FOR Mourinho?

  1. Han ga oss 2-plassen i ligaen, og 2-plass i den viktigste nasjonale cupen. Det er Mourinhos beste svar til kritikerne. Troféløst, ja, men likevel. Det er langt fra bekmørkt. Opp fra 6 i fjor, best av de nest beste, beste siden SAF. På dette stadiet av post-Fergie, mener jeg resultatene faktisk er viktigere enn hvordan vi fremstår. Vi må for all del ikke bli en klubb som er forventet å havne et eller annet sted mellom 3 og 7. Vi må tilbake til ånden fra Fergie-æraen, der det var forventet at vi skulle vinne. På samme måte som vinnerkultur er selvforsterkende, setter også middelmådighet seg fort i veggene. Så mener også jeg at det ideelt sett er mulig både å spille feiende flott fotball, og samtidig vinne. City er jo prakteksempelet på det. Men kanskje er det prematurt for Uniteds del?
  2. Vi har en manager som er i ferd med å bygge sitt lag, med sine spillere. Etter sommerens vindu er 3-5 nye Mourinho-spillere på plass. Det kan bli riktig så bra. Forhåpentligvis får han drillet inn noen offensive spillemønstre i løpet av sommeren. Vi kan jo ikke tro at Mourinho selv er fornøyd med hvordan vi har fremstått deler av denne sesongen?
MOURINHO-SPILLERE: Willian kan følge sin tidligere lagkamerat til United i sommer.
  1. Det er alltid et spørsmål om hva som er alternativene. Med en manager som har ført oss til 2-plass i ligaen ville det etter mitt syn vært på grensen til galskap å gi ham fyken nå. Vi er jo kun en eneste plass fra toppen, og hvem vet; vi har sett de siste årene hvor uforutsigbar PL kan være. Det var en langt større sensasjon at Leicester vant i 2016, enn at vi eventuelt gjør det i mai neste år. Jeg tror de første kampene neste sesong blir viktigere enn noen gang. Faller vi av lasset allerede etter fem, seks runder, vel, da vet vi at det blir mye murring. Mourinhos oppgave blir å holde følge med City hele veien inn. Det er kanskje den største utfordringen han har stått overfor i managerkarrieren.

Selv om mye taler mot Mourinho, velger jeg å ha sånn passe trua også neste sesong. Det kan ende i gull og jubelrus, eller med at Mourinho blir sur og tverr som et småbarn i trassalderen, og at han til slutt må ta sin hatt og gå. Det er ingen som kan vite. Jeg skjønner som sagt både dem som har mistet trua, og dem som mener Mourinho har gjort nok til å fortjene supporternes støtte også i fortsettelsen. De jeg imidlertid ikke skjønner meg på, er folk som utbasunerer at de dropper å se kampene, at de sier opp PL-abonnementet, og at de kommer tilbake den dagen United igjen viser sprudlende fotball.

Hallo?

Selv om fotballen vi leverer ikke er terningkast 6, har det etter min mening aldri vært morsommere å være United-fan. Eller; «interessant» er kanskje et bedre ord. Det er jo helt utrolig spennende å være med på veien videre nå. Klarer vi å tette gapet til City? Hvilke spillere kommer inn, og hva vil de ha å si for flyten i laget? Klarer Mourinho å håndtere presset neste sesong, eller rakner det på et eller annet tidspunkt?

Jeg har vært mye skuffet, og på grensen til sjokkert, over Uniteds spill deler av denne sesongen. Men etter hver skuffelse går det noen minutter, og så gleder jeg meg som en unge til neste kamp. Gjennom noen gråe og tidvis triste norske vintermåneder er vi heldige som har privilegiet å være fans av en klubb som, tross alt, byr oss på så mye spenning og glede gjennom TV-ruta.

Helgen blir ikke den samme uten en United-kamp. Med eller uten Mourinho.

Powered by Labrador CMS