Nå må vi ta noen valg

Dagens innsender om hvordan han ønsker at United skal være, og om noen retningsvalg klubben har foran seg.

Av: Andreas Kristoffer Johansen

Hva er vi? Hvem er vi? Hva vil vi være?

Er vi et kjøperlag? Er vi et lag som investerer mye tid og ressurser i utviklingen av egne produkter?

Jeg har vært motstander av kjøpefestene som har vart i flere år nå. Jeg håper at UEFA (og FA) strammer skikkelig til med hvor mange egenproduserte man må ha i egen stall. Sett gjerne dagens 8 opp til 16 for min del. Da tvinges klubbene til å satse mer på egne produkter – og det tjener alle på, inkludert landslag.

Jeg vil ikke være et City som kjøper alt som kan gå av spillere. Jeg vil være en klubb som får fram egne spillere og som supplerer med nye talenter og noen stjerner. Kanskje drømmer jeg? Kanskje er det fullstendig urealistisk i dagens fotball?

Men fremst av alt vil jeg ha tilbake makta. Det er manageren som styrer den sportslige satsningen. Ikke eierne. Ikke Woodward. Det er kanskje også urealistisk? Men det er desto viktigere i dag.

Jeg ble veldig glad og lettet når Mourinho «endelig» satte ut Pogba. Da viste Mourinho litt av den holdningen jeg savner mer av i moderne fotball. Manageren er sjefen og spillerne er hans ansatte.

De må forholde seg til han og hans meninger og så fort de ikke gjør jobben sin riktig eller viser at de ikke respekterer han, bedriften og kundene (supporterne) – så må det gjøres grep ovenfor spillerne.

Det er selvfølgelig en helt annen problemstilling om en hel spillergruppe går mot manageren.

Man kan skrive opp og ned så mye man vil om at Mourinho ikke bruker Pogba (eller andre riktig), men spillerne blir alltid til slutt målt på noe så enkelt som egen innsats og bidrag i laget. Du kan være så sykt god som du bare vil, men jobber du ikke hardt – så er du ingenting. Selv jeg kan ta noen sugne løp hjemover om jeg ser at det går til helvete med pasningen min. Det er ikke sikkert jeg rekker, men jeg viser til alle at jeg vil så gjerne rette opp i dritten jeg selv har skapt. Det sender et signal til medspillerne, manageren, supporterne – ja, alle.

Dersom du dasser hjem, så bidrar du ikke i laget.

Dersom du slår x antall feilpasninger og jobber lite for å rette opp, så bidrar du ikke i laget.

Dersom du gir signaler om at du er viktigere enn laget, klubben og supportere – så skal du rett ut.

Ja, en leder er den som skal bidra til å skape mye av motivasjonen og stå-på-viljen i et lag, men til syvende og sist faller alt på spillerne.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Giggs sa i intervjuet med Tv2 (og som Neville gang på gang påpeker i Sky-studioet før, under og etter kampene):

Du kan være uenig med sjefen eller klubben – men du jobber alltid ræva av deg for laget og supporterne.

Greit nok. Dagens unge spillere, som for øvrig Mourinho og flere har påpekt, er bortskjemte og altfor såre for kritikk. Det ser vi for øvrig ellers i samfunnet også. «Jeg skal ha dit og datt, men jeg skal ikke jobbe så mye for det.» «Jeg gjør aldri feil, bare andre.» «Jeg skal bli verdensstjerne, men jeg skal ikke trene for å bli det.»

Da kan man for pokker finne på noe annet enn fotballen da. Jeg fikk skikkelig avsmak på det som skjedde og sikkert fortsatt skjer i Chelsea. Spillere (og det syns jeg er det verste) og eier som til stadig bytter ut manageren. Hva er det?
Jeg skal snakke mer om riktig talent og vinnermentalitet litt senere, men la oss hylle en mann for nettopp det.

Petter Northug.

Jeg skal være såpass ærlig å innrømme at jeg ikke ser så mye ski. Det er lov å mene mye om han, men man kommer ikke unna hva han har bidratt til sporten – både ved å prestere vanvittig høyt over tid og samtidig være personen han er i idretten. Jeg ser ikke så mye ski, men herregud hvor gøy det var med sirkus Northug.

La oss se litt på våre egne bidrag til vår idrett.

Etter kampen mot Valencia satt jeg igjen med en følelse som jeg har kjent på litt for mange ganger i år. Vi så det vi har sett så mange ganger før. Mangelen på innsats, tempo og kvalitet. Jeg legger faktisk ikke så mye vekt på Mourinho lengre, men laget og hva de selv legger ned av innsats.

Vi ønsker å se mer angrepsfotball, raskere fotball og mer offensiv fotball. La oss se på noen (og jeg kunne ha tatt med flere) av spillerne i startoppstillingene så langt i år:

Matic er dog «bare» 30 år, men en statisk spiller. Hans rolle er ikke teknikk eller fart. Fella er 31 år, men har heller ikke fart eller teknikk. Han er en kriger, som er aller best langt fremme på banen. Pogba er 25 år, men har ikke farten til å drive det offensive. Han må ha raske og tekniske spillere rundt seg som skaper rommene for han. Valencia er 33 år og har aldri vært en teknikker. Han har en enorm fart. Young er 33 år og har mer offervilje om dagen enn fart, teknikk og kreativitet.

Jeg skal stoppe der. Alle de nevnte har selvfølgelig andre kvaliteter, men vi ønsker mer av det offensive. 4 av disse 5 gutta er 30 år eller eldre. Alder er ikke nødvendigvis avgjørende for suksess, men man mister en del av spruten i beina med årene. Da trenger man andre kvaliteter for å overleve.

Felles for alle er at de mangler det som gir oss gåsehud. Jeg ser ikke pasningskvaliteten til Scholes eller Silva. Jeg ser ikke blikket til Scholes og Xavi. Alle mangler teknikken til Aguero, Ronaldo osv.

Jeg savner kvalitet på et annet nivå enn hva vi har i dag og 4 av de 5 nevnte er i tillegg på tampen av karrieren sin. De mangler (eller har ikke nok av) rett og slett riktig kvaliteten for å løfte oss opp.

Joda. Det kan godt være at det er andre enn Pogba som er problemet, han vant jo tross alt VM. Men Frankrike i VM minner litt om Real Madrid under Zidane eller Barcelona under Pep. Et vanvittig sterkt lag.

Hva står vi da igjen med? Hva mangler vi? Lek litt Football Manager nå.

Få inn 3-5 spillere (erstatt de nevnte) som er i alderen 18-25 år og som har talent, teknikk, sprut, fart og offervilje. Det gjør vanvittig mye med et lag som det vi har.

Det kan god tenkes at om vi bare hadde 2-3 spillere med riktige kvaliteter, så kunne vi ha vunnet alt som kan vinnes. For vi har virkelig ikke noe dårlig lag, men mangler riktige typer.

Lek enda mer. Tenk om Fellaini egentlig het Silva (for 3-4 år siden). Tenk om Matic egentlig het Modric. Tenk om Young egentlig het Ronaldo. Dere skjønner tegninga. Mer av den riktige kvaliteten. Den som kan utfordre og dra laget i riktig retning fremover på banen. Alle spillere utgjør en helhet i et lag, men vi har mange udekka hull om dagen.

Jeg er som sagt imot kjøpefestene, men vi er i en situasjon der vi må pøse på med egne unggutter eller gå ut på markedet for å fornye og foryngre stallen vår.

Hvor mye kan du forme en 28-åring eller en 33-åring?

Jeg er skeptisk til å kjøpe spillere som er 27+. Det handler utelukkende om at de har spilt fotball på sin måte med noen justeringer i drøyt 20 år. Vi har kjøpt noen slike i det siste og jeg er ikke så sikker på om det er riktig.

Det kan godt tenke seg at vi bør beholde Pogba, men skaffe mer kvalitet og fart rundt han. Det kan godt være at vi skal selge han til Juventus og få inn 800 millioner som gir oss 2-3 nye spillere i riktig alder og med riktig talent.

Og kanskje viktigst av alt: Innsats og offervilje.

La oss konstantere en ting; Vi har massevis av talent.

Men vi har også en rekke spillere som ikke har de riktige kvalitetene i laget vårt. Spillere som, fordi de mangler det vi trenger mer av, drar ned tempoet og gjør at vi må spille mer på trygghet kontra å utfordre.

For hvem skal utfordre? Rashford, Martial og Lukaku kan ikke ta ut et etablert forsvar alene. De kan heller ikke skape all verden om ikke resten av laget har kvaliteter som skaper usikkerhet for motstanderen.

Vi trenger å fornye oss. Vi må ta noen upopulære valg i sommer, men jeg syns det er på tide å ta farvel med flere av våre eldre spillere og kanskje til og med noen av de litt nyere.

Vi skal takke de for alt de har gitt oss og ønske de lykke til videre. Det er kjipt å si farvel, men det er nødvendig for flere nå. Vi selger noen, vi kjøper noen.

Alle spillere har en begynnelse og en slutt – og nettopp slutten nærmer seg for flere nå.