– Kampmodus, trøkk og galskap

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

– Kampmodus, trøkk og galskap

Av: Fredrik Madsen

Hei kjære alle United lesere,

Bakgrunnen for dette innlegget er at jeg gjerne vil dele noen ord med dere om opplevelsen undertegnede og mine to gode kollegaer hadde fra kampen mot Liverpool på Anfield.

Mine gode venn Aanesrud hadde utrolig nok skaffet tre billetter til denne viktige kampen. Jeg tør å påstå at dette er det største oppgjøret på verdensbasis pr nå når det gjelder oppgjør sett i et historisk perspektiv, geografisk avstand mellom lagene og hatforholdet klubbene har til hverandre. 

Robbie Fowler var gjest hos TV 2 og fikk konstant høre det av Red Army. Det samme gjaldt Carragher som gikk forbi United-fansen. Begge tok det dog med et glimt i øyet, men dette er ikke noe «friendly» derby. Fansen er heller ikke bestevenner, noe vi fikk oppleve gjennom gestikulering, skriking og diverse rop som ble sunget mot hverandre. Vi opplevde imidlertid ikke noe bråk før eller etter kamp.

– En surrealistisk verden

Det skjedde noe med oss idet vi gikk inn på Anfield. Da vi ankom med taxi var to av oss ikledd United-drakter, med jakke over. Det kan trygt sies at det var fornuftig å ha jakke på oss. Kulturen på bortekamper i England er gjerne casual kledd.  Det var ikke lek og moro lenger, det var kampmodus, det var trøkk, det var galskap. Samtidig tok vi innover oss alt mulig av inntrykk i det som tilsynelatende virket som en surrealistisk verden. 

Jeg har vært på noen store kamper tidligere med meget høyt lydnivå, eksempelvis AIK-Djurgården, men dette var noe eget. Det er lett å forstå at bortefansen til United blir ansett som Englands beste. Det var trøkk, synging og entusiasme kampen igjennom, og utrolig deilig å føle seg britisk og være en del av det. Til og med Louis van Gaal, som var på nederlandsk tv rett nedenfor oss, fikk god mottakelse av United-fansen. Vi fikk for øvrig 15 sekunder der de filmet oss tre(!) på TV 2s sendinger før kamp, og det blant over 50.000, men nok om det.

– Et viktig poeng

Kampen i seg selv var ikke det helt store. Men, som i fjor med Zlatans avslutning, kunne vi også her ha ranet med oss tre poeng hjem til Manchester.
Lukaku var nære, men det ble bare nesten. Når det er sagt tar jeg ett poeng på Anfield. Det er et av de verste stedene å dra til. Liverpool var gode offensivt mens vi var solide defensivt. En kamp der ingen av lagene tok de store sjansene med å åpne seg opp.

Hilsen, Fredrik Madsen