– Dønn avhengige av å få en sportsdirektør

LESERBREV: Geir skriver om noen av utfordringene United står overfor.

Illusjonen av et skrekk-scenario i United

Av: Geir Michelsen, Sør-Odal

Først og fremst vil jeg på slutten av sesongen takke supporterklubben for et fantastisk arbeid som legges ned på vegne av oss supportere. Jeg er innom united.no hver eneste dag, og ofte flere ganger om dagen. Jeg sluker det meste som blir presentert, og jeg føler meg like sterkt knyttet til klubben nå som da jeg oppdaget United for omtrent 45 år siden.

I det jeg skriver dette leserbrevet står vi foran sesongens siste kamp, hjemme mot Solskjærs forrige manager-klubb Cardiff. Eventyret Solskjær startet med 5-1 mot nettopp Cardiff i 2018, et eventyr som er sterkt redusert og bleknet siden den gangen. Eller er det egentlig det?

«Stand by your manager» var noe av det siste Ferguson sa da han ga seg, og Solskjær er nummer fire i rekken etter mer enn 25 år med Fergie-suksess. United skal tilbake dit, noe Ole selv har sagt på ulike pressekonferanser at han mer enn gjerne vil stå for. Jeg tror ham!

Supporterne har vel stått bak alle de tre foregående, inntil et visst punkt. Hva nå?

Solskjær er vår nye manager

Da Solskjær overraskende nok ble presentert som interim manager var det like mange kritiske røster som positive og oppløftende omtaler av valget. Og de kritiske røstene stilnet med den ene seieren etter den andre, og med en spillestil ingen hadde sett siden «stand by your manager» runget utover Old Trafford. Mediene var proppfulle av Solskjær artikler så godt som hver dag, og United var den mest omtalte klubben i alle nyheter, i hvert fall i Norge. Og suksessen med gode resultater og underholdende, offensiv spillestil fortsatte en god stund. United hadde plutselig innhentet topp 4, et prosjekt de fleste mente var nærmest umulig med Mourinho i førersetet. Som om ikke det var nok sendte vi både Arsenal på hue ut av FA-cupen og en av storfavorittene PSG ut av Champions League. Mot alle odds.

Solskjær hadde forvandlet United fra et trist skue til et samlet lag med vinnermentalitet ingen hadde sett siden Fergie-time. Lindeløf var med ett en av våre aller viktigste defensive spillere som rett som det var kom på løp fremover og skapte forvirring og trøbbel for motstanderne, Pogba leverte varene som vi ikke hadde vært vitne til siden han kom tilbake til United og Rashford leverte også på topp. Laget hang sammen, viste en drivkraft vi hadde manglet lenge og gjorde livet som supporter om til en fest. Fotballbegravelsen var avsluttet, og det var tid for gallamiddag. Som supportere gledet vi oss nå til hvert eneste kampøyeblikk med vårt kjære United. Kunne dette virkelig fortsette?

På et eller annet tidspunkt skjedde det noe i United, og med ett hadde vi en helt motsatt situasjon med en tapsrekke United ikke hadde opplevd på veldig mange år. Kritikerne tittet frem igjen, og mente ansettelsen av Solskjær var kommet alt for tidlig. Det er litt spesielt når de samme menneskene som var fra seg av begeistring kort tid senere er tilbake ved graven med sørgemine og negative uttalelser. Noen av disse menneskene er også en del av våre egne supportere. Det er slik fotballen er. Det går opp og ned.

Om vi studerer tabellen fra høsten 2018 og nå dagen før avslutningen er det allikevel ingen tvil om Solskjærs resultater, selv om presentasjonen på banen fremstår annerledes nå enn for en tid tilbake. Jeg tror ikke Solskjær har forandret seg så mye fra den første perioden som manager til den perioden som kom etter at ansettelsen av ham på permanent basis ble offentliggjort. Jeg tror svaret på denne forandringen ligger andre steder, mer skjult bak vegger og kulisser på Old Trafford. Og først og fremst er det, som Herrera også ga uttrykk for i mediene, spillernes ansvar (når en manager får sparken)! Med andre ord er det spillernes ansvar, selv om det er en manager som har det overordnede ansvaret for hvordan laget fremstår og resultatene som oppnås. Det blir ingen Champions League på Old Trafford i 2019/20. Det kan i tillegg ende opp med at samtlige lag over United på tabellen, alle 5, spiller i den gjeveste turneringen fra og med høsten.

Dette kan innebære store utfordringer for Manchester United og ikke minst vår manager og hans team. Resten av mitt brev illustrerer jeg derfor en illusjon av et skrekk-scenario for United, og jeg håper jeg virkelig tar feil og at Solskjær & Co. klarer å få hele illusjonen til å blekne det neste halve året.

Manchester United er og forblir Big Business

Manchester United er uten tvil en av verdens sterkeste merkevarer og en av de rikeste fotballklubbene som finnes på denne planeten. Manchester United er og kommer alltid til å være Big Business. Glazers vet dette. De er renspikka businessmenn på lik linje med vår egen Woodward. Eierskapet i Manchester United handler for dem om business og penger mer enn noe annet, i likhet med de fleste andre eiere av fotballklubber. Her ligger mye av problemet. At Glazers og vår nåværende manager har opprettet et godt forhold er det neppe noen tvil om, og at Solskjær og Woodward kommuniserer ofte er det heller ikke noen tvil om. Woodward er et kommersielt geni, men jeg setter et stort spørsmålstegn ved hans fotballfaglige forståelse og sportslige innsikt. Og dette har blitt et stort problem for United.

Nå som det ikke blir Champions League med enorme inntekter neste sesong, bidrar dette til at neste sesong kan bli en så stor utfordring som mange eksperter og mediefolk har gitt uttrykk for. Og det er dette jeg frykter også, og som igjen vil bli en kjempe utfordring for Solskjær. La meg understreke at det ville vært en kjempeutfordring for hvilken som helst manager i United, både med og uten erfaring.

Kontraktsutfordringer

Å binde spillere til forlengede kontrakter ser ut til å være en stor utfordring for United. Vi har en god stund hatt 3 svært stabile og gode spanjoler i United i De Gea som verdens beste keeper, Herrera og Mata. Disse tre bor i samme område og er gode venner også utenfor treningsfeltet. Det er Woodward som har sørget for at av de beste spillerne under Solskjærs tid ser ut til å reise til Paris, gratis! Vi får altså ikke en krone for Herrera når han sier takk for seg.

Den samme situasjonen ser ut til å ha oppstått i forhold til De Geas krav til kontrakt, og når han nå ser at Herrera forsvinner kan han sette seg på bakbena og si «jeg avventer dette og forsvinner når kontrakten går ut». Noe som medfører at United må selge ham nå, for å få penger inn i kassa. At det i tillegg påvirker samtalene deres på fritiden, også den meget kloke og spilleforstående Mata, bør det ikke være noen tvil om. Hva om vi mister alle 3? Lee Grant forventer jeg legger opp nå. Da har vi, sett bort fra Romero, et keeper problem.

Mange spillere som ikke er gode nok

Det er en rekke spillere som over tid ikke har vist noe som tilsier at de er gode nok for United, og som de fleste forventer skal forsvinne fra Manchester United. Darmian vil til Italia, Rojo er en tikkende forsvarsbombe, Bailly har så langt ikke vist jevnt godt nok nivå og er mye skadet, Young har med rette blitt kritisert mye denne våren, Valencia avslutter United karrieren i morgen og vi står kanskje igjen med Smalling, Jones, Lindeløf, Shaw og Dalot som ganske gode forsvarsspillere. Vi vet jo ikke hva som skjer med Mensah eller Tuanzebe som har vært på utlån.

På midtbanen er jeg ikke lenger i tvil om at Pogba langt fra brenner for United. Til det er ryktene for sterke, og spillet hans den siste tiden alt for dårlig. Han virker å være helt ute av fokus, innsats eller entusiasme for prosjektet Solskjær og United. Mata er utrolig klok, smart og disiplinert når det kommer til hva han leverer på banen. Dette er egenskaper som utligner i stor grad hans manglende fart. Mata er en spiller jeg ville beholdt, men Herrera forsvinner, De Gea vil ikke skrive under på ny kontrakt, så la oss si alle tre forsvinner i tillegg til Pogba. Matic har vist seg rett og slett å være for dårlig og passer ikke inn i den nye formen for fotball slik United skal spille. Fred begynte å vise seg frem mot slutten og McTominay er beviset på talentutvikling i United. Men med smått og stort kan vi risikere å stå igjen med de to sistnevnte, samt Lingard og Pereira på midtbanen med mulig kvalitet god nok. 4 spillere på midtbanen som blir igjen, og ikke alle er ferdige nok til å fremstå som stjerner!

Når vi så ender opp i angrepsrekka har jeg en følelse av at Lukaku faktisk kan reise. Ikke bare kan det vise seg at han heller ikke passer inn i dette systemet, men når han samtidig selv har ytret ønske om å spille i en annen liga er det for meg nesten god natt. Sanchez har vært en gedigen overbetalt flopp i United, og jeg tror ikke det er mulig å få han bedre under Solskjær heller. Da har vi igjen Rashford og Martial. Sistnevnte virker av og til på meg som en fransk blære med holdningsproblemer ut av en annen verden. Når han er på sitt beste er han et syn for guder ute på banen, men det er alt utenfor banen som bekymrer meg. Med dette scenarioet for døren står United mer eller mindre uten angrepsspillere!

Tid for fornyelse

Med andre ord er det enorme utfordringer United står overfor før neste sesong. Jeg vet at vi har en rekke svært talentfulle spillere som er på vei opp, og vi har sett flere av dem denne sesongen. Velkommen skal de være. Vi har hatt spillere på utlån denne sesongen, som jeg også ønsker velkommen tilbake. Men ingen av disse har erfaring, rutine god nok eller kvalitet nok til å prestere på banen i 50-60 kamper i løpet av en sesong.

Når Solskjær derfor sier det ikke er snakk om så mange som 6 nye spillere tenker jeg samtidig; Mulig du MÅ ha så mange på plass før pre-season. Om det jeg har skrevet om så langt er i nærheten av riktig trenger United en keeper, minst to nye defensive spillere, minst to-tre midtbanespillere og minst to angrepsspillere. For å ta et steg frem. For å levere god nok kvalitet. For å presentere en stall på PL-nivå som er en kombinasjon av ungt talent og erfaring. Er det mulig?

Utfordringene som kan vise seg umulig å løse

Husk nå på at United ikke er i Champions League neste sesong. Det innebærer for det første et inntektstap på enormt mange millioner kroner for United. Det innebærer at de beste spillerne som kunne vært villige til å spille for mektige United velger andre løsninger for å kunne spille i den gjeveste turneringen.

Om jeg vender litt tilbake til det jeg skrev om business i United, så har jo Woodward & Co. vist en rekke ganger at lønnsforhandlinger i United er en kjempeutfordring. Med tanke på hva Sanchez (utrolig nok) klarte å forhandle seg til setter jeg et stort spørsmålstegn ved de forhandlingene som er ført i forhold til De Gea og Herrera. Woodward har for meg vist ved flere anledninger at han er helt på jordet på dette området. For meg er det liten tvil om at dette bl.a. har påvirket De Geas prestasjoner i de kampene han er blitt kraftig kritisert.

Manchester United er dønn avhengig av å få en Sportsdirektør på banen. Jeg er utrolig glad for at det ikke ble Phelan. Jeg håper det ikke blir Rio Ferdinand som jeg for øvrig har en voldsom respekt for. Jeg håpet det kunne blitt Edwin (Ajax), men det tviler jeg på. Men den rollen må fylles nå, før sommeren. Jeg tror en skikkelig respektert mann i den rollen er den eneste løsningen som kan medføre noen gigant signeringer i sommer, på tross av manglende Champions League deltagelse, på tross av en uerfaren men entusiastisk manager på plass, på tross av at en rekke stjernespillere har forlatt skuta.

Om United ikke får dette på plass, og hierarkiet viser seg å ha samme struktur som de siste sesongene, tror jeg vi har en kjempe utfordring som vil fortone seg som et skrekk-scenario for en så mektig fotballklubb som Manchester United. Se hva som skjedde med Real Madrid denne sesongen uten Ronaldo? At vi ikke en gang var med i diskusjonen for å få han til å vende nesa hjem igjen forteller meg at Woodward er blåst på dette området. Jeg mener det seriøst!

Manchester United de neste 2-3 sesongene

Så det vi kan ende opp med nok en gang, er en 5-6 spillere av det kaliberet Fred har vist seg som. Kvaliteten kan bli god, men det vil ta tid. Forspranget til toppen denne sesongen vil ikke være noe mindre neste sesong, eller sesongen etter. United vil kanskje stå utenfor topp fire de neste to-tre sesongene. Da vil vi (sannsynligvis) ha nok en ny manager på plass, ikke noe CL-fotball på Old Trafford, enormt store tap i inntekter og det vil aldri i verden være snakk om spillere av ypperste kvalitet. Da skal nok Glazers og Woodward få merke at merkevaren Manchester United langt fra er nok til å komme seg til toppen igjen. Jeg grøsser med tanke på en utvikling som dette. Alt som skjer fra og med neste uke [siden leserbrevet ble skrevet før Cardiff-kampen, så sikter innsenderen her til forrige uke, red.anm.] og frem til sesongstart vil være et signal på om jeg (dessverre) er inne på noe, eller tar skammelig feil. Jeg håper det siste.

Dersom Solskjær, Phelan, Carrick og resten av gjengen får med seg en solid Sportsdirektør og latterliggjør alle tankene jeg har fremsatt her, er det få som gleder seg mer enn meg. Jeg tilhører definitivt «stand by your manager» gruppen av supportere, uansett. Det har jeg gjort siden Ole ankom, og det kommer jeg til å gjøre neste sesong. Jeg kommer til å dø som en trofast United-supporter. Men samtidig er jeg forberedt på at vi fortsatt er svært langt unna Fergie-time fortsatt.

Spørsmålet er om du er like forberedt? Og er Woodward og Glazers det? Det vil vise seg i løpet av de neste 6-7 månedene. Jeg ønsker alle United-supportere en riktig god sommer!


Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til leserbrev@united.no. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.