– Aldri er stoltheten sterkere enn når jeg føler at vi gjør ting på riktig måte

LESERBREV: På tide med litt stolthet, synes innsender Øystein.

Publisert Sist oppdatert

På tide med stolthet

Av: Øystein Sørumshagen

Jeg fikk lyst til å skrive noen linjer i forlengelsen av redaktør Dag Langerøds «Mine tanker» etter Southampton-kampen. En virkelighetsbeskrivelse og holdning det er veldig enkelt å støtte. Og som det gjorde godt å lese.

Jeg argumenterer på omtrent samme måte på Twitter hver dag, og Gud hjelpe meg hvilket vepsebol det er. Burde nok kanskje holdt seg langt unna, men tenker at disse perspektivene må luftes der også. Kan ikke bare la hylekoret få hyle uimotsagt. Dags analyse her, i likhet med Henry Winter’s i The Times i dag, er viktige bidrag til et sunnere og mer balansert bilde av hvor United er.

Like viktig er det faktisk å dra inn det historiske perspektivet fra tid til annen. Minne om hvilke perioder klubben har vært gjennom tidligere og at suksess og trofeer aldri skal tas for gitt. Som supporter er det ekstremt frustrerende å være vitne til all klagingen fra folk som enten ikke har opplevd noe annet enn at United har vært best, eller som har glemt hvordan det føltes å famle i blinde. Det holder ikke å vise til klubbens ressurser og størrelse som argumenter for at vi alltid skal være i toppen. Vi har en identitet å ta vare på også.

Den virker klubben å ha glemt i senere år. Kanskje er ledelsen fortsatt ikke spesielt opptatt av den. Men Ole Gunnar Solskjær har åpenbart tatt mål av seg til å bringe den tilbake. Og omgir seg nå med personer som virker å ha nøyaktig samme mål. Han er overbevist om at det er fundamentet som sportslig suksess i neste fase skal bygges på, og jeg støtter ham. Jeg tror han har rett.

Det endres ikke av svake resultater mot Crystal Palace og Southampton. Det endres ikke av at Rashford og Pogba dessverre er mye svakere enn jeg hadde forventet at de skulle være i sistnevnte kamp. Uansett hvor frustrerende det måtte være å se noen av involveringene til de to sistnevnte på lørdag, når man også ser involveringene til Aguero, Abaumeyang, De Bruyne og Firmino samme helg, så kan man ikke være så kortsiktig at det er denne frustrasjonen man bygger alle konklusjonene sine på.

Ole Gunnar Solskjær er helt i startfasen av sitt United-prosjekt. Det som skjedde under ham forrige sesong, med mange spillere som nå er ute og en annen type treningsgrunnlag, er egentlig bare middels interessant. Det er hva som skjer fra i sommer og fremover dette prosjektet virkelig må dømmes på, og da ikke etter fire, åtte eller sytten kamper. Ikke etter ett overgangsvindu heller.

Spillestil skal utvikles. Løsninger og tilnærminger innenfor rammene av den spillestilen, tilpasset ulike motstandere og ulike taktiske mottrekk, skal utvikles. Nye fotballspillere med riktige kvaliteter og holdninger skal tilføres laget og stallen. De beste av våre egne unggutter skal testes, støttes, få tillit – og til slutt synke eller svømme. Noen vil lykkes, andre ikke. Dette siste handler også om den tidligere nevnte identiteten. Ole Gunnar Solskjær ønsker å ta vare på og bygge på den. I mine øyne burde vi som supportere elske dette. Juble for den tilnærmingen, selv når det blir 1-1 mot Southampton.

Den faktoren vi ikke får gjort så mye med, og ikke kjenner den reelle konsekvensen av, er eierskapet og toppledelsen i klubben. Vi kan være skeptiske. Det er jeg. Vi kan ønske oss andre eiere. Det gjør jeg. Vi kan ønske oss en annen sportslig struktur med en karismatisk, tydelig, prinsippfast sportsdirektør med krystallklare verdier som basis for hele vårt rekrutteringsarbeid. En slik som Norwich har i Stuart Webber. Det gjør jeg.

Men i mangelen på å få alt vi ønsker oss, kan vi ikke oppføre oss som (unnskyld uttrykket) bortskjemte drittunger. For meg er United et fellesskap. En herlig stolthet og lidenskap som jeg deler med alle andre i United-familien. Aldri er den stoltheten sterkere enn når jeg føler at vi gjør ting på riktig måte. Når jeg kjenner at veien mot målet betyr noe – ikke bare selve målet.

Slik kjenner jeg det nå om dagen. Jeg aner ikke hvor tålmodige Glazers og Ed Woodward vil være med Ole Gunnar Solskjær og hans prosjekt, men før det motsatte er bevist tillater jeg meg å være naiv nok til å tro og håpe at dette er en reell kursendring. At vi vil få flere bevis på det i tiden som kommer. Tenk om vi som supportere kunne klart å bruke dette til å skape en positiv energi. Det hadde vært noe.

Øystein Sørumshagen
Tønsberg


Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Powered by Labrador CMS