Chelsea v Manchester United - The Emirates FA Cup Final

«Nå trenger Ole spillere i verdensklasse»

Publisert Sist oppdatert

Jeg skriver denne spalten på toget fra Gdansk til Warszawa etter Europa League-finalen.

Nå er jeg skuffet.

Et Europa League-trofé, kombinert med en andreplass i ligaen, ville vært en suksessfull sesong for United. I alle fall nå som United er et prosjekt under utvikling.

Dette United-laget er ikke sterkt nok til å vinne Champions League nå, men en Europa League-triumf ville passet bra. En ny sesong uten et trofé derimot gjør det ikke.

Jeg snakket med Ole Gunnar Solskjær etter kampen og skuffelsen hans viste seg kanskje enda tydeligere i blikket hans enn i de ordene han hadde å komme med. Han var trøtt, men slett ikke slagen. Sammen med resten av United-troppen returnerte han til Manchester klokken 07.00 på morgenkvisten, og etter noen få timers søvn var han tilbake på Carrington.

Sammen med Mike Phelan og fotballdirektør John Murtough startet han planleggingen for neste sesong. Hvem bør hentes inn, og hvem bør gå?

Villarreal CF v Manchester United - UEFA Europa League Final
SKUFFELSE: United-fansen som hadde billetter til finalen i Gdansk fikk seg en solid nedtur etter en fin oppladning i den trivelige havnebyen.

Det er en stor jobb som venter i sommer. Å prestere er ikke som å slå av eller på en bryter akkurat når du ønsker. United var svake de siste seks ukene av sesongen på vei til finalen i Gdansk. Det hektiske kampprogrammet kombinert med, og delvis som en følge av, protestene ved Old Trafford hjalp ikke.

Kanskje tapet i Polen kan resultere i noe positivt når det kommer til overgangsvinduet i sommer.

Men det var uansett for mange spillere som ikke stod frem i finalen mot Villarreal, og som ikke viste den samme innsatsen som Scott McTominay, Edinson Cavani og Luke Shaw gjorde. Nettopp innsats kan kompensere for manglende kvaliteter. Gary Neville var ikke en spiller i verdensklasse, men han ga alltid 100 prosent. Wes Brown, John O’Shea og Darren Fletcher er andre eksempler på spillere som nådde toppen uten å ha ferdighetene til flere av sine lagkamerater.

Da jeg så på United-spillerne mot slutten av finalen i Polen, så jeg ingen med tydelige skader, krampe eller åpenbar utmattelse. Altfor mange av spillerne ble for forsiktige mot Spanias syvende beste lag. Hvor var spillerne som skulle stått frem slik Roy Keane gjorde mot Juventus i 1999? McTominay var god, men han er ikke en spiller av samme kaliber som det Roy Keane var, og det viser en annen svakhet med dagens United-lag. Solskjærs tropp mangler fremdeles bredde og ikke minst spillere med ekstremkvalitetene til å bringe ligatroféet til Old Trafford.

Villarreal CF v Manchester United - UEFA Europa League Final
NEDTUR: Ole Gunnar Solskjær i Gdansk. Til tross for nedturen, påpeker Andy Mitten at United har et godt fundament å bygge på.

Kanskje tapet i Polen kan resultere i noe positivt når det kommer til overgangsvinduet i sommer. Kanskje kan det gi en erkjennelse av at United ikke bare bør se etter lovende talenter, men strebe etter å hente spillere av Bruno Fernandes-kaliberet som kan løfte laget umiddelbart. Vi kan rose ungguttene, og gjøre det med god grunn, men de færreste av dem vil bli faste innslag på Uniteds førstelag. Var det ikke James Wilson som skulle bli fremtidens United-spiss under Louis van Gaal? Hva med stortalentet Tahith Chong og de forventningene vi hadde til ham? Angel Gomes? Brandon Williams? Eller hva med Axel Tuanzebe?

For å kunne bli fast fast på Manchester Uniteds førstelag bør du være blant de 750 beste spillerne i verden. Det er et eksepsjonelt høyt nivå disse spillerne skal opp på.

Det hviler et press på flere i Uniteds organisasjon.

Amad Diallo, Shola Shoretire, Facundo Pellistri og Anthony Elanga kan bli verdensklassespillere en dag, men United kan ikke vente i tre eller fire år på at det kanskje skal skje. Anthony Martial skulle vært på det nivået nå. Marcus Rashford også. De mangler begge en del. Mason Greenwood er den spilleren som har utviklet seg mest blant de yngste.

Denne United-troppen har kommet så langt som det er mulig å komme ved å bli nummer to i Premier League. Liverpools forsvarskrise hjalp United. Det samme gjorde Chelseas problemer under Frank Lampard og Tottenhams vanskeligheter med José Mourinho i managerstolen. Mikel Arteta ble rost etter å ha vunnet FA-cupen og blant annet slått United på Old Trafford, men Arsenal er langt unna der klubben ønsker å være.

Selv om mye har gått på tverke denne sesongen for flere av konkurrentene er det viktig å påpeke at Solskjær har gjort en veldig bra jobb med å ta dette mannskapet til andreplass i ligaen. United oppnådde åtte poeng mer denne sesongen enn den forrige, men igjen så vi at Solskjær er for avhengig av enkelte nøkkelspillere. De gikk til slutt tom etter en lang og hektisk sesong.

Mange vil kritisere Solskjær for at han ventet for lenge med byttene i finalen mot Villarreal, men han benyttet seg av de spillerne han stolte på. Selv om Marcus Rashford ikke hadde en god kamp, er han kapabel til å produsere magiske øyeblikk slik han har gjort så mange ganger før.

Solskjær må vinne titler for å vinne over skeptikerne.

Dessverre gjorde han ikke det i Gdansk, og det gir heller ingen mening å glede seg over alle de gode straffesparkene United-spillerne skjøt. Hvorfor? Fordi finalen selvsagt alltid vil bli forbundet med det faktum at United feilet.

At Solskjær ikke stoler på de nest beste i troppen så vi også tidligere i sesongen da vi bare ventet på at Fred ville få rødt kort i Champions League-oppgjøret mot PSG på Old Trafford. Solskjær vet at han burde erstattet Fred, men var motvillig til å sende Nemanja Matic innpå fordi serberen ikke ville være rask nok til å håndtere de fotrappe midtbanespillerne til PSG. Fred ble værende på banen, før han til slutt ble utvist, akkurat slik alle fryktet. Det var fortvilende. Donny van de Beek kunne også blitt byttet inn, men nederlenderen sliter med å tilpasse seg den fysiske fotballen i England, både på trening og i kamp. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg skjønner hvorfor manageren følte at han ikke kunne stole på ham.

Villarreal CF v Manchester United - UEFA Europa League Final
FLERE SOM BRUNO: Bruno Fernandes hadde en svak kamp i Europa League-finalen, men har samlet sett vært Uniteds klart beste spiller de siste 15 månedene. – United trenger rett og slett flere spillere av hans kaliber, skriver Andy Mitten.

Likevel er det et solid fundament for United å bygge videre på nå. Det samme fundamentet kan imidlertid fort bli middelmådig om ikke United forsterker, og klubben trenger flere spillere i verdensklasse. Om United ikke lykkes med å hente disse spillerne, kan klubben få problemer med å beholde de beste som allerede er her.

En spiller som Bruno Fernandes vil ha mange beundrere i andre storklubber, og til tross for alle problemene som Barcelona og Real Madrid nå sliter med, vil de fleste spillerne se på de to spanske klubbene som mer attraktive enn United. Trist, men sant.

Det vil være svært risikabelt å skulle bytte manager nå, og begynne på scratch igjen.

Selv høyt oppe på tribunen i Gdansk kunne du se frustrasjonen til Edinson Cavani mens han brølte på lagkameratene for å gi ham ballen. Vi så selvtilliten og drivkraften til en spiller i verdensklasse som vet bedre enn de fleste hva han skal gjøre med ballen. «Give it, give it give it to Edi Cavani», ikke sant? Jeg håper Cavani kan spille neste sesong slik han avsluttet denne, men jeg har også blitt fortalt av folk med mye større kunnskap på dette området enn meg, at han neppe vil kunne spille i mer enn 60 prosent av kampene over en helt sesong. United trenger uansett flere spillere av hans kaliber.

Det hviler et press på flere i Uniteds organisasjon nå. Darren Fletcher er en av dem i kraft av sin nye direktørrolle. Det samme gjelder John Murtough og Ole Gunnar Solskjær selv naturligvis.

Men det hviler også et press på Glazer-familien som nå har en formidabel jobb med å stagge fansens raseri mot dem. Den amerikanske eierfamilien begikk en kardinalsynd ved å gi sin tilslutning til den europeiske Superligaen, og all verdens unnskyldninger til fansen og ansatte i United, rekker bare et stykke på veien.

Uniteds finansielle muskler har blitt mindre på grunn av pandemien, men klubben har kommet seg gjennom de siste 15 månedene bedre enn de fleste. Et problem er imidlertid at Chelsea og Manchester City har langt, langt rikere eiere enn United. City har dessuten trolig den beste manageren i verden, en verdensomspennende selskapsstruktur og det overlegent beste treningsanlegget i Storbritannia.

Borussia Dortmund v FC Augsburg - Bundesliga
UNITED-AKTUELL: Jadon Sancho i Borussia Dortmund.

Det føles unektelig litt vemodig å skrive denne spalten mens jeg ser skyskraperne i den polske hovedstaden komme til syne. Jeg velger imidlertid å se opp og frem fordi jeg er optimistisk med tanke på at Solskjær er rett mann for jobben. Han har dyktige trenere rundt seg, og et fantastisk analyseteam (selv om det er en stor ulempe at Uniteds lagoppstilling ofte lekker ut før kampene).

Solskjær har en tøff jobb foran seg, og det vet han. Solskjær må vinne titler for igjen å vinne over skeptikerne, særlig de som ikke hadde opplevd noen av nedturene før Sir Alex Ferguson overtok.

Men hva skulle vært alternativet? Hente en manager som José Mourinho som har mange titler på CV-en? Et nederlandsk geni som Louis van Gaal? Eller en som man håper kan bli den nye Alex Ferguson, en som David Moyes.

Dere skjønner hva jeg sikter til. Ingen av de utnevnelsene gikk så bra. United prøvde, investerte, men kom ikke videre. Nå er det imidlertid noe på gang.

Det vil også være svært risikabelt å skulle bytte manager nå, og begynne på scratch igjen. Uniteds beste lag har blitt bygget over tid av ledere som har gitt alt for klubben. De har fått tid og tålmodighet, selv når ting ikke har gått på skinner.

Ferguson endte på både 11. og 13. plass i serien, Busbys snittplassering i ligaen var, tro det eller ei, nummer 9. Det var ikke alltid en dans på roser, selv under de to største managerne i Uniteds historie.

Det er frustrerende å avslutte en ny sesong uten et trofé, den fjerde i rekken. Ikke mange husker det laget som ble nummer to eller bare klarte å ta seg til en finale. Fotball, på det øverste nivået, der United hører hjemme, handler om troféer og triumfer. Enten det var FA-cuptriumfene jeg vokste opp med, Premier League-titlene som fulgte eller de store kveldene i Europa.

United kommer til å bli best igjen en dag. Fotballen går i sykluser og epoker. Nå er det City som er i førersetet, slik Liverpool var det forrige sesong. Jeg bryr meg imidlertid lite om dem. Jeg bryr meg om Manchester United.

Problemene knyttet til Glazer-familiens eierskap er fremdeles en utfordring, men Manchester United er en klubb som er godt rustet for å møte fremtiden.

Det neste steget blir å sørge for å gjøre de grepene slik at den samme fremtiden vil se Manchester United som den største og beste klubben igjen.

Powered by Labrador CMS