Mourinhos største problem

Skrevet av: Andy Mitten

Oversatt av: Bjarte Valen

Så langt har jeg blitt fortalt om tre slike spillere, og er det én ting som kan undergrave José Mourinhos posisjon blant United-fansen, er det Uniteds kjedelige spillestil. 

Supporternes misnøye med spillestilen er Mourinhos største problem. En relativt stor andel av United-fansen er imidlertid fornøyd med Mourinho.  

Mye mer enn det tilfellet var med forgjengerne hans David Moyes og Louis van Gaal. 

Likevel har portugiserens popularitet vært dalende på tampen av 2017/18-sesongen. Kvaliteten på Uniteds spill har vært laber og Mourinho tapte sin første cupfinale på engelsk jord da gamleklubben hans Chelsea stakk av med FA-cuptroféet.  

Det hjalp heller ikke på United-fansens humør at Manchester City var fullstendig overlegne i ligaen og at Liverpool tok seg helt til finalen i Champions League.  

Begge Uniteds rivaler spilte en angrepsvillig fotball som resulterte i mange mål og ga under-holdning. United ønsket å være i begivenhetenes sentrum i april og mai. I stedet havnet United helt på sidelinjen. Pressetribunen på Old Trafford var knapt halvfull i de siste hjemmekampene, fordi de interessante historiene utspant seg helt andre steder.  

Det hele begynte imidlertid så bra. United var kjapt ute av startblokkene i høst og Romelu Lukaku fortalte vennene sine at han hadde til hensikt å score flere mål enn Harry Kane og bli toppscorer i Premier League.  

Til slutt endte Lukaku på 16 mål, nøyaktig halvparten av Liverpools Mohamed Salah. Lukaku er imidlertid en av de spillerne som kan få godkjent etter denne sesongen. Altfor mange av lagkameratene hans har vært brukbare, men ikke solide. Det må du være dersom troféer skal vinnes.  

Flere United-spillere var gode mot de andre topplagene, for så å forsvinne helt mot bunnlagene, og det er José Mourinho som må betale prisen om ikke det forbedres neste sesong.  

Vi gjennomførte en undersøkelse blant fansen som var på Old Trafford etter tapet mot Sevilla i Champions League. I manges øyne var dette sesongens store nedtur. Likevel var detover 80 prosent av fansen som mente at Mourinho var rett mann for United og at han var manageren som kunne ta United til det neste nivået. Et par dager etter FA-cupfinalen hadde den prosentandelen falt til 52.  

Uroen kommer bare til å bli forsterket dersom United ikke spiller mer underholdende fotball neste sesong. 

Kritikerne vil ha glemt at Sir Alex Ferguson trengte mer enn tre år før han vant sitt første trofé etter ligaplasseringer under midten av tabellen. Tålmodigheten blant fansen er nesten ikke-eksisterende og forventningene langt høyere nå.  

Men det er også forståelig.  

United gjorde Paul Pogba til verdens dyreste spiller i 2016 og betalte 75 millioner pund for Romelu Lukaku sist sommer. Er det noen annen klubb som har brukt så mye penger, men samtidig oppnådd så lite som United de siste fem årene?  

Mourinho fortjener en ny sesong. Da jeg intervjuet ham i desember 2016 ba han om å bli bedømt etter tre år. Det er relativt lenge for en manager i dagens fotball, men han vil få tid for tålmodigheten blant Uniteds styre og supportere flest er større enn i andre storklubber.  

United-fansen burde aldri ha pepet mot Louis van Gaal etter at han vant FA-cupen i 2016, men det tok nesten to år før tålmodigheten med nederlenderen tok slutt. I Barcelona eller Real Madrid ville Van Gaal neppe overlevd mer enn i to måneder med de resultatene han kunne skilte med.  

Mourinho har gjort United bedre og det er heller ingen andre åpenbare kandidater til å overta for portugiseren. Men posisjonen hans er ikke like sterk, verken blant spillerne eller fansen. 

En dårlig seriestart i høst kan bli meget ubehagelig for Mourinho. Portugiseren, som forlenget kontrakten med klubben i januar, er like frustrert som det fansen er.  

Etter tapet mot West Bromwich så han spillerne og medlemmene av trenerstaben sin i øynene og ga dem det glatte lag. Han isolerte seg fra resten av gruppen da han sa at alle dem som ikke var tilfreds eller trodde på metodene hans kunne forlate klubben, og gjorde det klart at han ikke kom til å endre lederstilen.  

Ingen våget å si noe mot ham, og når sant skal sies er de fleste av spillerne fornøyde med Mourinho, særlig de som også opplevde det rigide regimet til Louis van Gaal. 

 Det er imidlertid ikke alltid opp til spillere selv å velge om de skal dra. Anthony Martial og Paul Pogba har hatt sine feider med Mourinho, og særlig Martial er misfornøyd med manglende tillit fra manageren.  

United vegrer seg derimot for å selge unge spillere med potensial. Martial kan tvinge frem en overgang slik David de Gea nesten gjorde i 2015, men det vil ikke bli populært. Martial vil dessuten neppe få like gode lønnsbetingelser i en annen klubb.  

Ed Woodward har et godt forhold til Mourinho, akkurat slik han lenge hadde med David Moyes og Louis van Gaal. For Woodward er det viktig at spillerne som han har hentet til klubben lykkes. Han har måttet tåle kritikk, men likevel nyter han stor tillit hos Glazer-familien ettersom United er en kommersiell gullgruve.

For Glazer-familien er økonomien det viktigste, men i 2013 fortalte Woodward meg at han var lei av å se Real Madrid og Barcelona dominere alle prisutdelinger. Likevel er det lite som har endret seg i løpet av fem år. Selv om United og Real Madrid er de to største klubbene når det kommer til inntekter, er det Real som blir sterkere og sterkere. 

Det samme kan sies om Barcelona som fortsetter å dominere i La Liga.  

United har vanskelig for å henge med. Denne sommeren vil hjelpe Mourinho. Nye spillerkjøp vil bedre stemningen. I motsetning til Liverpool er ikke United en selgende klubb som vil miste sine beste spillere til større klubber. United har midlene til å handle stort, men vil gjøre ekstra grundige vurderinger etter flere feilslåtte investeringer de siste sesongene.  

José Mourinho kan muligens skjule seg bak det faktum at han overtok en svak spillertropp i 2016, men portugiserens problem er at hans egne spillerkjøp ikke har vært så fremtredende som de burde.  

Fansen vil også si sitt og de har en viktig stemme. Mourinho selv er glad i å legge skylden på media, og han har ikke glemt hvordan pressen i London behandlet ham de siste månedene i Chelsea-jobben.  

Men om fansen snur seg mot ham, vil det bli ubehagelig for Mourinho.  

United sparket Louis van Gaal da klubben ikke kvalifiserte seg for Champions League. Den virkelige bekymringen fra ledelsen var imidlertid stilen som nederlenderen sverget til.  

United sparket også i sin tid Dave Sexton, selv om han vant de syv siste ligakampene. Grunnen var at fotballen var kjedelig og i fansens øyne var ikke Sexton en manager som kunne bringe United–fotballen til fansen.  

Fansen fikk derfor aldri et forhold til Sexton, og Sexton fikk aldri noe forhold til United-fansen.  

Manchester Evening News sin journalistlegende David Meek beklaget seg over den konstante misnøye fra deler av United-fansen når Sexton hadde sitt hovedfokus på forsvaret.  

Kritikk har blitt mer synlig og fremtredende med sosiale medier, men det er slett ikke noe nytt fenomen. Mourinho har gjort seg upopulær blant deler av fansen ved å kritisere unge spillere offentlig, men det er også han som må gi spillerne beskjed om at de er vraket fordi de ikke presterer bra nok.  

Og Mourinho er heller ikke redd for å vise til historien.  

Det var han som hentet Zinedine Zidane inn i trenerstaben i Real Madrid og detvar han som inviterte Sir Alex Ferguson med på spillerbussen. Mourinho har dessuten stor tro på at Michael Carrick vil bli en svært verdifull ressurs i trenerstaben hans i United.  

Jeg tror det har manglet en naturlig brobygger eller bindeledd mellom Mourinho og spillerne, en trener som Brian Kidd eller Mike Phelan som kan se spillernes synspunkter på en annen måte enn Rui Faria som stod Mourinho svært nær.  

Ryan Giggs fylte den rollen meget bra under Louis van Gaal, men nederlenderen var både sta og meget selektiv med tanke på hvilke råd han ønsket å lytte til.  

Så snart etterdønningene fra denne sesongen har lagt seg, er det likevel flere positive trekk ved United det er verdt å ta med seg. Det er utvilsomt mange gode spillere i stallen, United vil spille Champions League igjen neste sesong, og selv om mange i media misliker Mourinho er han faglig ekstremt sterk.  

Mourinhos fremste problem er at han har en konkurrent noen kilometere lenger øst i byen som gjør sakene sine meget bra.  

«Det faktum at Pep Guardiola har så stor suksess med City er Mourinhos største mareritt», sa en agent til meg nylig.  

I Liverpool har Jürgen Klopp fått et veldig bra forhold til fansen og stilen som Klopp sverger til blir tatt imot med åpne armer av Liverpool-supporterne.  

Som manager i Manchester United vil du alltid bli sammenlignet med andre managere, men Mourinhos lederstil tilhører ikke nødvendigvis historien.  

Han var den første United-manageren på 20 år som ga intervju til et fanzine,han var modig nok til å kritisere atmosfæren på Old Trafford og han hadde rett da han gjorde det. Det spiller heller ingen rolle at han bor på hotell og jeg både godtar og respekterer forklaringene og valget han og familien har gjort.  

Familien har fulgt etter Mourinho uansett hvor han har reist tidligere, men fortjener ikke de også å leve sitt eget liv?  

London er ikke mer enn en drøy totimers togtur fra Manchester og med Fulham tilbake i Premier League er det nå syv klubber fra London-regionen. Det vil igjen gi Mourinho rikelig med tid sammen med familien på Uniteds London-turer.  

Manchester United er fremdeles en klubb i omstilling. Fremdeles henger Sir Alex Fergusons prestasjoner og triumfer over nye managere som en påminnelse om hva fansen forventer.  

Det er en formidabel utfordring for enhver ny manager å ta United ut av Fergusons skygge, men det var en utfordring Mourinho tok på strak arm da han kom til United. Slik City har spilt denne sesongen er det vanskelig å tro på ligagull neste år, men jeg håper vi får se mer underholdende fotball, bedre prestasjoner i Champions League og et mer angrepsvillig United.  

Det er det Mourinho må levere for å vinne over tvilerne.