Mitt «møte» med Jadon (18)

Det er to ting jeg husker fra 21. april 2018.

At det var helt sinnssykt varmt på hotellrommet jeg og broder’n delte. Så varmt at vi sov med døra åpen og vinduene på vidt gap rett ut mot Dortmunds gater.

Og en engelsk 18-åring vi visste vi skulle høre mer om i fremtiden.

Det var ikke sånn at vi reiste til Dortmund uten at vi ante hvem Jadon Sancho var. Talentet fra City-akademiet hadde debutert i Bundesliga noen måneder tidligere med nummer sju på ryggen.

Men spesielt kjent var han jo ikke, verken i England, Tyskland eller Norge.

Likevel var ikke broder’n i tvil foran klesstativene på Dortmunds «FanWelt» utenfor Westfalenstadion.

Det måtte bli en drakt med sjuer’n.

Han unge, engelske.

På det tidspunktet var det tre engelskmenn i Bundesliga.

Mandela Egbo (Borussia Mönchengladbach) fra London som i dag spiller for New York Red Bulls, og Reece Oxford (Augsburg) som har blitt værende i likhet med Sancho.

Siden har flere engelske talenter sett til Bundesliga. Dortmund snappet opp Jude Bellingham foran Manchester United, og i Bayern München knyttes det nesten like store forventninger til Chelsea-produktet Jamal Musiala.

Sancho ble raskt en litt ukomfortabel advarsel om at Premier League kanskje ikke er den beste utviklingsarenaen for landets talenter.

Du har de enorme unntakene i Phil Foden og Mason Greenwood, men som regel er nivåforskjellen mellom U23-fotball og Premier League for stor. Da kan matching i Bundesliga være mer fornuftig.

Sancho var i alle fall langt unna førstelaget til Pep Guardiola da han tok et modig og ukonvensjonelt valg og reiste til Dortmund.

Det er imidlertid en myte at Sancho er City-gutt. Han vokste opp som Chelsea-supporter og herjet i Sør-Londons jungel av asfaltbaner sammen med Reiss Nelson som endte i Arsenal.

Som 7-åring ble han plukket opp av Watford, der Uniteds utviklingssjef Nick Cox var en av trenerne i akademiet.

– Visste jeg på det tidspunktet at han skulle spille for England og en av de største klubbene i Europa? Selvfølgelig ikke! Visste jeg at han var en god spiller? Absolutt! Vi prøvde bare å hjelpe ham til å bli så god han kunne bli. Han var en unggutt som elsket og var avhengig av fotball, har Cox fortalt i et intervju med The Athletic.

Mens nevnte Foden ble flasket opp i City og alltid har vært en beskjeden type, beskrives Sancho som en selvsikker spøkefugl av sine tidligere klassekamerater i Manchester.

Men de hadde det samme talentet og og den samme dedikasjonen.

Det utviklet seg en vennskapelig rivalisering mellom de to, og de «pushet» hverandre i kampen om å være City-akademiets største talent.

I 2017 spilte de seg til finalen i FA Youth Cup, der et Chelsea-lag med Reece James, Mason Mount og Callum Hudson-Odoi ble for sterke.

Tenårene var imidlertid ikke bare en dans på roser for unge Sancho, som blant annet ble vraket fra en FA Youth Cup-kamp fordi han kom for sent og som i forkant av Dortmund-overgangen reiste hjem til London og nektet å stille på trening.

Sancho fikk vise seg fram på førstelagstrening for Guardiola, men 17-åringen avslo Citys kontraktstilbud og ville vekk.

Manchester City måtte nøye seg med åtte millioner pund og en videresalgsklausul på 15 prosent.

Det ble en lærepenge. To år senere mistet de også Brahim Diaz til Real Madrid. I motsetning til Sancho-avtalen inneholdt overgangen en klausul som innebærer at 40 prosent av en eventuell fremtidig overgangssum til «en annen Manchester-klubb» går til City.

I Dortmund fikk Sancho umiddelbart den oppmerksomheten han ønsket seg.

17-åringen fikk draktnummer sju og debuterte med et innhopp mot Eintracht Frankfurt i 2017/18-sesongen.

Noen måneder smalt det på Signal Iduna Park – med to norske United-supportere i den gule veggen.

Om begeistringen var stor hos min bror da vi oppdaget at Sancho faktisk skulle starte kampen mot Bayer Leverkusen, ble den ikke mindre da 18-åringen sendte Dortmund i ledelsen og veggen vi var en del av til himmels etter 13 minutter.

La oss nøye oss med å si at alle i umiddelbar nærhet fikk med seg hvilket nummer han hadde på ryggen.

Med målgivende på 3-0 og 4-0 også var det ingen tvil om hva vi hadde vært vitner da vi skulle returnere til badstuen vår på hotellet:

Dette var gjennombruddet til en kommende stjerne på fotballhimmelen.

Det skjønte selvfølgelig Dortmund-fansen, og de har nok helt siden den dagen gått til Signal Iduna Park med en følelse av at Sancho en dag vil returnere til Manchester for å vise hvem han har blitt.

Den dagen er her.

Men den er ikke blå.

Den er rød.

PS! Tilbake på det vakuum-pakkede hotellrommet vårt så vi FA-cupsemifinalen mot Tottenham i opptak med Alexis Sánchez og Jesse Lingard på hver sin ving.