Mine tanker etter derby-tapet

United bommet med inngangen til kampen, og også underveis. Her er tankene til ans. red. Dag Langerød etter mandagens kamp.

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans umiddelbare skriblerier etter mandagens kamp.

Noen dårlige valg:

Det var aldri bra mot City.

Selv om kampen egentlig var jevn var jeg denne gangen langt ifra imponert, og det gjaldt egentlig hele kampen.

Jeg synes 1. omgangen mot Chelsea sist – som mange overhodet ikke var imponert over – var bedre enn det som ble prestert både før og etter hvilen mot City.

Jeg reagerte først og fremst på følgende:

Jeg synes United brukte en naiv 4-4-2-formasjon. Som regel går United ut i en 4-5-1-formasjon i storkampene, med Rooney som en ekstra midtbanemann. Den jobben tok aldri Rooney mot City (han hadde sikkert fått beskjed om å gjøre som han gjorde), men da ble United veldig sårbare på midtbanen.

Da Ryan Giggs, spesielt, av de sentrale midtbanespillerne presset opp så ble United altfor ofte overspilt altfor lett på banen.

Det ble ikke bedre av at pasningskvaliteten var dårligere enn forventet over hele linja.

Robin van Persies teknikk virket også menneskelig før pause.

Danny Welbeck hadde heller ingen stor dag på jobb. United slet med å nøytralisere Citys venstreside, og fremover var Welbeck heller ingen trussel mot City. Da burde det kommet bytter mye tidligere enn det skjedde.

Wayne Rooney klarte heller ikke prege kampen. Han klarte aldri å ta den sentrale rollen han av og til finner i sånne kamper, og selv om noe selvsagt var bra fra hans side så var det såpass mange av de relativt upressede svake pasningene på bare fem meter at jeg begynte å lure på hvor konsentrert han egentlig var.

Kona så på «På hjul med Dag-Otto» i etasjen over, men sa etterpå at hun hørte flere oppgitte grynt kampen gjennom fra stua der jeg satt. Jeg kan nemlig heller ikke forstå at Sir Alex ventet helt til 78. minutt med å gjøre bytter. Jeg synes det var merkbart at United var slitne, og at de da hadde vært slitne i en liten periode.

Det er uhyre lett å være etterpåklok med fasit i hånd, men personlig mener jeg Tom Cleverley (for Giggs), Shinji Kagawa (for Rooney) og Antonio Valencia (for Welbeck) alle burde vært innpå før 78. minutt.

I mitt hode lyktes altså ikke United med inngangen til kampen taktisk. Og de taktiske vurderingene underveis var heller ikke de aller beste.

Det positive?

Phil Jones viser sin enorme duellstyrke.

Ryan Giggs’ entusiasme.

At Wayne Rooney fikk én kamp i kroppen igjen.

Og ikke minst at vi leder serien med 12 poeng med sju kamper igjen å spille.

Midt oppi all skuffelsen er det også viktig å ha et perspektiv. Før sesongen: Hvis jeg hadde sagt at vi kommer til å slå City en gang, men vi kommer også til å tape for dem én gang denne sesongen. Vi kommer imidlertid til å lede serien med 12 poeng i april når det er 21 poeng igjen å kjempe om.

Ville du tatt den situasjonen da? Det ville jeg. Og hvis du også hadde gjort det, er det faktisk ikke lov til å glemme det oppi all skuffelsen.

For at det skal bli gull må serien også avsluttes på ordentlig måte, og den første av de sju siste kampene spilles borte mot Stoke til helga. Deretter venter West Ham i London og Aston Villa på Old Trafford.

Går alt veien i de tre kampene er det ikke lenge til dette tapet er et fjernt minne, og vi kan begynne å dekorere med gull nummer 20 i stedet.

Som vanlig – jeg sitter ikke med fasiten, og tar gjerne imot innlegg fra de av dere som er enige og uenige. Logg inn og skriv inn din mening nederst.