1-0 og 15 poeng
For en forferdelig kamp.
For en herlig kamp.
For selv om det er sjelden jeg ser United skape så lite mot et så dårlig lag, så ble det seier.
Og vet dere hva: Denne gangen gir jeg fullstendig blaffen i at Wayne Rooney, Robin van Persie, Ashley Young og de andre ikke leverte offensivt.
United leder serien med 15 poeng.
Det er 27 igjen å spille om.
Jeg unnet meg derfor et par glass med rødvin lørdag kveld.
Ja, jeg vet det er farlig å ta noe for gitt, men dette gir ikke United fra seg.
Hva er en realistisk worst case-scenario i serien videre? Tap mot City, tap mot Chelsea og tap mot Arsenal. I tillegg kanskje ett eller to tap til, og en uavgjort. Da vil vi hatt en elendig sesongavslutning, men vi vil likevel ha tatt ti poeng av 27 mulige. (3 seirer, 1 uavgjort, 5 tap).
Likevel er det i så fall bare én sjanse for at gullet ryker og det er at City vinner resten av sine kamper. De slår United på Old Trafford. De vinner borte mot Tottenham, og de vinner plutselig alt på en måte de ikke har gjort før. Tidligere er fire seirer på rad i serien det meste de har klart denne sesongen.
United må altså kollapse.
Og City må overgå seg selv.
Det kommer ikke til å skje.
Jeg tror faktisk heller ikke at United taper de kampene jeg har nevnt over. I alle fall ikke alle. United har hatt en egen evne til å levere nøyaktig det som har vært nødvendig denne sesongen. Uansett motstander.
Mot Reading vant de sjansestatistikken 1-0, og kampen 1-0.
Men tro ikke at det hadde vært like tamt mot en god motstander, selv om det ikke akkurat sprudlet mot Chelsea for en uke siden, heller.
Jeg vil faktisk påstå at United enda har til gode ikke å levere varene mot gode lag denne sesongen.
Sjekk bare denne deilige rekka – en rekke som bidrar å vise hvor fortjent det 20. seriegullet vil være: Vi slo Liverpool 2-1 borte. Vi slo Chelsea 3-2 borte. Vi slo Arsenal 2-1 hjemme. Vi fortsatte med 3-2 borte over Manchester City og 2-1 hjemme mot Liverpool. Så ble det 1-1 borte mot Tottenham og Real Madrid, før vi hadde fortjent mye bedre enn 1-2-tap hjemme mot Real i omkampen. Vi hadde flaks som fikk med oss 2-2 og omkamp mot Chelsea i forrige kamp.
Jeg har bevisst unnlatt å nevne 2-3-tapet hjemme for Tottenham da de ikke hadde hatt en spesielt god seriestart, og den kampen ikke hadde noe toppkamp over seg på det tidspunktet. Det er først senere i sesongen det har blitt klart at Tottenham faktisk er et topplag.
Totalt står United altså med fem seirer, tre uavgjorte og ett tap i de ni største kampene denne sesongen. Legg til at vi har vist en stabilitet ingen er i nærheten av å matche.
Husker du egentlig når United sist tapte i serien?
Jo, det kan jeg fortelle deg. Det skjedde for 121 dager siden – mot Norwich. Etterpå har United gått tredjedelen av et år uten serietap.
Så kan man selvsagt mene en masse om enkeltkamper og enkeltspilleres prestasjoner.
Man kommer uansett ikke unna at vi holder med et fantastisk lag som leverer uke etter uke, uansett motstander. Uansett om det er på Old Trafford eller en forblåst gressmatte et annet sted. Vi gjør det uansett skadeproblemer, og nesten uansett hvilke 11 Sir Alex plukker ut til å spille. De presterer også uansett hvilken kritikk som rettes mot dem, både fra journalister og egne fans, som deg og meg.
Derfor var det denne gangen på sin plass å hylle Sir Alex og hans menn i denne spalten. Både de på og utenfor banen. Det er nemlig helt vanvittig det de har levert denne sesongen.
15 poeng, altså.
Med litt marginer så er vi seriemestere midt i april.
Når vi går inn i landslagspausen som nå kommer så bør det være fokus. Glem Van Persies måltørke, Rooneys variable form, midtbanespilleren du muligens savner og kantspillernes formkurve.
Bruk i stedet noen sekunder til å glede deg over det vi faktisk er en del av.
Du må som vanlig gjerne være enig eller uenig. Logg inn og skriv din mening i kommentarfeltet nederst.
