Mine tanker om sesongen

Ansvarlig redaktør om Uniteds gullhåp kombinert med en kikk på utfordrerne.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver jevnlig ned sine meninger om kamper eller annet i og rundt United.

Her er hans kommentar nå som ligaen starter lørdag (United åpner søndag).

Mine tanker om sesongen

United en klar gullkandidat?

Tja, foreløpig mest på papiret.

Jeg gjentar det jeg sa noen ganger på Facebook LIVE forrige helg: Min mening er at det er lite ved spillet som foreløpig tilsier at vi er en gullkandidat, og allerede søndag er det altså ligastart. Kanskje kommer denne ligastarten noen uker for tidlig på oss.

“Bastian Schweinsteiger var et enklere mål enn en del andre.”

Vår beste omgang så langt var 45 minutter mot et Galatasaray-lag som gikk helt i oppløsning, men da hadde vi også en meget svak 1. omgang. Faktisk har det vært en del mindre bra i de fleste kampene. Vi avsluttet for eksempel dårlig hjemme mot Everton i nest siste kamp, og ble, som Mourinho innrømmet, kjørt i minst en halv omgang mot Leicester. Vi var heller ikke mer enn ok og i mindre perioder bra i resten av kampen.

Men – og dette er det viktigste: Vi har fått inn Jose Mourinho, vi har forsterket med Zlatan Ibrahimovic og også Paul Pogba, Eric Bailly og Henrikh Mkhitaryan.

I fjor spilte vi to ganger mot Leicester. Begge endte uavgjorte. Nå spilte vi ikke så altfor bra mot dem, men vi vant på første forsøk.

Mkhitaryan har foreløpig ikke vist seg frem, men Bailly har det, og også Zlatan. Noe annet kan man ikke si når han etter en høyst middels kamp ble matchvinner sist.

Og Mourinho-effekt? Ja, det tror jeg.

josemourinho

Utad har det bare kommet én (eller nå to) negative saker. Det første gjaldt vrakingen av Bastian Schweinsteiger. Den andre gjaldt vrakingen av Adnan Januzaj, som visstnok føler seg ydmyket hvis man skal tro torsdagens aviser.

Jeg synes egentlig ikke at Januzaj har for mye å klage om, hvis jeg tenker tilbake på det jeg har hørt og lest de siste par årene. Etter knalldebuten under Moyes så har han ikke levert på banen, og de 30 kampene under Moyes er ikke nok til at han har opparbeidet så så mange rettigheter til at han kan oppføre seg som noe annet enn en ganske vanlig talentfull 21-åring.

Schweinsteiger er en litt annen sak. Jeg har tidligere skrevet at jeg mener at det burde kunne vært løst på en annen måte, siden vi her snakker om en fyr som har respektert United hele veien og har en stor positiv bagasje med seg.

“Mourinho, eller rettere sagt, Mourinhos historie, er grunnen til at jeg ikke utelukker at United avanserer fra 5. plass til gull denne sesongen.”

Samtidig er det én mann nå som er viktigere enn alle andre i United, og det er José Mourinho. Det er han som må sette grensene, sette krav og ta de tøffe avgjørelsene.

Jeg har hørt at han under sommerturneen var knallhard mot ansatte i United han følte ikke gjorde jobbene sine godt nok. Det har ikke blitt saker om det, men jeg liker å høre sånt. Det må settes krav for at United skal ta steg.

Det er nok også en sannhet at en ny manager kan ha behov for å sette seg i respekt både blant de ansatte og i spillergruppa, og i spillergruppa var Bastian Schweinsteiger et enklere mål enn en del andre. Til tross for tyskerens positivitet i intervjuer og sosiale medier så var han ikke bra nok på banen og hadde heller ikke knyttet særlig sterke bånd til de andre spillerne, noe som betyr at de andre i spillergruppa lettere «godtok» at han ble «tatt».

Hadde Mourinho for eksempel i stedet gjort det samme med Juan Mata, så ville det trolig blitt mye trøbbel siden Matas rolle, spesielt i den spanske klikken med blant annet viktige David de Gea, er stor.

Mourinho har altså vist seg knallhard både mot ledere og også spillere, selv om jeg nå altså sitter med følelsen av at Schweinsteiger ble «valgt» fordi han kunne tas som et eksempel uten at resten av garderoben ville reagere altfor mye på det.

“Jeg er spent på om ligastarten – eller august om du heller vil – kommer for fort på oss.”

Kombinasjonen av gode treninger, treninger som foreløpig også har bygget opp under inntrykket om at han er én av de trenerne i verden som klarer å få spillerne i bra fysisk form uten at det fører med seg en skadekrise, og at han har vist spillergruppa at han kan være knallhard hvis det er nødvendig, var nok viktig allerede fra starten av.

Og nettopp Mourinho, eller rettere sagt, Mourinhos historie, er grunnen til at jeg ikke utelukker at United avanserer fra 5. plass til gull denne sesongen. Rett og slett fordi han er en vinner.

Mange legger vekt på de siste månedene i Chelsea, men selv så vektlegger jeg alt som har skjedd før i karrieren hans enda mer.

Det blir litt hakk i plata om noe jeg har skrevet før her, men Mourinho har altså alltid fått suksess da han har kommet til en ny klubb. To steder har det til slutt gått galt, i Chelsea og Real Madrid, men hva kjennetegner de klubbene? Jo, veldig involverte eier/president. Det gikk galt første gang i Chelsea da Roman Abramovich begynte å ansatte egne ledere og hente spillere han ønsket. Real Madrid er en vanskelig klubb for de fleste, det er mye politikk med Florentino Perez som svært sentral, men Mourinho overlevde lenger enn de fleste andre der de siste årene og satte også super-Barcelona på plass. Jeg mener at Uniteds toppstruktur med en sportslig ikke altfor sterk Ed Woodward og Glazer-eierne som er mest opptatt av at inntektene fortsetter å strømme inn, kan telle stort til Mourinhos fordel. Det er faktisk en sjanse til at han kan få lede United uten særlig innblanding.

Kanskje, kanskje er han sånn sett på rett plass for å omsider lykkes i en klubb i mer enn tre år.

Foreløpig har han i alle fall sagt alle de rette ordene, og at vi slo Leicester i stedet for å spille uavgjort, var kanskje et tegn på at noe er i ferd med å skje mentalt med spillergruppa.

zi4

Men for å returnere til om United er gullkandidat:

Det er fortsatt mulig å argumentere for svakheter i backrekka, både individuelt og som lag, selv om akkurat det ikke bør være det vanskeligste å få orden på og jeg har tro på at Mourinho fikser det. Fremover på banen trengs det også mer fart, slik at vi kan ta de viktige overgangene enda bedre.

Paul Pogba vil bidra med mye fra sin midtbanerolle, men min personlige mening har lenge vært at Wayne Rooney, slik han har fremstått, er blitt for treg og stasjonær, og det blir spesielt synlig i tospann med Zlatan. Det går rett og slett for ofte litt for sakte med Rooney.

Sagt litt stygt så er det kun plass til én temposvak spiller lengst fram, og da tar jeg selv Zlatan med hans målfarlighet og fysikk foran Rooney hver eneste dag av året. Henrikh Mkhitaryan inn i stedet for Rooney i en fri 10er-rolle? Armeneren har i alle fall stort driv med ball og viste i Bundesliga at han kan åpne opp forsvar.

Jeg vet det er knallhardt mot Rooney, men for meg handler dette kun om hva man har sett de siste 18 månedene. Jeg er blant dem som mener at Rooney er en legende, men fortiden er ikke nok til å gi ham en plass på laget. Det å jobbe hardt skal ikke være nok. Rooney kommer garantert til å starte borte mot Bournemouth, jeg håper det fungerer, det gjør jeg hver eneste gang, men om det ikke gjør det så forventer jeg at plassen hans vurderes på samme måte som alle andre. Jeg blir meget skuffet om denne høsten ender med en (ny) følelse av at Rooney har klippekort.

Jeg skulle også ønske det var rom til Marcus Rashford, rett og slett fordi han er så uforutsigbar og kunne true bakrom i større grad enn United ellers kan gjøre., men jeg skjønner at det blir noe mer benkesliting enn det var før.

Overgangsspillet vårt blir uansett noe bedre så fort Anthony Martial nærmer seg formen igjen.

“Chelsea er den den største gullutfordreren til City og United, i mine øyne.”

Det var likevel tydelig mot Leicester at vi slet med å ta de gode overgangsmulighetene. Det må forbedre seg hvis vi skal ta gull, og da handler det nok om å få inn spillertyper på laget  som faktisk kan sette fart i overgangsspillet.

Så er jeg spent på om ligastarten – eller august om du heller vil – kommer for fort på oss.

Det er rusk i maskineriet, men jeg ber til høyere makter om at vi likevel er kommet langt nok til å ta full pott mot Bournemouth, Southampton og Hull. Med tanke på at vi kanskje er litt etter skjema så ser i alle fall ikke ligastarten uoverkommelig ut, og etter en måned med bare én kamp i uka så ser vi forhåpentligvis en del bedre ut i september.

De andre topplagene?

Det er vanskelig å komme unna Manchester City som en stor, stor rival denne sesongen. Jeg har selv rangert Pep Guardiola som verdens beste manager. City hadde, på papiret, også det beste laget i fjorårets Premier League, og stallen har i alle fall ikke blitt dårligere etter sommerens kjøp, selv om jeg også mener at spillere som Stones, Nolito, Sane, Jesus og også Gündogan ikke nødvendigvis styrker førsteelleveren så voldsomt allerede nå. Så håper jeg at Pep bruker litt tid på å få City til å bli som han ønsker, og at det taler til Uniteds fordel at Mourinho har lang erfaring fra Premier League mens for eksempel Guardiola og Conte ikke har det. City har også skadetrøbbel og sesongen kommer også for tidlig for mange av de nye. Vi får håpe på noen poengtap for dem tidlig, selv om de også har en overkommelig liga-innledning.

Arsenal? Min følelse er fortsatt at det blir reprise for stae Wenger. Det vil si, en del bra fotball, men for mange skader, et for dårlig overgangsvindu og ikke gull når det telles opp til slutt. Det er kanskje litt slemt å slakte vinduet, men Xhaka og eventuelt Mustafi og eventuelt Lacazette skremmer ikke meg. Jeg håper imidlertid ikke at de får kloa i Mauro Icardi.

POCHETTINO: Har også mange spillere å tenke på under EM.
POCHETTINO i Tottenham.

Tottenham? Ikke bare kos i paradis siden rekrutterings-ansvarlig sluttet på dagen denne uka, men ser for meg at Pochettino har ganske god kontroll på spillertroppen. Det holdt nesten til gull forrige sesong, men siden jeg tror en del av kanonene, inkludert United, blir bedre denne sesongen så tror jeg det blir en ny bra plassering, men ikke gull.

Leicester: Jeg tror de ender i topp-7, men de har mistet spilleren jeg mente var Premier Leagues beste forrige sesong, Kante, og de skal ut i Champions League. Det betyr større belastning og bestemann borte. Dermed blir det ikke et nytt ligagull. Det blir heller en kamp om å klare topp-4, en kamp jeg tror de taper.

Jeg er mer bekymret for Antonio Contes Chelsea. Hvis bare noen av lagets offensive nøkkelspillere får en mer normal sesong så er de inne i toppkampen. Jeg synes Conte virker taktisk klok og entusiasmen hans virker dessverre positivt smittende. Kante er på plass, og blir fort spilleren som gir bedre overgangsmuligheter og bedre rammevilkår for spillere som Eden Hazard og Willian. Vi snakker også om laget som tok gull for bare litt over ett år siden. Chelsea er den den største gullutfordreren til City og United, i mine øyne, og utelukk ikke at en sesong utenfor Europa blir avgjørende positivt for dem.

Liverpool: Er irriterende at de har positive og angrepsvillige Klopp, da jeg objektivt sett må innrømme at jeg liker ham. Spiller for spiller er de likevel dårligere enn flere av de andre topplagene. Er som Chelsea utenfor Europa, og det er nesten slik at jeg irriterer meg over det. Klopp-stilen er avhengig av energi, han er kjent for å trene spillerne knallhardt, men med mindre kampbelastning vil det vel fort være mer energi i ligakampene og mindre skader enn det ellers ville vært. Liverpool kan slå alle, men jeg sliter med å se at de er stabile nok med den stallen de har, og jeg er usikker på hvor bra plan B er når energien eventuelt mangler i en enkeltkamp. Guardiola kan gjøre store taktiske grep, Conte/Mourinho kan være ekstremt kyniske, men er det ikke litt slik at med Klopp så er det hans way eller no way?

Mitt tips:

United, City og Chelsea i topp-3.

Tottenham, Arsenal, Liverpool og Leicester fra 4 til 7, men i skrivende stund er det egentlig umulig å rangere både topp-3 og de fire neste.

Så er vel West Ham, Southampton og Everton, hvis Koeman får orden på dem, resten av lagene i topp-10.

Powered by Labrador CMS