Mine tanker om Mourinho

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med mye av det som skjer med United.

Her er hans tanker om manageren – og en del av det som har skjedd i sommer.

Mine tanker om Mourinho

Alt eller ingenting.

Det føles litt sånn nå.

Men jeg blir nesten forbannet over klimaet som nå  legger så godt som all skyld på José Mourinho – før vi har spilt en eneste tellende kamp. Det er nemlig bare én ting han virkelig har sviktet på.

José Mourinho vant to trofeer i sin første sesong. Så førte han oss inn i topp-3 for første gang siden Sir Alex. Nei, det var ikke alltid underholdende. Det var av og til direkte søvndyssende, men bare for å sette ting litt i perspektiv – sist United endte på 2. plass eller bedre – uten Sir Alex – var for nesten 40 år siden, i 1979/80-sesongen.

Majoriteten av dere som nå er så sterkt imot Mourinho hadde villet sparke Sir Alex flere ganger i løpet av hans United-karriere hvis sosiale medier hadde eksistert den gangen – både før og etter at vi begynte å vinne med ham. Det er ikke noe vits i å argumentere mot en gang.

Dere ville generelt vært rasende over at forrige ligagull sist kom i 1967. Så ville dere vært fornøyd med 2. plassen i hans første hele sesong, men dere ville vært rasende igjen og skrevet side opp og ned her i kommentarfeltet og andre steder på sosiale medier etter 11., 13. og 6. plassen deretter.

Dere ville gitt opp United, droppet å se på tippekampen og fortalt dette om og om igjen til de som ville høre på.

Sir Alex investerte stort, han bygget lag, men det tok tid å gjøre United fra et topp 4-lag til det beste laget. Akkurat som vi ser det nå.

Ting tar tid, og utålmodigheten som råder er kanskje vår største fiende.

Det er kun én ting man virkelig kan ta Mourinho på i sommer, og det er at han har vært seg selv. Det vil si, han har tatt et oppgjør med de fleste på pressekonferansene, han har vært ærlig, han har sagt det som han mener det er, men det har, i mine øyne, vært en klar skivebom.

Jo da, han har egentlig «bare» et hovedansvar – og det er å sørge for at førstelaget vinner kamper, men han burde droppet kommentarer som «Se hvilke spillere Alexis Sánchez spiller sammen med da?» og «Jeg ville ikke betalt for å se dette». Han burde lagt til noen smil, han burde fortalt noen skråblikk-historier som skapte latter – fordi dette er sommeren da Uniteds fanskare virkelig trengte det.

Jeg vet personlig at United er veldig klar over hvordan stemningen er – og Mourinho burde tatt hensyn til det. Der har han sviktet.

Men ellers?

Jeg bryr meg null og niks om at han ikke var like positiv utad om unggutta som Pep Guardiola og Jürgen Klopp var det. Unggutta har de siste årene ikke vært så godt ivaretatt som nå.

Kieran McKenna har gitt hver og en konkrete mål og klare tilbakemeldinger om deres plass i troppen. Kjipt å høre for unggutta? 17 år James Garner har spilt mot Real Madrid og Bayern München i sommer. Tahith Chong har startet for førstelaget – og også spilt mot Liverpool og Bayern. Hva tror du er viktig for dem? De 30 sekundene med show som Mourinho bruker på å si at «deres plass er på U18 eller U23-laget kommende sesong» eller det faktum at de fikk kjenne på nivået – og takket være McKenna vet nøyaktig hvordan egen situasjon er?

Mourinho har gjentatt at «det ikke var hans lag i USA», og det var jo helt rett. Alle vet det. Så kan man diskutere om han burde sagt det om og om igjen, men igjen  – det er jo sant. Til og med mot Bayern i helga måtte han klare seg uten ti av førstelagsspillerne sine. Seks klare førstelagsspillere var ute der – og det var verre i USA da opptil 17 mann manglet.

Jeg har lest at noen mener at han har et ansvar for å bygge opp spillerne, ikke bygge dem ned? Skivebom, i mine øyne. Fordi det ikke er en eneste ting som tyder på at han har bygget ned spillerne på førstelaget – de som skal prestere for ham.

For Mourinho har alt handlet om Leicester-kampen.

Glem treningskampene, alt har handlet om det som begynner på fredag, og Ander Herrera, Juan Mata og de andre få førstelagsspillerne som har vært med i sommer, har fått en bedre sommer en noen gang.

Hva er det som har kommet ut fra spillerne, da?

Det jeg har hørt fra mine kilder er at det store flertallet i førstelagstroppen er fornøyde. Det som kommer ut i offisielle intervjuer, blant annet det vår journalist Eivind Holth gjorde med Ander Herrera, er at stemningen er veldig bra.

Mourinho har også klaget på overgangsvinduet, men hvis det var én ting det virkelig var greit at han gjorde i sommer – så var de nettopp det. Fordi det var – eller har vært – elendig.

Jo da, ting kan fortsatt skje før vinduet stenger, men hullene i Uniteds tropp har vært åpenbare. Lenge. Vi har manglet en ledertype i forsvar, en venstreback, en sentral midtbanespiller og en høyrekant foran – for mer balanse.

Det eneste hullet vi så langt har tettet er på den sentrale midtbanen (Fred).

Det er for dårlig.

Men, og dette er viktig: Det er da ikke Mourinhos skyld. Det vil si, jeg kjenner ikke hvilke lister han har gitt til Ed Woodward, men listen er overlevert. Så har det vært Woodward og cos ansvar å gi sjefen det han vil ha.

Det har de ikke klart – selv om for eksempel Toby Alderweireld, som en mulig leder på stopperplass, skulle komme inn på tampen.

Men det er Ed Woodward og Glazers som må ta skylda for det.

United har handlet for 50 millioner pund netto i sommer. Det er ikke mye – og konkurransen er altså et City-lag som i alle fall har vært klart bedre enn oss og for eksempel et Liverpool-lag som faktisk har forsøkt å tette noen av sine hull.

José Mourinho har fått cirka ti spillere etter at han kom til United, om lag halvparten av det Pep Guardiola har fått i City på like lang tid. Fem mindre enn Jürgen Klopp har hentet til Liverpool i sin periode der.

Og det altså for et lag som hadde tydelige mangler – og aldri hadde vært i topp-3 etter Sir Alex.

Legg til at Daley Blind er den eneste vi har klart å selge – selv om det er åpenbart at vi har en del dødkjøtt i troppen. Igjen: Ed Woodward – mye på grunn av de ville lønningene vi har gitt ikke gode nok spillere grunnet mislykkede managervalg tidligere.

Vi har bitt oss selv i halen og min forståelse er at mangelen på salg også kveler mulige investeringer (les: flere spillerkjøp), men det er ikke Mourinhos feil.

Anthony Martial? Han fikk lov til å reise hjem for å overvære fødselen, men hva er det da som skjer? Jo, det er null kommunikasjon mellom partene. I mine øyne er det strykkarakter til Martial for det, men bortimot det samme for klubben.

Hvis min kone føder og det oppstår komplikasjoner, så er det først og fremst mitt ansvar å fortelle det til arbeidsgiver – å be om noen dager med ekstra fri eller bare holde dem i loopen. Det er ikke de som skal ringe meg hver dag for å sjekke situasjonen. De skal gi meg ro. Så får jeg informere.

United visste imidlertid ingenting – før Martial la ut en tweet om problemene. Som nevnt, stryk til Martial.

United skal da ikke mase på ham når en fødsel skjer. Det vil si, ikke med en gang, men om han ikke kommer tilbake, hvis de begynner å lure, så burde United selvsagt sjekket.

Jeg bryr meg ikke om det er Mourinho selv eller pressesjefen eller hvem som helst – men etter at United hadde slått Real Madrid – to dager før de skulle trene igjen på Carrington – så burde United visst om Martial returnerte fredag – uavhengig av om Martial sviktet i å informere dem underveis.

Det er jo ikke vanskelig. Prat sammen – på et eller annet nivå.

Så mener jeg altså at Mourinho har sviktet når det gjelder hans ansvar for å skape i alle fall litt entusiasme eller noen smil hos fansen i sommer.

Men vi som fans har kanskje sviktet vi også? Det er greit å være skeptisk og negativt og stille spørsmål, men makan til negativitet som noen har spredd rundt seg?

Kall meg gjerne naiv, men jeg er ganske bevisst i hvordan jeg omtaler dem jeg er glad i, være seg kone, unger, annen familie, venner, kolleger, andre mennesker jeg respekterer – eller også klubben som er i hjertet mitt.

Hvis det er én ting jeg vet om José Mourinho så er det at han vil Uniteds beste, blant annet fordi det er til hans fordel. Hvis det er én ting jeg vet om spillerne – så er det at de vil vinne flest mulig kamper, fordi det er til deres fordel. Men jeg er jammen meg ikke sikker på om jeg kan si det samme om en del United-fans.

Det finnes de som vil Mourinho skal mislykkes, som altså ønsker at United mislykkes. For meg blir det galskap – og det er så langt unna det jeg forbinder med å være fan som det går an å komme.

Som sagt, jo da, det var ganske mye kjedelig og søvndyssende fotball forrige sesong. Jo da, vi ble nummer to, men for ofte leverte vi ganske så middelmådig.

Men hva med å se muligheter?

Jeg skal innrømme at hvis jeg skulle lagt ut et tabelltips nå, så ville Manchester City vært på topp. Igjen.

Men hva om Fred faktisk fungerer?

Hva om Freds kvaliteter frigjør Paul Pogba bare litt mer offensivt i banen slik at vi blir bedre og han blir fornøyd?

Hva om Pogba selv rett og slett bare blitt bittelitt mer stabilt godt neste sesong?

Hva om Alexis Sánchez sprudler like mye i tellende kamper som han har gjort det meste av sommeren?

Hva om Marcus Rashford og Jesse Lingard tar nye steg?

Hva om Eric Bailly holder seg skadefri eller Victor Lindelöfs positive utvikling bare fortsetter?

Hva om David de Gea fortsatt viser at han er verdens beste keeper?

Hva om vi plutselig får inn en forsvarssjef nå på tampen slik at vi blir bare litt tryggere.

Hva om vi tør å angripe bare litt mer eller blir bare litt bedre? Hvor mange mål kan ikke Romelu Lukaku score denne sesongen, da?

Hva om det at Kieran McKenna og Michael Carrick nå er mer sentrale faktisk blir en positiv endring?

Hva om vi slår Leicester, Brighton, Tottenham, Burnley, Watford, Wolverhampton, West Ham og Newcastle i de åtte første kampene?

Min påstand er at vi ble nummer to forrige sesong, men var det laget av de i toppen som har mest å gå på.

Kanskje skjer lite eller ingenting av det jeg har nevnt over, kanskje blir det for mye «hva om», kanskje går alt galt denne sesongen,  men fra to trofeer til 2. plass og så skal alt slaktes før første tellende kamp?

Fokuset har vært så ensidig negativt på manageren at jeg får helt vondt. Nei, sommeren har ikke vært perfekt og Mourinho skulle – som jeg har understreket flere ganger i denne saken – absolutt jobbet for å skape litt mer entusiasme blant oss fans.

Men alt er ikke negativt.

Eric Bailly, Ander Herrera, Juan Mata, Alexis Sánchez, Matteo Darmian og Luke Shaw har i alle fall fått spilt mye i sommer.

Andreas Pereira kan kanskje bli som en ny spiller.

Victor Lindelöf så skarp ut fra første spark mot Bayern.

Men mange har manglet.

Derfor sjekket Mourinho med noen av de andre spillerne. Går det greit om dere ofrer noen feriedager for å hjelpe oss?

Phil Jones, som akkurat har blitt far, sa ja. Helt fantastisk.

Marcus Rashford sa ja. Like bra.

Romelu Lukaku sa ja. Nydelig.

Hva med å fokusere på det?

Det er spillernes OG Mourinhos fortjeneste, men nei da, alt er negativt.

Ander Herrera, Romelu Lukaku eller hvem som helst andre på førstelaget kan si noe positivt, men en del United-fans avviser det som vås – og at de må si det eller sier det fordi de har klippekort på laget.

En avis skriver noe negativt, og de samme kaster seg over det, deler det eller gjengir det i sosiale medier som en sannhet.

Selv om det meste i avisene om United fores til journalister av personer som har et klart mål – og det er svært sjelden at det målet er å stille United i et godt lys.

Se på Chris Wheelers Pogba-saker i Daily Mail det siste døgnet.

Det virker, for meg, soleklart at han fores av Mino Raiola eller hans representanter. Så kan det godt hende at franskmannen vil til Barcelona. De fleste kunne nok tenke seg å spille for Barcelona, men alt snakk om at han er «desperat etter å komme seg vekk», alt snakk om at «Boateng ikke vil til United» – det er informasjon som gis til journalister for å oppnå et mål – uavhengig av om det er korrekt eller ikke. Det er et PR-maskineri som jobber på de fleste kanter.

Men varsko her – for det jeg skriver nå er også viktig – det er et PR-maskineri som jobber på de fleste kanter, men IKKE i United akkurat nå.

Kommunikasjonssjef Phil Townsend sluttet før sommeren, og han har utrolig nok ikke blitt erstattet. Toppsjefen for kommunikasjon utad mangler, og jeg vet selv at klubben har erkjent at det ikke har slått heldig ut.

Det er selvsagt helt bak mål å la det skje.

Men igjen: Det er ikke José Mourinhos feil.

Igjen så vitner dette om problemer på andre områder i klubben, og nå kommer jeg igjen til noe jeg synes er ekstremt viktig: Hvis Mourinho forsvinner, enten ved at han sparkes eller gir seg selv, er det noen grunn til å tro at de problemene som klubben sliter med, som er nevnt i denne saken, vil forsvinne?

Jeg tror ikke det.

Derfor kan vi snakke om et mulig managerskifte og slike ting så mye man vil, men det er ingen quick fix i United. Mourinho er, uansett hvor irriterende han har vært i sommer eller hvor kjedelig fotballen hans var spesielt siste halvår, en av de absolutt beste managerne som er der ute.

Da forrige sesong var over skrev jeg at United måtte gi ham det han ønsket. Fordi en fornøyd Mourinho som regel leverer.

Nå har han foreløpig ikke fått det som han ville i sommer, selv om vi først endelig kan oppsummere torsdag kveld.

Det betyr at jeg er spent.

Mourinho er en vinner. Han vil vinne, eller ha et lag som han mener kan vinne det meste, og hvis han ikke får det, hvis resultatene så blir dårlige, så frykter jeg for konsekvensen.

Som jeg begynte denne saken: Alt eller ingenting.

Har du orket å lese så langt så tenker du kanskje at jeg er en ihuga Mourinho-supporter, og at det er det denne saken handler om. Hvis du tror det så har jeg bommet.

Det er jeg nemlig ikke. Jeg vil kun én ting – og det er å se United vinne – og jeg vil gjerne ha litt fotball som gleder på veien.

Jeg bryr meg ikke om det er Per, Pål eller Espen eller José eller Andy, Martin eller Manuel som er sjef eller scorer målene – så lenge vi får noe å glede oss over.

Som da vi scoret 32 mål på de første ti kampene fra ligstart forrige sesong. Som da vi snudde det mot City i våres eller da Marcus Rashford løp i sirkler rundt Trent Alexander-Arnold mot Liverpool – eller øyeblikk som da Nemanja Matic avgjorde på overtid med den deiligste halvvolleyen i hele London forrige sesong mot Crystal Palace i mars.

Det var altså, som de få linjene over viser, en del bra også forrige sesong. Det er kanskje lett å glemme det.

Og så er det Mourinho som er sjefen nå.

Det er derfor jeg selvsagt håper at han lykkes – fordi jeg da kan få nye store øyeblikk.

Forsvinner han så håper jeg at erstatteren lykkes, men jeg vet at det ikke er noen automatikk i at vi vinner ting.

De siste hundre årene er det kun to mann som har klart å lede United til ligagull. Husk det.

Så alt eller ingenting.

Men ingenting – og et eventuelt påfølgende managerskifte – betyr ikke at vi er sikret gode resultater eller fotball.

Vi vet ingenting om fremtiden – annet enn at José Mourinho er den som kan lede oss til suksess akkurat nå.

Da må vi som United-fans faktisk heie på ham.