Mine tanker om de siste ukene

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter mange av Uniteds kamper.

Her er hans tanker, skrevet ned etter helgas 1-1-kamp mot Leicester, men hvor fokus er litt mer generelt om de siste ukene og tiden fremover.

En del bra…

Seks seirer på de siste åtte er veldig bra.

Ett tap på de siste ti er også bra.

At vi er i FA-cupfinalen er bare deilig.

Bare sju baklengs på de samme ti kampene er også mer enn godkjent, og glemmer man Tottenham-kampen (det kan man egentlig ikke), så er det bare fire baklengs på ni. Det er veldig mye bedre.

Så den solide grunnmuren i laget, med De Gea, Smalling og Daley Blind som krumtappene, fungerer fortsatt. Antall baklengsmål og store sjanser mot tyder også på at stilen vår faktisk fungerer veldig godt defensivt.

Anthony Martial og Marcus Rashford har også (stort sett) levert bra i mars og april.

Jesse Lingard har sine svakheter kvalitetsmessig, men farten og bevegeligheten hans er faktisk veldig viktig for denne United-utgaven. Det er det bare å innse.

Så ting fungerer ok. Det er gledelig.

…Men fortsatt svært variabelt

Samtidig er det ikke nok.

– Hvorfor skriver du ikke mine tanker oftere, blir jeg ofte spurt.

Det handler litt om ressurser, og at jeg nå for tiden må prioritere andre ting i perioder, men det handler vel så mye om at jeg ikke har følt at det er så mye nytt å si om den overordnede situasjonen.

Vi er svært sjelden spektakulære i annet enn små, små glimt.

Og vi varierer stort, ofte også i samme kamp.

Vi var ganske ok i én time borte mot Tottenham før det falt sammen, vi var gode borte mot West Ham, ikke bra nok hjemme mot Villa, men gjorde en mer enn godkjent jobb mot et svakt Palace rett etter det igjen. Så ble en veldig god 1. omgang mot Everton i FA-cupsemifinalen avløst av en (frem til slutten) bortimot like svak (og dermed skuffende) 2. omgang. Mot Leicester var vi veldig gode helt frem til Leicester vant den første (av 100 hodedueller mot Rojo i vårt felt) og utliknet til 1-1, men ikke gode etter det.

Resultatmessig har det altså vært ganske så bra de siste ukene, men prestasjonene har variert. Akkurat som tidligere i sesongen.

Vi kan fortsatt ta en plass i topp-4, men men det er større sjanse for at vi ikke gjør det. Mest fordi vi selv vil slite med å vinne alle de tre siste ligakampene, som trolig er nødvendig.

12 scorede mål på de 12 siste kampene er heller ikke fantastisk.

Og selv om det skal påpekes at vi i de siste kampene fremstår litt mer underholdende enn før, så sier det dessverre mer om hvor dårlig stilt det var før enn at det virkelig er blitt bra nå.

Ny manager ønskes…

Årsaken?

Det handler fortsatt om stil og at vi alle vet at Louis van Gaal uansett skal gi seg etter neste sesong. Det handler også mye om mentalitet, tro, eller rettere sagt mangel på tro.

Om United faktisk velger å gå inn i 2016/17-sesongen med nåværende manager – mot rivaler med Guardiola, Klopp, Wenger, Conte og Pochettino ved roret – så vil jeg ikke ha særlig tro på at vi kan gjenerobre tronen i England. Den mentaliteten vil ligge hos store deler av fanskaren, media og kanskje også noen spillere.  Og når fokus i og rundt klubben har et slikt utgangspunkt så er den neste negative saken aldri langt unna og sånt påvirker alt og alle.

Så er jeg sikker på at vi kan bli bedre også om Van Gaal fortsetter. Jeg tror bare ikke at det vil være nok eller rett vei for oss som klubb nå.

Hvorfor vi skal bli bedre? Tenk bare tilbake på fjoårets sommer-shopping. Schneiderlin, Schweinsteiger, Darmian, Romero, Memphis og Martial. Romero var jo kun tiltenkt benkeplass hvis De Gea fortsatte, men mot Leicester startet kun én av de fem andre. Én (Schweinsteiger) er skadet, mens tre satt på benken. Treffer United bare litt bedre på overgangsmarkedet i sommer, så kan det altså utgjøre en klar forskjell til det bedre. (Har mange tanker om hva som må inn, men det får bli et senere innlegg)

Vi har også hatt en haug med skader, og det har selvsagt spilt negativt inn.

Til en viss grad kan man si at vi nok har vært litt uheldige med skadet, alt er ikke selvforskyldt, men samtidig gjentar jeg det som ble sagt til meg: Kjører man i 100 kilometer i timen nesten hele tiden, så fyker man av og til ut i en sving.

Det viktigste for meg er at jeg ønsker mer tro og håp gjennom sommeren enn hva Van Gaal gir meg, og derfor ønsker jeg et skifte.

Unggutta? Mest tilfeldigheter…

Jeg må også få nevne unggutta.

Det er hyggelig at Marcus Rashford, Timothy Fosu-Mensah, Cameron Borthwick-Jackson, Guillermo Varela, Joe Riley, Donald Love og Will Keane faktisk har fått sine sjanser denne sesongen.  James Weir og Regan Poole fikk faktisk også ett minutt hver, og Alex Tuanzebe, Ro-Shaun William, Sean Goss har alle sittet på benken.

Rashfords mål har vel nesten vært det som har gitt meg mest gåsehud denne sesongen, men selvsagt er det alle skadene som er årsaken til at de fikk sjansen. Jeg skal innrømme at jeg er blant dem som mener Louis van Gaal har fått for mye ros for bruken av dem.

Rashford…

Det er fantastisk at Marcus Rashford faktisk har utgjort den forskjellen som han har gjort denne sesongen, men husk at han overhodet ikke var blant de av unggutta som var med til USA før sesongstart. Der var imidlertid unggutter som Sean Goss og Tyler Blackett med, i tillegg til mer kjente Andreas Pereira og James Wilson.

Det var først da Rooney, Martial og Wilson, alle spissene i førstelagstroppen, var skadet at han faktisk kom med i en førstelagstropp, men selv da mente Van Gaal at det var bedre med en spiss-kombinasjon av Lingard og Memphis borte mot Watford.

Og da de skadde gutta var tilbake igjen til neste kamp så vi ingenting til Rashford før sent i februar.

Da var Wilson leid ut, men fortsatt så vi ikke Rashford.

Så ble Will Keane skadet, og da ble Rashford hentet inn for å sitte på benken mot Midtjylland.

Så ble sistemann, Martial, skadet på oppvarming, og resten har vært et eneste langt eventyr.

Det er fantastisk at 18-åringen vår tok muligheten han fikk med begge hender. Van Gaal skal også ha ros for at han faktisk har fortsatt med ham etter at Rooney ble skadefri igjen, siden Rashford har et rykk og en frekkhet som for eksempel Rooney har mistet, og Wilson og Keane ikke har.

Men som historien min over viser: Selvsagt var det skader som var årsaken til at Rashford – til slutt – fikk muligheten. 

Ellers ville han vært tidligere inne på et United-lag som har skreket etter kvaliteter som han innehar lengst framme tidligere i sesongen også.

Fosu-Mensah…

Det samme kan sies om Timothy Fosu-Mensah.

Det var først etter at Matteo Darmian, Antonio Valencia, Ashley Young, Paddy McNair, Guillermo Varela og Donald Love alle var forsøkt på høyrebacken denne sesongen at Fosu-Mensah fikk sjansen. Han var altså høyreback nummer sju…

For meg har det sett ut mer som prøving og feiling på grunn av skader enn at manageren har sett et talent, og gitt talentet sjansen fordi han er overbevist om at det var rett å gi ham sjansen.

Selv om han storspilte mot Everton, Tottenham og West Ham, har Fosu-Mensah også vært benket i tre av de siste fire kampene.

Borthwick-Jackson…

Og når Marcos Rojo faktisk har slitt ganske så mye i det siste så har ikke venstreback-alternativer som Cameron Borthwick-Jackson (atskillig bedre innlegg enn Rojo) og Joe Riley (energibombe) vært å se på benken eller i troppen.

Så nei, jeg kjøper ikke argumentet om at Van Gaal skal ha all rosen her.

Det meste bør i stedet gå til den jobben Warren Joyce, Paul McGuinness og Nicky Butt har gjort på akademi-nivå, for å innprente rette holdninger og riktig mentalitet hos unggutta.

Uvissheten det verste

Så får vi se hva som skjer, da.

Jeg stoler ikke på noen for tiden. Det vil si, jeg stoler ikke på noe av det jeg leser i engelske eller andre aviser. Mourinho overtar? Ja, kanskje. Van Gaal fortsetter? Ja, kanskje.

Jeg har selv gitt min støtte til Mourinho og jeg ønsker fortsatt portugiseren, selv om jeg ser hvordan et slikt valg splitter oss som supportergruppe. Jeg forstår også argumentene mot ham, men for meg er argumentene for ham viktigere. Så har jeg null problemer med å godta at andre mener annerledes.

Det som likevel er mest spesielt er at situasjonen virker å være helt uavklart.

Jeg tror på Andy Mitten da han skrev på united.no for et par uker siden at han hadde forsøkt å finne ut av hvordan situasjonen er, men at den er uavklart og at sesongavslutningen kan avgjøre hva som skjer.

Jeg misliker det imidlertid sterkt.

Om United vinner eller taper sesongens fire siste kamper burde være fullstendig underordnet slik jeg ser det.

Jeg kan mene det er feil, du også, vi kan like eller mislike avgjørelsen, men det har ingenting å si. Ledelsen kjenner Van Gaal, de vet hvordan han jobber, hvordan United fremstår med ham og kanskje mener de at skadene har skylda. Alt dette vet de imidlertid allerede.

Jose Mourinho burde de også kjenne veldig godt.

Og Ryan Giggs, selv om de selvsagt ikke vet hvordan han vil fungere hvis han fikk hovedansvaret. Det vet ingen.

Men seier eller tap mot Norwich, West Ham, Bournemouth og Crystal Palace endrer ingenting på hva Van Gaal, Giggs eller Mourinho står for.

Det har noe å si for neste sesong, inntekter, antall kamper og kanskje hvilke spillere vi faktisk har en sjanse til å få i sommer, men det er alt.

Fire gode kamper betyr ikke at jeg blir sterkere i troen på at ting vil fungere fantastisk neste sesong. En svak sesongavslutning betyr heller ikke at jeg tror vi kommer til å havne midt på tabellen neste sesong.

4., 5. eller 6. plass? Det er vel cirka det vi fortjener slik vi har fremstått som solide, men ganske så kjedelige denne sesongen.

Vinner vi de fire siste kampene og tar 4. (eller 5. plassen) så kommer det i alle fall ikke til å endre noe på mitt syn. Jeg vil fortsatt gå til neste sesong med håp, det vil jeg uansett hvem som er manager, men håp er egentlig ikke nok.

Jeg vil tro, og troen på at fotballen vi spiller nå for tiden vil føre oss tilbake til toppen har forsvunnet de siste månedene. Troen på at vi plutselig skal bli enormt mye bedre med dagens manager er fraværende.

Det betyr at det personlig er litt tungt å tenke på at det kanskje bare skal fortsette som nå også neste sesong.

Men det er nesten verre at det virker som om noen få kamper nå i mai skal avgjøre hvordan United faktisk kommer til å se ut neste sesong. En manager som ikke fungerer helt er én ting. Et styre (Woodward/Glazer-brødrene) som ikke styrer er minst like ille.