Mine tanker etter Liverpool

Les hva ansvarlig redaktør tenker etter seieren mot Liverpool.

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter Liverpool-kampen.

Følelsen nå:

Deilig.

Lattermild, faktisk. For hver redning vår fantastiske spanjol serverte gjennom 2. omgang så satt jeg bare og knegget for meg selv i sofaen.

Etter seks strake seirer – og den flyten vi nå har – så har jeg tatt meg selv i å tenke på noe enda bedre enn 3. plass ved sesongslutt.

Og hvis noen av Liverpool-kompisene mine leser dette: Skal vi ta en tur på puben snart? Bare for å diskutere litt fotball og sånn…

David de Gea:

– Uhu. Hadde ikke United hatt David de Gea så kunne Liverpool vunnet.

Sitatet har tilhørt både Liverpool-fans og eksperter etter søndagens kamp.

Og jo da, uten David de Gea ville det blitt en annen kamp.

Men uttalelsen er mildt sagt snodig.

degeastVille Real Madrid scoret like mange mål uten Cristiano Ronaldo? Nei.

Ville Barcelona scoret like mange uten Lionel Messi? Absolutt ikke.

Ville Bayern München sluppet inn flere mål om de ikke hadde en like god keeper som Manuel Neuer? Selvsagt.

David de Gea er verdensklasse. Det var noen som var bekymret da han mistet keepertrener Eric Steele da Sir Alex forsvant, og fikk sin tredje keepertrener på to år da Louis van Gaal kom inn. De Gea ser imidlertid ut til å ha tatt til seg verdifull lærdom fra alle tre, og selv om vi har andre gode enkeltspillere så er han og Ángel Di María akkurat nå de eneste verdensklassespillerne vi har.

Da blir det tull og tøys å snakke om «Hva om vi ikke hadde ham». Vi har ham. Han er United-spiller, og han gjør jobben sin. På aller beste vis. Sånn er det. Å argumentere med hva som hadde skjedd om en spiller som faktisk er United-spiller ikke hadde spilt for oss blir bare tøys.

Forsvarsspillerne:

Som United-fan blir man ikke lenger overrasket over en ny skade.

Manchester United v Queens Park Rangers - Premier LeagueLørdag var det Marcos Rojos tur.

Forrige mandag møtte vi Southampton med Rojo, Chris Smalling og Paddy McNair i den bakre treeren. Nå møtte vi Liverpool med Phil Jones, Michael Carrick og Jonny Evans.

Seks mann på to kamper. To helt ulike backtreere. Det er egentlig fullstendig vanvidd. Ta hvilket som helst annet storlag i Europa, så bytter du ut tre mann i backrekka. Selvsagt ville det merkes.

Egentlig slo vi Liverpool med bare halvannen forsvarsspiller.

Carrick er jo midtbanespiller, og Phil Jones har vært det halvparten av tiden de siste par årene i United. Så det var Jonny Evans, og åtte og en halv midtbanespillere og spisser. Legg til at ingen av de tre har hatt perfekte sesonger. Carrick sesongdebuterte i november. Evans spilte sin første kamp på to og en halv måned da han måtte inn for en skadet Chris Smalling i forrige kamp, og Phil Jones skulle egentlig ikke spille.

Prestasjonen:

Var, som alle så, ikke toppklasse denne gangen, heller.

Jeg så tre fotballkamper i helga. De to andre fra Spania, og som lag fremstod United i alle fall ikke best. Det var vel nesten motsatt.

Én ting er at jeg synes vi mangler helt samhandling fremover på banen.

Én annen ting er det at jeg synes vi er altfor dårlig i omstillings- og oppspills-fasen. Da mener jeg at når Liverpool presser høyt, så er det for få alternativer og for lite bevegelse forover, og dessuten tar de spillerne som får ball nesten utelukkende defensive valg. Det vil si at de vender hjemover eller sender en støttepasning bakover – i stedet for å se offensive muligheter.

Alt dette handler om trening og spillestil, og der har vi masse å gå på.

Det verste – for meg – er imidlertid alle de personlige feilene. Etter 1-0 så var det riktignok perioder hvor vi spilte med ganske bra kontroll, men fortsatt gjøres det feil på et så lavt nivå at jeg sitter litt hoderystende i sofaen.

For å nevne én liten ting. Det tok åtte minutter før vi hadde ballen under kontroll på Liverpools halvdel, så jo, vi kan fortsatt bli enormt mye bedre på alt.

Usikkerheten i det bakerste leddet må uten tvil tilskrives skadene.

Mangelen på samhandling fremover er jeg mindre fornøyd med. Skal jeg være dønn ærlig så virker det som skjer helt tilfeldig, og jeg hadde vel forventet mer nå som vi nærmer oss en halv sesong. Samtidig henger jo alt sammen. Mer forutsigbarhet og stabilitet bakerst ville nok gitt enda mer trygghet fremover på banen, så foreløpig forholder jeg meg ganske så rolig.

Samtidig har det ikke vært skadefritt fremover på banen, heller. Vi kan fort nevne Falcao, Herrera, Young, Di Maria og også Rooney som alle har vært skadet i perioder i høst – i tillegg til at Robin van Persies sesongoppkjøring ble annerledes grunnet VM-spill og at han kom veldig sent i gang igjen – og vel også måtte trene litt alternativt gjennom august.

Alt dette må vi faktisk ha i tankene når vi diskuterer prestasjon.

Det aller, aller viktigste:

Vi slår Liverpool klart.

Vi står med seks strake sseirer.

I kampen om topp-4, som fortsatt er det vi må ha fokus på, så ligger vi fem poeng foran Arsenal, sju foran Tottenham, 10 foran Liverpool og 13 foran Everton (som har en hengekamp).

lvgpoolI kampene mot topp 6-lagene fra forrige sesong har vi slått Liverpool, Arsenal og Everton, spilt uavgjort mot Chelsea og tapt mot City. Det er 10 av 15 mulige poeng.

Og det samtidig som ingen helt er fornøyd med prestasjonene.

Noen lurer nok på når den neste overbevisende seieren kom, men jeg minner da om at det bare er to uker siden vi vant lett mot Hull, og enda et par dager mindre siden vi var klart best i 90 minutter mot Stoke, bare for at helhetsinntrykket ble ødelagt av noen kaotiske overtidsminutter.

Og seieren mot Liverpool – og de seks strake – er kommet selv om Angel Di Maria bare har spilt 13 minutter av de fire siste kampene. De har kommet selv om vi nesten hele sesongen har manglet tre mann som fort er førstevalg i backrekka med alle skadefrie – Rafael, Luke Shaw, Phil Jones (og nå Marcos Rojo). Det har kommet til tross for at vi har måttet bytte system og konstellasjoner i backrekka til så godt som hver eneste kamp. Det har kommet til tross for at vi har brukt kantspillere på backplass, og selv om en potensiell verdensklasse-spiller som Falcao fortsatt har et godt stykke igjen til toppformen.

Oppi det hele er det nesten lett å  glemme Daley Blind, men han har også vært ute i alle disse siste kampene.

Likevel har vi altså hengt oss fast i halen til de to topplagene. Tenk om vi får tilbake de fleste skadde – og fortsatt har flyt….Tenk….

Paddy McNair:

Så utrolig riktig å sette ham innpå de siste minuttene.

Det handlet om muligheten til å gi ham en ny opplevelse, en bedre opplevelse og noe annet å ha i tankene når han lukket øynene på puta natt til mandag.

Marouane Fellaini:

Gjorde fortsatt for mange av de feilene vi også ble vitne til mot Southampton, og virker helt klart dårligere når han må ta Carrick-rollen på midtbanen enn om han spiller ved siden av Carrick på midten, og da gjerne litt høyere i banen. Fellaini er rett og slett ikke trygg nok med ball til å være den ballsentralen som både Carrick og Daley Blind lett kan være.

Han har i utgangspunktet ekstremkvaliteter som andre ikke har, men om han har en middels eller under middels-dag så ville jeg tatt Ander Herrera hvilken som helst dag.

Egentlig må jeg innrømme at jeg hadde valgt Herrera selv, da.

Wayne Rooney:

Sentral midtbanemann? Fast? Gjerne for min del.

Rooney selv har vel vært veldig klar tidligere på at han ikke ser for seg en fast rolle der allerede nå, men personlig er jeg veldig klar på at den moderne fotballen må spilles med enorm hurtighet. Rooney har ikke en enorm hurtighet, men han er likevel en strålende spiller. Om Louis van Gaal klarer å overbevise ham om at en midtbanerolle er fremtiden hans – og så lykkes med å forme James Wilson eller henter inn andre offensive spillere, så høres det ut som en meget god løsning for meg.

Ellers:

Jeg kunne skrevet enda mer om Phil Jones og Jonny Evans, skrevet lit lyrisk om forarbeidet til Antonio Valencia før 1-0, eller at James Wilson heller ikke var veldig god i denne kampen, men at jeg er helt sikker på at han starter rett og slett fordi Van Gaal mener at han er bedre enn Falcao akkurat nå, at RvP ikke var like god som mot Southampton, men viser at formen er bedre nå enn for én måned siden eller at Juan Mata er deilig effektiv selv om han ikke alltid er like involvert, men søndagen handlet egentlig bare om én ting: Den handlet om å slå Liverpool.

Det klarte vi.