Mine tanker etter WBA

Ansvarlig redaktør har skrevet noen ord om bortetapet mot WBA.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriverier etter tapet på The Hawthorns.

Mine tanker:

Ja, det var en svak kamp, og elendig offensivt. Å skape null sjanser, det være seg med 11 eller 10 mann, er altfor dårlig. Uansett.

Jeg er imidlertid enig med dem som mener at det er et par ting man bør i hodet samtidig som man kritiserer.

Vi spilte nesten 70 minutter med ti mann.

Det var samtidig vår femte kamp på under to uker, noe som helt klart er en påkjenning for en tropp som har mange skader og har hatt enda flere, og samtidig starter å få tilbake spillere som har vært lenge ut med skader og dermed litt rustne.

degeawba

Så selv om frustrasjonen kjennes fysisk i kroppen etter et slikt tap, så var ikke alt håpløst. Og det er altså, som nevnt, noen åpenbare grunner til at det gikk som det gikk.

Men det er noen store MEN her.

Etter noen gode kamper var den heldige 1-0-seieren hjemme mot Watford et skritt tilbake igjen prestasjonsmessig. Denne kampen ble et nytt skritt tilbake.

Det var nemlig ikke bra før Matas utvisning, heller.

For å møte WBA på bortebane handler ikke bare om å slippe til minst mulig sjanser. Vi forventer noe offensivt, alltid, men for ofte denne sesongen har vi sittet skuffet igjen. Så også søndag.

De første 25 minuttene ble en oppvisning i det veldig mange har mislikt sterkt denne sesongen – ballbesittelse tilsynelatende uten mål og mening. Det var faktisk som et gufs fra en fortid jeg håpet vi ikke skulle se så mye mer av. WBA skal ha kreditt for sitt forsvarsspill. Jeg satt med følelsen av at de var bedre defensivt enn vi var offensivt, og det var grunnen til at det ble som det ble.

Men all energi var som sugd ut av gutta våre, initiativene på backplass var altfor få, og det ble for statisk både i midtbaneleddet og lengst framme. Kvaliteten var også for dårlig de få gangene man kom i gode posisjoner.

varela

Varela på grunn av energien, Schneiderlin på grunn av sin ekstreme dyktighet som ballvinner og gode form, og Memphis fordi han i større grad enn noen andre offensivt går på skudd og avslutninger hele veien, samtidig som han med varierende hell utfordrer. Det skjer rett og slett en del rundt Memphis, på godt og vondt.

Med tanke på at det var vår femte kamp på 13 dager – og vi står foran viktige kamper mot 2 x Liverpool, FA-cup mot West Ham og City i ligaen – så kan jeg til en viss grad forstå at Van Gaal valgte å gjøre noen bytter. Varela innrømmet tidligere i uka at han var sliten, Schneiderlin står foran fire kamper nå som han i alle fall må spille og manageren ønsket nok også å få i gang Anthony Martial – som jo returnerte etter skade mot Watford.

Det ble imidlertid ikke vellykket.

Og jeg har vanskelig for å forstå et par valg underveis.

Ander Herrera var ikke fantastisk, men det å ta ham ut virket snodig. Hvorfor ikke Carrick? Hadde Van Gaal da nesten gitt opp å vinne? Skulle han bare forsøke å sikre inn ett poeng (håpe på en kontring) med både Carrick og Schneiderlin på samtidig?

– Vi døde offensivt med byttet av Herrera, fikk jeg på sms noen få minutter etter byttet (og lenge før kampslutt), og jeg er enig.

Siden Varela faktisk satt på benken så ville jeg også kastet innpå ham etter hvert – rett og slett i et forsøk på å tilføre laget litt av den energien som har vært avgjørende i den positive perioden vi har vært gjennom.

Og når vi så lå under 1-0, så er jeg enig med TV-kommentatorene (og andre). Hvor var viljen til å risikere noe for å få 1-1? Det var vel ingen, eller få, taktiske forsøk på å gjøre noe som endret et mønster som nesten var nødt til å ende med at vi gikk målløse av banen.

Jeg har skrevet det før, men mitt inntrykk er fortsatt at det finnes en del andre som er bedre til å coache lag underveis i kamp, gjøre de rette grepene, enn Louis van Gaal.

benkwba

Så kan én forklaring selvsagt være de kommende kampene. At Varela måtte hviles, at Herrera også trengte noen minutter av og at med ti mann så ville det uansett vært vanskelig å vinne mot WBA da vi først kom under. Det er også sant, at for Van Gaal, så er det nok viktigere å komme seg vellykket ut av de neste kampene enn det var å slå WBA. (selv om han selvsagt skulle begge deler)

Han hadde bygget seg opp litt goodwill før denne kampen, og om vi slår ut Liverpool av Europa League, går til semifinalen i FA-cupen og eventuelt også skaper trøbbel for Manchester City på Etihad så vil (nesten) dette tapet være glemt.

Ingen manager kan heller gardere seg mot enkeltspilleres dumhet – som Mata mot WBA.

Men med dette tapet og prestasjonene i de to siste kampene friskt i minnet  så vil jeg ikke like å være i managerens sko om det går skeis mot Liverpool, West Ham og/eller City.

Ellers:

Chris Smalling: Godt å ha ham tilbake. Uniteds bestemann, selv om jeg irriterer meg over noen klareringer som jeg mener han unødvendig beiner ut over sidelinja når han har tid til å finne på noe bedre.

Jesse Lingard: Er det bare meg, eller er det andre som er enig med meg i at han OGSÅ virker mest komfortabel på venstresiden av midtbanen. Har jo spilt mye høyre, men synes han ofte ser skarpere ut til venstre. Akkurat som Martial og Memphis.

Darmian/Rojo: Det er ikke positivt for den italienske og argentinske landslagsspilleren at man begynner å tenke på Varela, Riley og Borthwick-Jakcson under slike kamper. Spesielt offensivt.

Rashford: Jeg digger rykket hans noe så enormt, og han er på et nivå nå som betyr at han skal være i kamptroppen selv når alle gutta er tilbake.

Powered by Labrador CMS