Mine tanker etter Palace-seieren

Ansvarlig redaktør om Young, Januzaj, Carrick, Rooney og mye mer.

Publisert Sist oppdatert
dag_langeroed

Nå kommer de litt senere grunnet sykdom – og hvem vet – kanskje feberørska har fått ham til å se og mene ting ingen andre er enig i.

Ashley Young:

Et skritt i riktig retning spillemessig. Foruten noen kombinasjoner på høyresiden tidlig i kampen, så var det samspillet mellom Patrice Evra og Ashley Young som egentlig var Uniteds farligste offensive bidrag i kampen. Resten handlet om enkeltspilleres briljanse i ny og ne, men Evra/Young kombinerte såpass ofte og bra at det var en fornøyelse.

I stedet for å se begrensninger og fokusere på tidligere svake kamper, ser jeg da altså en positiv kamp fra en spiller som tross alt har slitt mye med skader det siste året. Så får vi se om han kan levere på dette nivået såpass ofte at alle blir fornøyde.

Forresten, Young er nå også på twitter, hvis du vil følge ham der.

Når det gjelder filmingen, så er det vel egentlig ikke så mye å diskutere. Ashley Young har alltid falt spektakulært. I alle fall i United. Jeg har aldri likt det. Selv ikke når han vinner frispark på egen halvdel eller i andre utsatte situasjoner. Jeg har ikke likt det fordi han nesten uten unntak faller på samme måte. Uansett forseelse eller ikke. Beina spretter ut fra kroppen i en V. Han gjør et hopp, krummer magen og ruller rundt.

Derfor mener jeg det er helt greit at han ikke fikk straffe i den første forseelsen mot Palace.

Mitt førsteinntrykk, det dommeren måtte dømme etter, var at han overspilte. Så kan man diskutere så mye man vil etter å ha sett hundre repriser, men førsteinntrykket var filming – og Young har selv satt seg i en situasjon hvor han har et rykte. Det er litt av det samme Luis Suarez sliter med. Liverpool-spissen kan meies ned i boksen, men likevel ikke få noe – fordi han har forsøkt (og forsøker) å lure dommerne så ofte.

Da har faktisk ikke Young eller Suarez særlig med sympati fra meg. Man høster som man sår.

Noen mener kanskje at den situasjonen som det ble dømt straffe for ikke burde vært det, men der er jeg igjen enig med dommeren. Førsteinntrykket var da at han ble trøkket ned bakfra. Førsteinntrykket var at det skjedde innenfor. Det var det dommeren måtte dømme etter. Helt grei avgjørelse, selv om man kan leke etterpåklok etter å ha sett ting fra hundre vinkler. Ting skjer raskt. Noen ganger får man ting med seg. Andre ganger ikke. Men disse to ble dømt slik jeg vurderte dem i øyeblikket jeg så dem.

Kagawa og Welbeck:

En del feiret som om gullet var vunnet da Welbeck var ute, mens en del kritiserte som om det var verdens ende over at Kagawa ikke spilte.

Begge var altså ute med skade.

Oppdaterte skader og suspensjoner kan alltid finnes her (basert på all informasjon vi mener er til å stole på).

Inni sak: Manchester United v Crystal Palace - Premier LeagueWayne Rooney:

Han smilte. Så dere det? Smilte han  noen gang i de første kampene? Jeg tror ikke det. Men mot Palace smilte han både før kamp og også noen ganger underveis.

Jeg likte akkurat det nesten like mye som frisparksmålet.

TV2s nye ekspert:

Jeg har stor respekt for måten TV2 forvalter rettighetene sine på, men når de altså annonserer sine nye «valgte» eksperter og den ene av dem presterer å si «Manu» for åpent kamera, da blir jeg fylt med en skepsis som ikke burde vært nødvendig å gi oss United-fans.

Det skal ikke veldig mye fotballinnsikt til eller altfor mange diskusjoner med United-fans til for å vite at man aldri sier «manu».

For de som ikke har helt oversikt: Kortversjonen er at den ordlyden i sin tid blant annet ble brukt av motstander-fans når de sang for å fornærme United-spillere som døde i München i 1958.

Corner er ikke mål:

10-1 i cornere mot Palace. 7-2 i cornere mot Liverpool. 4-1 i cornere mot Chelsea og også fire cornere mot Swansea. United har altså hatt 25 cornere så langt i Premier League, men så godt som alle har vært ufarlige.

Det liker jeg ikke.

Jeg elsket å se hvordan Robin van Persies innleggsfot gjorde United til Premier Leagues beste dødball-lag i fjor, og jeg forventer egentlig å se det samme i år. Spesielt med Marouane Fellaini som nok en spiller å sikte på inne i feltet.

Hvorfor det ikke har fungert så langt, vet jeg ikke.

Men med 25 cornere burde vi skapt mer enn det vi har klart så langt.

I fjor hadde vi 218 cornere og scoret 15 mål. I snitt scoret United altså én gang per 14,5 corner. I tillegg husker vi alle en rekke store sjanser etter cornere.

Michael Carrick:

Jeg har registrert at en del likte Carricks prestasjon mot Palace veldig godt. Han er også på 3. plass på stemmelista over Uniteds beste her på united.no.

Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke så helt det samme. Jo da, han hadde en fin piruett og han treffer med noen pasninger. Han  gjør den defensive jobben bra, men det var mot et Palace-lag som egentlig ikke var til stede offensivt.

Jeg mener i stedet at den dimensjonen Carrick viste i fjor – med kjappe, vellykkede entouch-pasninger for gjennombrudd, forbi ledd eller ut på kant, nesten har vært borte denne sesongen. Han forsøker, men har vært altfor upresis for min smak. Det vellykkede har stort sett vært på tvers eller bakover. Det ambisiøse har vært mislykket. Jeg forventer mer, og jeg tror United er avhengig av mer fra Carrick for å ta det neste steget vi ikke har sett denne sesongen.

Anderson:

Jeg var spent. Den som får sjansen på Uniteds sentrale midtbane vil alltid ha øynene på seg, og nå var det Andersons tur.

ADNAN JANUZAJ: - En nydelig fotballspiller.
ADNAN JANUZAJ: – En herlig fotballspiller.

Kort oppsummert: Noen flotte pasninger, som for eksempel gjennombruddspasningen til Ashley Young tidlig i 2. omgang (flott løp av Young også), men generelt – altfor lite involvert i en kamp hvor United egentlig hadde ballen på motstanderens halvdel i 90 prosent av tiden. Tok derfor ikke så godt vare på sjansen som jeg håpet, selv om det er en ekstrem tøff jobb å være sentral midtbanespiller i United. Man får gjerne få sjanser, og man må ta vare på dem. Ellers vil fans – og sånne som meg – påpeke det.

Adnan Januzaj:

Ja, jeg er like frelst som de fleste av dere. Så entusiastisk. Så offensiv. Så direkte og så god er han nemlig.

Som jeg vel skrev i sommer under Asia-turneen: Jeg gleder meg alltid til å se ham, og det er en god ting. Så skjønner jeg selvsagt at alt ikke vokser rett inn i himmelen. Det vil være svakere kamper, men han er 18 år. For et talent – som jeg altså bare gleder meg til å se igjen. Jeg ville ikke blitt lei meg selv om han ble kastet innpå mot de aller beste lagene. Det sier sitt om hvilket inntrykk han har gitt. Og hvor store kvaliteter som bor i den gutten.

Marouane Fellaini:

En god debut. Ikke spektakulær, ikke dårlig, men god. Som med Januzaj så vil jeg se mer, og vi vet alle at han tidligere ofte har herjet mot Manchester City. Regner derfor med at han starter i den kampen neste helg.

Vær gjerne enig eller uenig i kommentarfeltet under. Jeg leser alt.

Powered by Labrador CMS