Mine tanker etter Newcastle

Ansvarlig redaktør om Solskjær, spillerne, fremtiden og de som ikke var med.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans umiddelbare vurderinger etter 2-0-seieren mot Newcastle.

Mine tanker etter 2-0

Prestasjonen var ikke spesielt bra.

Det gikk for tregt. Det var for en gangs skyld under Solskjær ikke altfor mange alternativer foran ball. Dermed spilte vi altfor mye på tvers og i støtte, og da vi først forsøkte på noe så var det rett og slett ganske så dårlig kvalitet.

Legg til at Antonio Valencia hadde en dårlig dag på høyrebacken, og at det verken ble dagen for Juan Mata, Anthony Martial og ganske lenge også Paul Pogba – mot et Newcastle-lag som stort sett la seg med alle elleve 15 meter inn på egen halvdel.

Likevel digget jeg dette.

For like mye som at 5-1, 3-1 og 4-1 og flott angrepsfotball er Manchester United, er det å vinne på dårlige dager, det. Det å faktisk få med seg tre poeng selv om det verken var fint å se på eller topp kvalitetsmessig.

Det var faktisk like mye det som var årsaken til at vi vant de seks ligagullene Solskjær fikk – eller de 13 Sir Alex dro med seg før han satte managerstolen sin i garasjen.

SLITESEIER: Det var Ole Gunnar Solskjær godt fornøyd med onsdag kveld.

Og det er én ting å briljere når ting flyter.

En annen ting er det å stå frem når det butter.

To mann ledet an

Victor Lindelöf var stor – igjen – onsdag kveld. Han var god i duellspillet, selv mot røslige Rondon, flink til å ta ut rom og dyktig i pasningsspillet. Han spiller med tydelig selvtillit, og fortsatte dermed med godspillet fra desember – der dere lesere kåret ham til Uniteds nest beste spiller, kun slått av månedens spiller. Marcus Rashford.

Jeg synes også at Ander Herrera fortjener mye ros. Jo, han var også sløv da Newcastle ganske tidlig en gang slo i bakrom, men han er ekstremt flink til å vinne ballen i tette dueller, og som jeg sa sist – han kan faktisk spille offensive og presise pasninger – viktige pasninger gjennom ledd. Dette minner om den Ander Herrera som ble årets spiller da vi vant Europa League.

SENTRAL: Ander Herrera har foreløpig en sikker plass på midtbanen under Ole Gunnar Solskjær.

I mine øyne så var svensken og spanjolen våre to beste spillere.

Jeg gir også ros til Luke Shaw, bunnsolid defensivt igjen, Marcus Rashford, jobbet og jobbet og jobbet og jobbet selv om han ganske så lenge ikke fikk noe igjen for det, og Phil Jones, som faktisk hadde en ganske bra kamp foruten missen som han selv ryddet opp i.

Som en sa til meg nylig: Phil Jones er egentlig 90 prosent veldig bra, men det er også noen prosent fullstendig hodemist.

Og litt mer angående Marcus Rashford: Han skal ha ros for at han forholdt seg rolig til tross for at han ikke akkurat fikk mye fra dommeren, og han skal ha ros for roen før 2-0. Han har nå tre mål på fire kamper under Solskjær, og fem på de siste sju for United totalt. Det er over ett år siden vi sist så ham like målfarlig.

MEN SMIL DA, MARCUS: Tre mål på fire kamper under Solskjær, fem på sju totalt, men ikke ett smilebilde på Getty Images etter kampen mot Newcastle.

Paul Pogba slet med å utgjøre en forskjell i denne, men kom mer til sin rett etter 1-0-målet, og innbytter Romelu Lukaku må belønnes stort for den viktige 1-0-scoringen, samt bidraget til 2-0 like etter.

Alexis Sánchez fikk målgivende på den, men ellers er det bare å innrømme at han virket stresset i comebacket, men igjen – dette ble aldri en flytkamp for United, så det var langt i fra den enkleste kampen for chileneren å komme inn i.

STRESSET: Det skriver Dag Langerød om Alexis Sánchez-comebacket.

Så er jeg glad for at Nemanja Matic var atskillig bedre etter pausen enn han var før hvilen – da jeg mest ristet på hodet av det han gjorde.

Forresten: Seks spillere har startet alle kamper under Solskjærs ledelse. Det er David de Gea, Victor Lindelöf, Luke Shaw, Nemanja Matic, Paul Pogba og Marcus Rashford.

Det er det faktisk greit å merke seg.

Selv nærmest tryglet jeg, fra sofakroken, om at Ole Gunnar skulle bytte ut Valencia med Young, og så sette innpå Lingard og Sánchez for Mata og Martial, men han traff perfekt med byttene. Det er merkelig det der, at de som faktisk har disse jobbene faktisk kan mer fotball enn de fleste av oss…

Nærmer oss…

Dermed er vi plutselig bare seks poeng bak Chelsea på 4. plassen, og husk at vi også har dem igjen på Old Trafford. Vi må selvsagt tro at vi kan slå dem der, og hvis så – så kan dere selv ta regnestykket.

Vi er forresten også bare 10 poeng bak 2. plassen i skrivende stund, selv om jeg tror vi alle har godt av å lytte til Ole Gunnar Solskjærs ord:

– Det handler hele tiden om neste kamp og så neste kamp og så neste kamp, men nå har vi vunnet fire kamper. Da vil vi også vinne de fire neste. Det er det denne klubben handler om

– Selvsagt kan det skje…

Forresten, til spørsmålet som gjentas ganske så ofte:

Selvsagt kan det hende at Ole Gunnar Solskjær blir permanent United-manager fra sommeren av.

Selvsagt.

Hvis verdens største klubb ansetter en fyr, om enn i første omgang bare for noen måneder, så er det fordi de tror han har noe – eller rettere sagt faktisk mye – som er riktig for Manchester United.

Det er derfor de allerede skal ha en avtale på plass hvis det skulle være aktuelt å gjøre det permanent.

Men alt avhenger av hva United kan få til eller vil gjøre med noen andre kandidater, og av den jobben Solskjær – og ikke minst Mike Phelan, Michael Carrick og Kieran McKenna får til sammen ut sesongen.

HVOR ENDER DETTE? Det vet foreløpig ingen – men det er ikke Solskjær alene som har ansvaret. Husk det.

Vi blir klokere på veien, og vet mye mer i mai.

Men som jeg også skrev forrige gang: Jeg håper inderlig at Solskjær fortsatt kan bli United-manager permanent også etter januar, februar, mars, april og mai – fordi da vil jeg tro at vi har hatt det veldig mye gøy på veien.

Veldig viktig seier

Nå vet vi at vi med nordmannen på sidelinjen både kan og vil angripe og score mål, og at så fort vi scorer ett så jager vi nummer to.

Og så vet vi nå at vi også kan slite oss til seirer, selv på det som var en høyst middels dag.

Personlig tror jeg faktisk det er vel så viktig som det å få servert seirer etter Playstation-fotball.

Så er det fortsatt en del vi ikke vet. Hvordan reagerer vi hvis vi kommer under? Hvordan matcher vi de beste? Og ikke minst: Kan vi faktisk holde nivået ganske så stabilt ut hele sesongen?

Nedturene kommer til å komme, men det tar vi da.

Jeg gjentar: Nyt dagene!

Til slutt:

* Det er faktisk viktig å huske at dette var den fjerde kampen på bare ti dager.

* Som nevnt, Antonio Valencia hadde en dårlig dag på jobben. I mine øyne står han back, i motsetning til Ashley Young som er atskillig mer villig offensivt. Det var et par oversiktsbilder over hele banen da United angrep, og begge ganger så var det et hav med rom foran Valencia, men han stod på høyrebacken sin, alene. Så skal det sies at det var hans første ligakamp siden september, selv om han selvsagt spilte borte mot Valencia for bare noen uker siden.

STATISK: Antonio Valencia imponerte de færreste onsdag kveld – men legg merke til at det var hans første ligakamp siden september.

* Valencia var for øvrig høyreback nummer tre fra start – på fire kamper – under Solskjær.

* Diogo Dalot har ikke vært på banen eller benken etter den svake kampen fra start mot Huddersfield.

* Fred var tilbake på benken, mens Maroaune Fellaini var ute. Fred fikk 11 minutter mot Cardiff, 53 mot Huddersfield, satt på tribunen mot Bournemouth før han var tilbake som ubenyttet reserve i denne. Fellaini fikk 3 minutter mot Cardiff, var ubenyttet reserve i de to neste før han var ute av kamptroppen til denne.

* Andreas Pereira var ikke med i kamptroppen onsdag, etter å ha vært det i de tre første kampene – og også fått spilletid fra benken i to av dem.

* Tahith Chong var med til Newcastle, akkurat som James Garner og Angel Gomes har vært med til noen av de første kampene. Jeg trodde selv aldri at Chong kom til å spille onsdag kveld, men det var en fin introduksjon til troppen før jeg nærmest tar det for gitt at noen av unggutta er med mot Reading lørdag. Så er spørsmålet hvor mange som får sjansen i en stall hvor vi også har spillere som Romero, Darmian, kanskje Rojo, Pereira, Fred, Fellaini, Sánchez, Lukaku, og kanskje McTominay som også trenger spilletid. Juan Mata ønsker nok også mer spilletid, og da blir det interessant å se hvor mange minutter det blir til Chong, Gomes, kanskje Garner og også Greenwood.

Powered by Labrador CMS