Mine tanker etter Everton

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker umiddelbart etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter 2-1-seieren mot Everton.

Mine tanker:

Nei, vi er ikke verdens beste fotballag.

Vi er ikke best i England en gang.

Når vi er avhengig av en strafferedning og to fantastiske De Gea-redninger også i sluttminuttene mot Everton, så er det bare å innrømme at vi til slutt hadde flaks som tok tre nye poeng.

Men det er langt i fra det viktigste. Det viktigste er at det er fantastisk å se United spille fotball igjen.

Selv følelsen den siste halvtimen, den vonde følelsen i brystet hvor du bare sitter og er redd for at alt skal ryke, den er egentlig fantastisk.

Det er også fantastisk deilig at vi faktisk er best i det meste av kampen.

Det er ikke noe mindre herlig at Ángel Di María setter fart og skaper noe hver eneste gang han har ballen. Han er så god at jeg tilgir ham hver eneste håpløse tversoverpasning på egen halvdel uten å tenke særlig over det.

Det er egentlig vanvittig at Paddy McNair – som jeg er sikker på at halvparten av dere ikke ante noe om for to uker siden – med ett lite unntak nøytraliserer Romelu Lukaku.

Det er også vanvittig hvor mange skader vi har hatt, men vi slår Everton med Blackett, McNair og Wilson. I juni ville jeg satt store penger på at ingen av de to første ville ha vært på banen til nå i sesongen eller kanskje noen gang i sesongen. McNair står nå med tre timer med seriespill, mens det bare er tre spillere som har vært på banen mer i serien enn Blackett har med sine 462 minutter så langt.

Legg til at Rojo er ny. Shaw likeså. Og Falcao, Herrera og Blind. Og altså Blackett og McNair. Da snakker vi om over et halvt nytt lag. Og ett eller to nye systemer.

Vi drømte om minimum 20 av 24 mulige poeng på de åtte første kampene. Nå står vi med 11, og det er for dårlig. En del av prestasjonene har også vært for dårlig. Likevel ligger vi på 4. plass.

Nye United hadde marginer med seg mot Everton, men har da sett ganske bra ut, synes dere ikke? Vi lekte med QPR. Vi var også klart best i en time før helsprekken borte mot Leicester. Vi var klart best også hjemme mot West Ham – før 11 ble til 10 mann etter Rooneys utvisning. Nye United har tatt 9 av 12 poeng.

David de Gea har ikke vært på topp til nå, men leverte mer enn vi kunne forvente mot Everton. Det var tre matchvinner-redninger. Takk, David! Det er da nødt til å gi selvtillit, både for ham og forsvarsrekka.

Ett ord holder for å oppsummere Rafaels spill etter comebacket fra skade – deilig.

Marcos Rojo har variert, men vist nok til at jeg gleder meg til fortsettelsen. Glem ikke at han begynte som back, så inn som stopper og det med en partner som aldri egentlig hadde vært i nærheten av A-lagsplass i serien. Det var veldig rett å beholde Rojo som midtstopper da Blackett kom innpå for Shaw mot Everton.

Daley Blind er en fantastisk ballspiller, og selv om mye ser enkelt ut så vet vi alle godt at andre ikke har klart det han gjør tidligere. For meg har Ander Herrera imidlertid vært enda bedre. Jeg håper imidlertid ikke at to skader allerede er et tegn om hva vi kan vente av skadehistorikk fra ham.

Jeg erkjenner lett at forventningene til unggutta er mindre enn de mer etablerte, men de har, som allerede nevnt, levert godt.

Lengst frem har Robin van Persie fortsatt langt igjen til toppformen, og det er bare å håpe at han kan nærme seg toppnivået fra 2012/13. En ting er målene han da scoret. En helt annen ting er touchene, mottakene, vendingene og selvtilliten med ball. Den har vært langt under pari til nå, selv om det har vært litt bedre i de siste par kampene. Det sier imidlertid mest om hvor dårlig det var helt i starten denne sesongen.

Falcao har heller ikke vært fantastisk, men han er spennende nok. Nå fikk han en scoring. Han skulle hatt flere. Nå slipper han maset om scoring under landslagspausen, og han spiller på et lag hvor han vil få sjanser jevnlig.

Wayne Rooney og Juan Mata har variert fra det glitrende til det svake.

Poenget med denne oppsummeringen?

Det er altså mye å gå på.

De nye kan bare bli mer vant til Manchester, Carrington, trenetreamet, lagkameratene og manageren.

De unge kan bare vokse enda mer inn i rollene sine, men har allerede lært noe ekstremt viktig – de får sjansen. Selv om vi har kjøpt stort så får de sjansen. Så handler det bare om å ta vare på den. Gjør man det, så får man tillit igjen – akkurat som Paddy McNair fikk det.

Og de mer rutinerte – spesielt fremover på banen – kan bli bedre individuelt – akkurat som de garantert bare blir bedre når United som kollektiv blir mer vant til alt det nye og hverandre.

Og det siste der er kanskje aller viktigst. Med så mye nytt så trengs det faktisk tid.

Nå er det en landslagspause, som vi hater.

Men i den landslagspausen kommer fort Phil Jones og Michael Carrick tilbake igjen. Kanskje også Ander Herrera Det blir enda flere strenger å spille på. Tenk hvor bra det kan bli? Kanskje holder det ikke i kampen mot Chelsea, men vi får puste litt – stikke fingeren i jorda og huske hvor vi var i fjor – på 7. plass etter 38 kamper. Nå er vi på 4. plass. Det er faktisk over ett år siden vi sist lå så høyt på tabellen.

Personlig synes jeg det kunne vært spennende å se Di María i en enda mer offensiv rolle. Nå blir han bedt om å gjøre en stor defensiv oppgave også, og han har gått delvis tom når timen har passert. Kan vi ikke gjøre med ham slik vi gjorde med Cristiano Ronaldo? Gi ham nesten utelukkende offensiv frihet? Van Persie og Falcao er gode midtspissalternativer, men i mitt enkle fotballhode holder det med én av dem på banen samtidig. Vi trenger enda mer tempo og uforutsigbarhet rundt dem. Derfor, av samme grunn som med Di María, ønsker jeg å se Adnan Januzaj mer. Det var merkelig at James Wilson ble foretrukket mot Everton, og jeg synes også det er merkelig at Januzaj egentlig mer er blitt benyttet som et alternativ sentralt på midtbanen enn et alternativ på spissplass. En skapende – og enda mer driblesterk Januzaj enn i fjor – bør kunne matches mer. Uansett.

Van Gaal er imidlertid kjent for å ikke tenke alder da han velger lag, og har vist det også i United. Derfor kan det vel ikke være annen forklaring enn at Januzaj ikke har klart å løse de oppgavene han har fått av Van Gaal – og vært god nok på trening – til at han fortjener sjansen.

De fleste av oss er imidlertid for utålmodige. Vi dømmer en nykommer basert på en eller få kamper. Vi konkluderer selv om det er spilt fotball i mindre enn to måneder. Det er selvsagt for tidlig.

Det eneste man kan fastslå til nå er at det er herlig å være United-fan igjen, at vi i perioder får se fantastisk angrepsfotball og at det mot Everton var en enorm forskjell på 2-1 og 2-2. Det hadde vært grusomt med to ukers fotballpause hvis Everton hadde fått inn 2-2.

Nå håper vi på to uker uten nye skader. Så får vi se hvor dette toget tøffer videre. Personlig blir jeg ikke overrasket om det tøffere videre i den absolutte tetstriden.