Mine tanker etter 1-0-seieren

Her er ans.red. Dag Langerøds kommentar etter kampen mot Arsenal.

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper.

Her er hans skriblerier etter søndagens seier mot Arsenal.

Selve kampen:

Så vanvittig deilig det var å ta de tre poengene.

Jeg synes også vi fortjente det.

Vi var best frem til scoringen, og selv om Arsenal hadde mye ballbesittelse og vi la oss lavere utover i kampen så skapte faktisk ikke Arsenal én eneste stor sjanse. Det ble med nesten-innleggene deres. United derimot hadde tre store sjanser. Foruten målet kunne Rooneys skudd like gjerne endt i nettet, og Chris Smallings sjanse på Robin van Persies frispark var gigantisk.

Noen av dere fokuserer kanskje på at Arsenal styrte spillet for mye i 2. omgang, og er sånn sett fortsatt pessimister på vegne av United.

Det blir helt feil i min bok.

Tenk tilbake seks uker. Husker dere hvordan situasjonen var da? Da hadde vi tapt to kamper på rad, skeptikerne blant dere slaktet alt og alle, Moyes var ubrukelig, han kom til å kjøre United i grøfta, det var ikke bare å glemme gullet, vi kunne bare glemme en topp 4-plassering også  og det var ikke måte på hvor elendig manageren og de fleste spillerne var.

Så har det snudd. Vi må faktisk si det nå. United står med seks seirer og tre uavgjorte kamper de siste seks ukene, og selv om vi har slått Liverpool hjemme i ligacupen og Bayer Leverkusen hjemme i Champions League, så har vi manglet en seier mot et annet topplag i serien.

Det fikk vi nå.

arsemoyesOg vi ser bedre ut. Defensivt har vi faktisk ikke vært så verst tidligere i år, heller. Chelsea skapte ikke en eneste målsjanse på Old Trafford. Liverpool hadde bare en sjanse, men slo oss 1-0 hjemme. Problemet da var at vi egentlig ikke skapte noe offensivt selv, heller.

Nå skal ikke jeg late som om det er sprudlende offensivt for øyeblikket, heller, men vi skaper i alle fall sjanser – nok sjanser til å vinne fotballkamper også mot de beste.

Lik eller mislik Drillo, men det var av ham jeg lærte å telle målsjanser, og man må faktisk komme til en avslutning for at det skal kunne telles målsjanse. Legger man det til grunn så vinner United altså 3-0 i målsjanser mot Arsenal, og 1-0 i mål. Mot Real Sociedad vant vi 3-1 i sjanser, sjansene våre var også gedigne, men uten at marginene var på vår side, da. Mot Fulham var det game over før halve 1. omgang var passert.

Før det vant vi enkelt mot Norwich i ligacupen, hadde marginer med oss i en dårlig kamp mot Stoke, og vant veldig fortjent hjemme mot Real Sociedad.

Så ber jeg dere igjen om å tenke tilbake 5-6 uker.

Er det noen som mener at vi ikke har blitt bedre?

Selvsagt har vi det.

Vi har hele tiden hatt en keeper i verdensklasse.

[poll id=»37″]Jeg har selv vært skeptisk til Chris Smalling på høyreback, spesielt mot de beste, men han var veldig god mot Arsenal. Glem at han ikke alltid treffer på innleggene sine og har noen skjønnhetsfeil defensivt. Smalling har vist at han kan gjøre en meget god jobb når Rafael er ute med skade eller trenger hvile. På midtstopperplass har vi fire mann (pluss Smalling) som alle holder høyt nivå, og selv om Patrice Evra er et klart førstevalg på venstrebacken, så har Alexander Büttner også vist at han kan gå inn og gjøre en jobb der de få gangene Evra hviles.

Lengst frem har vi seks spillere som kjemper om fire plasser, og som alle virker å være i form. Det er Rooney, Van Persie og Chicharito på spissplass, og det er Antonio Valencia, Shinji Kagawa og Adnan Januzaj på kantene.

Sentralt på midtbanen er vi fortsatt tynne, og Michael Carricks skade bekymrer litt. Phil Jones har storspilt der i flere kamper nå, og det er deilig å se og har vært viktig, men vi er vel alle fortsatt litt usikre på nøyaktig hvor gode Tom Cleverley og Marouane Fellaini kan bli. Jeg er egentlig glad i løpskapasisteten og pasningene til Cleverley, men ønsker å se at han tar et nytt steg når han får sjansen denne sesongen, og da tenker jeg mest på de mer offensive bidragene. Fellaini leverte sin beste kamp så langt for United borte mot Sociedad, men vi er fortsatt ikke blitt helt kloke på ham. Det er imidlertid tidlig, og jeg nekter å tro at han ikke kan levere på like godt nivå for United som han gjorde i Everton.

Poenget med oppramsingen – det ser ganske bra ut spiller for spiller for øyeblikket.

Noen av dere vil nok innvende at det United viser uansett ikke er godt nok mot Bayern München, Paris St. Germain, Barcelona, Dortmund, Real Madrid og Juventus – slike lag. Det kan godt hende dere har rett i det. Alt er ikke perfekt, men nå må vi ta én ting om gangen.

Vi har tatt steg i riktig retning de siste ukene. Vi slo søndag et Arsenal-lag som bare for noen dager siden vant borte mot Champions League-finalist Dortmund. Vi kan heller ikke slå andre lag enn de vi møter, og nå har vi stort sett slått og vært bedre enn alle vi har møtt de siste ukene. Da må vi faktisk være fornøyde med det.

Neste steg for Moyes og United blir også å vinne borte mot de beste, og vi får sjansen blant annet mot Leverkusen og Tottenham i slutten av november.

Jeg tør imidlertid ikke tenke særlig lenger fremover enn én kamp om gangen. Vi er ikke bedre enn at det ikke skal lite til for at seirer plutselig blir til poengtap. Neste utfordring er Cardiff borte – et Cardiff-lag som har slått City og spilt uavgjort mot Everton tidligere i sesongen.

Det som skjedde i Premier League i helga med City, Tottenham og Chelsea bør imidlertid være en grei påminnelse til dere alle: Det er flere gode lag i Premier League, og én seier eller ett tap endrer ikke alt. Ting er ikke svart hvitt, selv om jeg mistenker at kritikken kommer med voldsom kraft så fort United skulle tape igjen.

Jeg synes imidlertid at manageren og spillerne fortjener bedre nå.

De fortjener skryt for snuoperasjonen de er i gang med. Vi ser godt organiserte ut og motstanderne slipper nesten ikke til sjanser. Samtidig skaper vi nok store sjanser til å vinne hver kamp for øyeblikket. Vi har et spisspar som stort sett leverer varene, og en Wayne Rooney som vel aldri har vært i like bra fysisk form. Shinji Kagawa får omsider spilletid, Antonio Valencia begynner å nærme seg den formen som gjorde ham til årets spiller etter 2011/12-sesongen og Adnan Januzaj har blitt gitt tillit slik at han også fremstår som en toppspiller.

Og når det gjelder Bayern, Barcelona og de andre så møter vi dem tidligst om tre måneder. Med tanke på at vi faktisk har blitt bedre de siste ukene, så utelukker ikke jeg at vi tar nye steg innen den tid. Det er bare noen måneder siden vi burde slått ut Real Madrid av Champions League, og jeg utelukker ikke at vi kan være på samme nivå som det – eller også bedre – i februar.