Mine tanker etter CSKA

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter mange av Uniteds kamper.

Her er hans vurderinger etter 1-0-seieren mot CSKA.

Om selve kampen:

To klare steg frem.

Uten tvil.

Du må gjerne mene noe annet, men jeg er villig til å forsvare den meningen med hud og hår.

Vi scoret, skapte sjanser og var atskillig mer direkte enn tidligere i sesongen. Fortsetter vi på samme måte så kommer vi til å vinne mye i de neste kampene mot lag som tetter igjen bakerst.

Samtidig er det et stort spørsmål: Klarer vi å gjenta dette? Svaret på det får vi ikke før etter neste kamp og neste kamp og neste kamp deretter.

Jeg har sett kampen to ganger nå. En gang live. En gang i opptak på TV.

Og jeg har en gladmelding til dere som så kampen i stua:

Vi så enda bedre ut i virkeligheten enn vi gjorde på TV.

Det beste:

Det var en stor og gledelig endring i spillet vårt – vi hoppet over en pasning. Det skapte større tempo. I stedet for å trille ball til back og så frem til kant så gikk pasningen rett frem og ut til kant – som så fikk backen på overlapp. Eller så gikk pasningen raskt i bakrom mot spillere som truet gjennombrudd.

Herlig.

Akkurat slik vi ønsker det.

Når en av midtstopperne eller en sentral midtbanespiller hadde ballen lå vi svært ofte med minst fem mann tett oppe i CSKAs backrekke. Jeg vet ikke hvor tydelig det kom frem på TV-skjermen, men det skjedde nesten uten unntak. Dermed truet vi alltid over hele linja.

Hadde vi kontroll på ball, lå gjerne Lingard, Martial, Rooney og Mata på linje med motstanderens backfirer – klar for et gjennombrudd eller et oppspill. Kantspillerne lå også bredt, noe som var viktig. I tillegg fulgte en av backene på slik at vi altså hadde minst fem mann som truet motstanderen. Av og til truet også en av de sentrale midtbanespillerne lengst frem.

Det var en ganske voldsom endring fra tidligere kamper.

Legg så til at vi gjerne også søkte gjennombrudd i bakrom eller et oppspill på en bred kant, så liknet vi faktisk mye på gode, gamle United. Det en del av oss, inkludert meg, egentlig ikke trodde vi kom til å få se på en god stund igjen.

Supporterne har sunget om «attack, attack, attack», og nå fikk vi det. Angrepsviljen var stor. Det var heller kvaliteten det skortet på i deler av spillet. Ikke viljen eller mangel på forsøk.

Jeg var selv til stede på pressekonferansen etter kampen, men dessverre var den egentlig over før den hadde startet. Dermed fikk jeg ikke spurt Van Gaal om dette var en bevisst endring eller noe som «bare skjedde». Jeg ville vært spent på svaret siden en «bevisst endring» ville gitt meg atskillig større håp om at vi får det samme mot WBA i helga.

Hvis det «bare skjedde» er jeg mer skeptisk til fortsettelsen igjen.

Men:

Hvis noen tror at jeg med linjene over faktisk tar av, så er det helt feil.

Det kan man ikke gjøre etter 0-0, 0-0, 0-0 og 1-0 på de fire siste kampene.

CSKA Moskva er langt i fra heller Europas beste lag, og manglet to viktige brikker mot oss. Vi kunne fort også tapt kampen 1-0 – om russerne hadde scoret på DEN sjansen rett før vi scoret. Likevel er jeg ikke i tvil om at hvis vi hadde spilt samme kamp en gang til så ville vi trolig vunnet klart. For å si det på en annen måte:

Gjentar vi denne prestasjonen så vinner vi en slik kamp mye oftere 3-0 enn vi taper den 0-1.

Så var det selvsagt mye rusk fortsatt. Vi gikk for mye i offside, det var noen rare og unødvendige pasningsfeil og enkeltspillere kan fortsatt også bli mye bedre på å ta korrekte avgjørelser om når man dribler og når man gir fra seg ball.

Men mot CSKA var det så ekstremt viktig å være mer direkte at jeg tilgir dem alle for en del dribleraid som endte i ingenting, eller noen mislykkede gjennombruddspasninger. Vil nesten dra det så langt at det er «greit» om man bommer på en gjennombruddspasning, siden man da forsøker noe som kan gi stor gevinst.

Det var den mye mer direkte stilen og angrepsviljen som var viktigst, men i en oppsummering som denne må noen spillere også trekkes frem.

Chris Smalling er blitt en gigant, og var matchavgjørende da han kastet seg og reddet det som så ut som et baklengsmål. David de Gea er kanskje i øyeblikket verdens beste keeper. Spesielt når Manuel Neuer inimellom legger til en stor tabbe i sin del av spillet.

Jeg elsket backspillet til både Ashley Young og Marcos Rojo, da de bidro til å skape offensiv trussel i nesten hele kampen og Daley Blind var solid som midtstopper. La du forresten også merke til at Smalling/Blind i enda større grad enn tidligere denne sesongen turte å gå frem i rom tirsdag?

Youngs forsøk på å skaffe seg straffe var imidlertid bare pinlig. Dessverre er det ikke første gang vi ser det.

Michael Carrick spilte sin beste kamp for sesongen, selv om det i det utsagnet også ligger en klar føring om at han har vært svak til nå.

Jesse Lingard løp heroisk gjennom hele kampen. Husk at de aller flest angrepene startet med et oppspill på kant til ham, for at han så satte fart og skapte trøbbel for motstanderne. Han lyktes ikke hver gang, men han fortsatte igjen og igjen og igjen. Deilig. Etter stolpetreff mot City, stolpetreff mot Boro og nesten-assist mot Palace, var det også litt rettferdighet i at han omsider kom på poenglista med assisten til Rooney.

Tyder på ny rollefordeling

Wayne Rooney var mer positiv enn han har vært, og det er tydelig at han trives bedre sammen med andre. Akkurat som de fleste andre her i verden. Tenk så ofte han har ligget isolert på topp. Nå jobbet han og Martial tettere sammen, med Rooney bakerst, og det virker som en selvfølge at det også blir rollen hans videre – selv om scoringen kom etter at han ble flyttet frem som spiss.

Anthony Martial prøvde, men slet mer enn tidligere. Jeg kan delvis forstå buingen når han ble byttet ut, altså at man tar ut en spiss når man jager mål, men han hadde gått seg litt fast, og lyktes også ganske sjelden de gangene han faktisk fikk kula under kontroll. Sånn sett kan jeg til en viss grad forstå byttet også. Jeg synes uansett at buingen var unødvendig i dette tilfellet.

Likevel var det hvordan United fremstod i denne kampen som var den store forskjellen fra tidligere.

Attack, attack, attack, var kravet.

Og det ble levert – selv om seieren til slutt satt lenger inne enn man hadde håpet.

Så er det bare å krysse fingrene for at vi får det samme også videre.