Mine tanker etter Chelsea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skrive ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans vurdering av det som skjedde på Stamford Bridge.

Følelsen nå:

Positivt. Igjen.

Vi møtte vår vanskeligste motstander, på vår vanskeligste bortebane, og vi var positive i om lag 70 minutter.

Derby-kampen var totalt sett positiv.

Stoke-kampen også.

Så min mening er at vi nå har hatt tre positive kamper på rad.

Så ser jeg selvsagt at Chelsea, i de få minuttene de var bedre enn oss før pause, skapte mer sjanser enn oss på de minuttene. Jeg ser også at de etter hvert presser hardt i 2. omgang, og får uttelling for det.

Men husk at Chelsea egentlig ikke var inne på vår halvdel det første kvarteret.

Vi var også best i 2. omgang frem til vi tok ledelsen, og det ble egentlig ikke ordentlig trøkk mot oss før det gjenstod 10-15 minutter.

Noen vil innvende at Chelsea er dårligere enn på lenge. Tabellen viser også at de har rett i det, men de er fortsatt fullspekket med stjerner. Stjerner som i alle fall ikke blir mindre motivert av å møte et lag som United. Glem heller ikke at de er ubeseiret under sin nåværende manager, er videre til knockout-spillet i Champions League og det jeg begynte med – bogeyteam nummer én for United.

Min mening er at hvis vi fortsetter sånn nogenlunde med det vi har vist mot Derby, Stoke og Chelsea, så blir det en del poeng utover. Så får bare tiden vise om det er mulig å hente inn de seks poengene vi ligger bak 4. plassen.

Jeg, personlig, tviler på det.

Fordi jeg ikke tror Leicester sprekker ordentlig, Arsenal kommer til å ryke ut Champions League mot Barcelona og kan dermed konsentere seg om ligaen, Tottenham ser nesten ut som det beste fotball-laget av alle for tiden, og jeg tror ikke Citys hoder er SÅ dårlig innstilt at de faller helt sammen de, heller.

Vi har i uansett igjen Leicester og Arsenal hjemme, og City og Tottenham borte. Og vi er ofte gode mot de beste. Det gir litt håp. I alle fall hvis vi samtidig klarer å slå de vi må slå, som Sunderland borte neste helg.

Jeg så at noen ga Van Gaal huden full etter at Chelsea fikk utlikningen sin søndag, men jeg deler ikke den oppfatningen.

For meg handler det som skjer på slutten mest om det mentale og individuell kvalitet. Det mentale er svært undervurdert i fotballen, i mine øyne. Det mentale var da at vi ledet, hadde noe å forsvare, mens Chelsea måtte frem og angripe. Da blir det gjerne litt færre initativ fra backene, man holder litt igjen, man blir litt mer defensiv i tankegangen.Uten at det nødvendigvis kommer fra manageren.

Jeg har ingen tro på at det var Van Gaal som beordret dette. Sånt bare skjer. Rett og slett.

Her er minutt 81-91, på ny:

Så baklengsmålet:

Memphis lunter tilbake i returløpet sitt, er allerede på etterskudd, men kommer seg uansett aldri tilbake.

Pedro går på løp bak ham, og Smalling følger løpet.

Samtidig halser Carrick og Morgan tilbake mer sentralt, men Smalling er helt ute av posisjon, og Chelsea har Terry og Costa i midten. Det blir avgjørende.

Hazard spiller ballen tilbake til Fabregas, Pedro trekker ut til venstre, og Uniteds backrekke ser da slik ut fra høyre:

Smalling – Morgan og Darmian rett foran Willian, Terry og Costa mot Blind og Cameron Borthwick-Jackson har trukket ut for å passe på Ivanovic, som Martial ikke helt har fulgt.

Skjermbilde fra TV2 Sport Premium: Spillerne da Fabregas spiller gjennom til 1-1.

Fabregas spiller pasningen fremover, både Terry og Costa løper mot Fabregas og ball, Blind møter også, går mot Terry, sklir, ballen sklir så gjennom til Costa siden Borthwick-Jakcson opphever en mulig offside.

Det er altså flere feil her, som begynner med Memphis’ feil offensivt, noe som fører til at Smalling blir dratt ut av posisjon, og så kan det kun være tellefeil og dårlig kommunikasjon som gjør at Blind blir stående alene mot både Terry og Costa. Han velger så også å støte på Terry, sikkert med håp om å eventuelt sette Costa offside, men det gikk ikke da Borthwick-Jackson ble stående.

Disse feilene kan man ikke skylde på Van Gaal for, er min klare mening.

Nå har jeg muligens litt korttidsminne, men sitter vi ikke oftere enn ikke igjen med flere spørsmålstegn rundt byttene som gjøres enn motsatt? Altså: Van Gaals coaching under kamp, hvis jeg skal driste meg til en kjapp konklusjon, er i alle fall ikke coaching i verdensklasse.

Men at Mata taper dueller eller gir bort for enkle frispark de siste ti minuttene, at Lingard lemper ballen ut upresset, at Martial misser på et dribleforsøk, at Blind bommer på en langpasning eller at det plutselig gjøres flere feil defensivt når baklengsmålet kommer – det går tilbake på spillerne og individuelle kvaliteter i pressede situasjoner.

Jeg synes likevel stort sett at vi som lag så bra ut, har gjort det i tre kamper på rad og det skal manageren ha skryt for.

Ellers:

Jose Mourinho: Har fått en del spørsmål om ham i det siste, men avventer med en lengre avhandling til ting måtte bli enda mer klart. Jeg er imidlertid klar på en ting: Selv om jeg, av ulike årsaker, ville vært positiv til Ryan Giggs som ny United-sjef (tidligere nevnt), så er det ingen tvil om at Mourinho er det eneste kortsiktige valget som kan spre frykt også inn i Manchester City. Hvis man samtidig skal brenne av 250 millioner pund i sommer, så tror jeg også at det er større sjanse for at vi blir en direkte gullkandidat med portugiseren enn med noen annen. Også Giggs. Samtidig har vi Louis van Gaal som manager, har spilt tre ganske så bra kamper på rad, og derfor er jeg i skrivende stund mer opptatt av utviklingen med ham enn å snakke om det som KANSKJE kan skje til sommeren. Det er imidlertid mye som kan sies om både Mourinho, Giggs og andre, både i positiv og negativ retning, men som korttidsløsning, det å kunne piske frem resultater med en gang, står Mourinho klart øverst. Så er det likevel ikke sikkert at det er den beste løsningen for United på lang sikt…

Villige backer: Så lenge Darmian og Borthwick-Jackson orket, og det var mulig, så var backenes offensive initiativ en av de største grunnene til at vi dominerte.

Rooney/Mata/Martial: Akkurat som ventet, bedre pakket inn enn mot Stoke, men Martial kom fortsatt til to ok sjanser på egen hånd, og synes Rooney også fortjener godkjent for denne. Touchen, som var håpløs i 2015, er generelt sett på et bedre nivå nå. Mata fant fortsatt litt rom, selv om Chelsea var såpass godt organisert at han ikke ble like giftig. Men vi var altså ganske så gode selv uten at noen av disse tre var på topp. Det gir til en viss grad også tro og håp.

Michael Carrick: Positiv igjen. Flink til å finne rett posisjon, flink til å spre pasninger og også flink til også være med fremover i banen.

8 – tallet er åtte: De Gea, Fellaini, Carrick, Martial, Mata, Cameron, Rooney, Jesse og 1-0 – uten at noen Chelsea-spillere var borti ballen.

Sunderland neste:

Bunnlaget Sunderland. Nest siste-plassen, men om du ikke har fått det med deg: De er atskillig mer vriene å møte nå under Sam Allardyce.

De hentet opp to baklengsmål til 2-2 på Anfield i helga, kjørte Manchester C ity hardt forrige helg, men dårlig uttelling ga 0-1-tap hjemme der, og før det ble det 1-1 mot Bournemouth. Før det ble det 3-1-seier mot Aston Villa og et knepent 0-1-tap mot Liverpool på hjemmebane. For United blir det nok en syretest i en periode hvor vi faktisk ikke har råd til flere dårlige prestasjoner. Skal man ha noe som helst håp om topp-4 så må det bli seirer i disse kampene.

De fem neste:

De neste fem i ligaen er Sunderland borte, Arsenal hjemme, Watford hjemme, WBA borte og Crystal Palace hjemme. Skal man kunne håpe på topp-4 må det nok bli minst 12 poeng på disse, og det sier seg selv at det blir vanskelig. Mer realistisk er det med to-tre seirer, én-to uavgjorte og i alle fall ett tap. Da tenker jeg realisme etter hva vi vet om sesongen så langt.

I samme periode skal Leicester møte Arsenal, Arsenal møter altså Leicester, men også Tottenham.  Tottenham møter altså Arsenal, men også Manchester City, og City møter altså Tottenham, men også Liverpool borte.

Det blir selvsagt vanskelig å klatre inn i topp-4, men det er ikke umulig. Etter at disse kampene er spilt vil det være åtte kamper igjen av sesongen-

Valget:

Hvis utgangspunktet er at det blir for tøft å stille toppet til alle kamper når man også skal spille Europa League, hva vil du da foretrekke? Bør United innse at det å klare topp-4 nok blir for vanskelig, og heller toppe laget i Europa League – som gir Champions League-plass hvis den vinnes? Eller bør vi hvile spillere i Europa? Eller forventer du at vi klarer begge deler?

Helt til slutt:

John Obi Mikel skulle selvsagt hatt et soleklart gult kort da han taklet med knotter først og det foten over bakken.

Og ja, som Louis van Gaal, irriterte jeg meg over at United ikke fikk fullføre kontringssjansene sine på tampen av begge omganger.  Vi kunne angrepet fire mot tre da Michael Oliver blåste til pause, og han la altså til seks minutter i 2. omgang. Etter at de seks minuttene kom opp på tavla, så både utliknet og feiret Chelsea målet sitt, og United gjorde et bytte. Uten at han la til mer for det. Det er mulig det er regler her, men jeg har sett hvordan noen dommere har lagt til for sånt og andre ikke. Håpløst, siden vi hadde kontroll over ballen og det virket svært tomt bakover for Chelsea da Oliver blåste av søndag.