Mine tanker etter Chelsea

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans tanker etter mandagens kamp.

Mine tanker etter Chelsea:

For å være helt ærlig: Lite har endret seg for min del.

Jeg skrev forrige gang om informasjonen jeg hadde fått om at det var svært delte meninger innad i United om Louis van Gaal-veien var veien å gå. Jeg har ikke hørt noe nytt, og selv om prestasjonen mot Chelsea var en helt annen enn prestasjonen mot Stoke, så er konklusjonen min den samme:

Jeg tror ikke at vi får ut potensialet om ikke alle drar i samme retning.

Og da er følelsen at, med mindre alle marginer plutselig går vår vei, så blir dette en lang og vanskelig kamp for å kanskje klare topp-4. Da kommer det ikke til å handle om gullkamp, som utrolig nok, fortsatt bare er ni poeng unna.

Da kommer det til å bli mange frustrasjoner rundt manageren og laget også videre.

Da er det, i mine øyne, fortsatt mest et spørsmål om tid før vi sannsynligvis får en ny manager.

Det vi har sett i avisene, på sosiale medier og dessverre også i kommentarfeltet på united.no – spekulasjoner fra journalister/folk som vet lite eller ingenting og meninger fra folk som mener at de vet best, gjerne mye bedre enn alle andre, er noe vi må leve med. Jeg er selv en del av det, selv om jeg overhodet ikke mener at jeg vet best.

Chelsea-kampen var riktignok et lite steg fremover.

Men det var ikke et langt steg, slik jeg så det.

Jeg tror egentlig ikke at de har vært likegyldige, men det har sett slik ut og det er selvsagt et stort problem.

Samtidig må vi være såpass ærlige at jo, Chelsea hadde også fire gigantsjanser. Dermed kunne det som kunne vært en fortjent seier også vært et tap. Sånn sett kan man faktisk ikke klage altfor mye over poengdeling.

Jeg har sett at noen mener at dette var som å se «gamle United», men den kjøper jeg faktisk ikke. I alle fall ikke helt. Jeg kjøper at ønsket om å vinne kom tydelig frem, tydeligere enn i de fleste kamper tidligere denne sesongen, men SÅ bra var det ikke. Og SÅ dårlig har vi ikke vært hele denne sesongen, heller. Det er først og fremst den siste måneden som har vært dårlig.

Selv om stilen har delt fansen i langt tid allerede er jeg nemlig klar på at det har vært noen ok perioder også før denne sesongen, og dette liknet til en viss grad på det som ble vist da. Dette var ikke noe spesielt mye bedre enn Everton borte eller CSKA og WBA hjemme, som jeg selv så live.

Mot Everton var det en stor forskjell. Vi scoret på første sjanse. Mot CSKA og WBA – og i noen andre kamper – ble vi også mer direkte (som i går) uten at det gikk utover den dominerende stilen Van Gaal ønsker.

Selv har jeg stilt spørsmål ved om det rett og slett handler om kvalitet, og mandag kan man si at vi stilte med i alle fall åtte av spillerne som var tiltenkt en plass på førstelaget før sesongen. En skadefri Luke Shaw og en Phil Jones og Memphis Depay i form er nok de eneste man FØR sesongen ville tenkt som utfordrere til en toppet 11er.

Sannheten er også at vi hele sesongen, unntatt den siste måneden, har levert resultater som tilsvarer en topp 4-plassering til slutt. Kanskje, siden vi nå har litt færre skader igjen, når vi det nivået igjen videre. Kanskje.

Uansett, konklusjonen nå er nok at Louis van Gaal sitter trygt i minst én uke til. Så får vi oppsummere da, siden et hvert nytt tap i en så dårlig periode som vi nå er inne i, vil kunne være spikeren i kista.

United er nemlig dårligst i Premier League i de siste seks kampene, eller hvis vi skal være snille, delt dårligst. Med Aston Villa.

Det har vært snakket om en maktkamp i kulissene, og jo, Louis van Gaal er Ed Woodwards mann. Ifølge min informasjon hadde også Woodward gitt opp etter Norwich-kampen, men ett døgn med ulike samtaler førte til en helomvending.

Nøyaktig hva som skjedde eller ble sagt vet jeg ikke. Det har stått litt forskjellig i avisene. Selv håper jeg bare at vi ved sesongslutt kan se tilbake på avgjørelsen og tenke at det var en rett avgjørelse.

Det er nemlig ingen tvil om at United, på vårt beste, har vist form som skal gi en topp 4-plassering denne sesongen, men med tanke på hva vi har vært vitne til den siste måneden så er jeg også blant dem som er usikker på om det var rett å la Van Gaal fortsette.

Men hva så? Hva om det skulle bli en endring?

Det er faktisk hovedspørsmålet jeg har stilt meg de siste ukene.

Det store spørsmålet

Fordi fremtiden vår ikke bare handler om kortsiktige resultater.

Jeg skrev forrige uke om at Uniteds problemer stikker dypere. Vi er kanskje verdens beste når det handler å hente inn gode sponsorpenger. Vi har kanskje også verdens beste keeper, selv synes jeg draktene våre er særdeles flotte og Carrington har mye av det beste som trengs som treningsanlegg. Utover det er det imidlertid ikke mye verdensklasse.

Da tenker jeg på ungdomsavdeling, spillerrekruttering, trolig også treningsmetoder og mengde og også forholdet klubb/fans – for å nevne et par andre viktige ting. Med tanke på hvordan garderoben har stilt seg til både David Moyes og nå kanskje også Louis van Gaal, så er det ikke alt som er verdensklasse utenfor banen der også.

Selv om jeg er blant dem som mener at det er flere veier til Rom – altså, det er flere måter å spille underholdende fotball på – så spiller vi generelt sett sjelden veldig bra fotball nå for tiden. Sånn sett er det riktig som en del sa etter mandagens kamp – tent at mange kunne bli så fornøyd med 0-0…

Hvis alle de foregående linjene er utgangspunktet – og det er mitt utgangspunkt – så blir det feil å bare skulle se til den eller den manageren som har best CV. Det virker nå som om United kun vil ha en manager som har ligagull og Champions League-seier/finale bak seg, og da blir det få alternativer. Er det slik vi skal velge øverste sportslige leder så vil det også variere helt vilt hvilken manager vi har fra en sesong til en annen. Da vil stilen kunne endre seg fra manager til manager, og spillertypene også. Det vil være et jevnt kaos. Fokuset til manageren vil trolig altfor ofte også handle om A-laget. Ikke United som klubb.

Det blir helt feil om vi skal kjøpe og selge stjernespillere fra et år til et annet bare fordi vi har skiftet manager, og han vil bytte ut absolutt alt fordi det ikke passer ham helt perfekt.

Så å «bare skulle velge ett av disse få aktuelle navnene» blir helt feil med mitt ugangspunkt.

Spørsmålet må heller være: Hva er det vi, som klubb, vil på lang sikt? Hvilke verdier skal vi stå for? Hva er det som skal gjennomsyre klubben fra topp til bunn. Hvem skal sørge for at det blir gjennomført fra topp til bunn?

Da er det en ærlig nok sak å stille spørsmål ved om at selv om Jose Mourinho er en vinner, er han rett leder for å skape det United vi ønsker oss?

For meg er det viktigere å ivareta det United jeg ble glad i, selv om resultatene i en periode muligens må lide på veien. Resultatene er viktige, men målet bør helt klart være at resultatene bør komme på den måten vi ønsker at de skal komme på.

Så er det selvsagt vanskelig å si nøyaktig hva det litt slitte begrepet «The United way» er. Fotballen har også utviklet seg. Selv om man spilte med fem spisser på 20-tallet så hadde det (trolig) ikke gått nå. Selv om Ryan Giggs bedre enn de fleste andre vet hva United handler om, så kan det også hende han blir feil.

Jeg har ikke svaret på hva som garantert er rett.

Samtidig, hvis man skal ta et valg om sportslig satsing på lang sikt, og ivareta kulturen og tradisjonene, så kommer jeg ikke unna at man må se på hvem det er som kjenner United best.

Jeg har nemlig ikke oversikt over hvem, av utenforstående, som eventuelt kunne komme inn og ta den jobben. Hvem er villig til å godta at hele United skal bygges og at strukturen som skal gjøre det mulig trolig må bety en annen sportslig ledelse? Én manager inn med totalt ansvar vil trolig ikke fungere, fordi jobben er for stor i en klubb så stor som United.  Jeg tror altså ikke at Mourinho er løsningen for den snuoperasjonen vi trenger som klubb.

Dermed ser jeg,  romantisk og naiv som jeg er, på en mulig kombinasjon av Class of 92, Sir Alex og også David Gill inne på sportslig side. Det har tidligere blitt hevdet at Gill kan ha tid til en mer fremtredende rolle igjen, og Sir Alex er allerede inne som direktør. Alle vet også at når United lider så blør hjertet hans. Selv om han ikke blir yngre så må vi forsøke å dra ut all den kompetansen vi kan fra ham.

Det er også mye kompetanse i Class of 92. Kunne vi klart å få dem inn i en sportslig ledelse? Hvor mange? Alle? Noen?

Men at fokuset da ville vært United-tradisjonene – det er jeg ganske sikker på. Samtidig som jeg tror de er såpass bevisste på fotballens utvikling at det ville vært United-tradisjoner og klubbygging pakket inn i ennmoderne utgave.

Så mye mindre enn om Louis van Gaal eller Jose Mourinho eller en annen blir manager nå eller på nyåret – så lurer jeg på hvilke valg United som klubb gjør for å bygge klubben opp fra bunnen av på nytt. Økonomisk har vi alle muligheter, og det valget er viktigere enn både manageren og et eventuelt spillerkjøp i januar eller til sommeren.