Mine tanker etter Bournemouth

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter helgas 2-1-tap mot Bournemouth.

Mine tanker:

Jeg vet godt hvilket lag vi spilte med, at vi var svekket, men lørdagen var den største skuffelsen så langt i sesongen. Jeg var helt tom innvendig, og det var med motvilje jeg tuslet over til kona, venner og julekonserten med Penthouse Playboys.

Følelsesmessig merker jeg at jeg nå rives fra den ene til den andre siden – fra å se muligheter og årsaker til å kreve noe helt annet.

Hvorfor mer negativ enn vanlig? Jeg kommer tilbake til det, men faktum er at manageren er inne i en dårlig periode.

Jeg har mislikt måten han uttaler seg på etter kamp.

Jeg har mislikt byttene.

Og tapene svir.

Rent prestasjonsmessig  – med alle skadene – er det vanskelig å se for seg en voldsom endring på kort sikt (selv om Norwich bør slås uansett), og da er det ingen tvil om at et hvert dårlig resultat føles som et nakkeskudd.

Så føler jeg også at det skjedde noe med fansen etter lørdagen.

Det er farlig for Louis van Gaal, fansen har faktisk makt og som jeg skrev forrige gang – resultatene er nå viktigere enn noensinne. Med to tap på rad, fem uten seier totalt og bare tre seirer på 12 så har resultatene heller ikke vært gode nok siden Arsenal-kampen.

Min frustrasjon handler imidlertid ikke om Bournemouth som en isolert fotballkamp. Ei heller Wolfsburg. Selv om jeg har forstått at begge har fått det til å renne over for mange. Det lå nemlig i kortene hele veien at med så mange skader så ville det bli trøbbel mot Bournemouth. Det lå også i kortene at det kom til å bli vanskelig borte mot Wolfsburg. Så taper vi. 3-2 og 2-1. To fortjente tap. Ikke klare tap, ikke uventede tap, men likevel fortjente tap.

Så er spørsmålet jeg har stilt meg selv: Hva endrer det for noe fra min forrige kommentar? To tap med et svært skadeplaget mannskap, ett avgjørende i Champions League, det andre i ligaen. Er det nok til at jeg har sluttet å tro?

Hva om vi faktisk hadde tatt poeng i begge?

Forskjellen var ikke større enn at vi med litt marginer faktisk kunne vunnet både mot Wolfsburg og Bournemouth. Og hva da? Hva ville det gjort med de tankene du nå har om manageren og spillerne?  Hadde det vært greit, da? Ville du trodd mer?

Min mening: Selvsagt ville en knepen 3-2-seier mot Wolsburg – kombinert med en heldig 2-1-seier mot Bournemouth – utgjort en forskjell. Da ville vi vært videre i Champions League, etter å ha vunnet en tøff bortekamp. Da ville vi vunnet borte mot Bournemouth til tross for en grusom skadeliste.

Men prestasjonene ville altså likevel vært de samme.

Nå skjedde ikke det, da.

Og mens prestasjonene ikke har blitt veldig mye bedre så har resultatene blitt dårligere over tid. Det er fakta. Selv før den største skadekrisa så slet vi med å avgjøre kamper.

Det er imidlertid greit å holde tunga rett i munnen når man kritiserer.

Det er bare seks lag som har scoret mer enn United til nå, det er ingen krise, men vi ligger på bunn når det gjelder avslutninger og skuddforsøk. Vi er «versting» når det gjelder pasninger bakover i banen, og trenden er negativ. Vi scoret 28 mål på våre første 14 kamper denne sesongen, to i snitt altså, men det har falt til 10 mål på de siste 12 – altså mindre enn ett i snitt.

Man kommer likevel ikke unna at United har gått fra 7. plass under Moyes til 4. plass under Van Gaal, og at avstanden opp til Arsenal fortsatt bare er fire poeng. Leicester er seks poeng foran, men jeg klarer fortsatt ikke å tro at de er en gullutfordrer. Motgangen kommer. Tror jeg.

Sånn sett er United faktisk med i gullkampen denne sesongen, noe som er første gang på tre sesonger. I skrivende stund har United riktignok tatt færre poeng enn på samme tid forrige sesong, men ligaen er tettere. Et ligagull på 80 poeng er ikke noe dårligere enn ett på 85 poeng. Det handler om å være best. Totalt sett. Og nå er vi nærmere enn i fjor.

Samtidig er fotballen nå ferskvare, og United har bare vunnet tre kamper på de 12 siste. Vi har nesten sluttet å score mål, og plutselig slipper vi også inn litt flere enn vi har gjort. Det var heller ikke bra å ryke ut hjemme for Middlesbrough i ligacupen, og selv om Louis van Gaal snakket om fremgang fordi vi kom med i Champions League, så er sannheten at det å ryke ut var pinlig – selv om vi til en viss grad var uheldige. Ett poeng mot PSV etter å ha vært best både hjemme og borte var ekstremt dårlig betalt. Samtidig er fotballen slik. Hadde vi vært bedre ville vi ikke snakket om disse marginene.

Jeg kjøper ikke uten videre at det er Louis van Gaals skyld at vi nå må spille med så mange unggutter, men han bommet klart i én posisjon. Vi har nemlig få valgmuligheter offensivt og kvaliteten er ikke bra nok. Det er managerens skyld.

Den eneste rene spissen som kom inn var Anthony Martial – en spiller alle skjønte kom til å variere – og som også har gjort det. Samtidig har vi egentlig hatt nok alternativer offensivt denne sesongen. Skuffelsen handler mer om kvaliteten på de som er brukt, om systemet får det beste ut av spillerne (svært tvilsomt) og selv om Martial og Memphis fort kan være fremtiden så var det spesielt at Van Gaal satset alt på noen få usikre kort, som de faktisk er og var.

Resten handler, slik jeg ser det, om en del uflaks.

At Luke Shaw, Antonio Valencia, Matteo Darmian, Chris Smalling, Marcos Rojo og Phil Jones var ute samtidig – alle forsvarsspillere – er det vanskelig å gardere seg mot. Jeg hadde imidlertid ingen klager før ligastart på bredden defensivt. De seks, samt Paddy McNair og Daley Blind, burde normalt holdt. Seks skader blant åtte er imidlertid knalltøft. Det er også en formildende omstendighet og en forklaring på at vi har sett svakere ut defensivt i de siste par kampene.

Noen skader har man heller ikke kunnet gardere seg mot, selv om det er grunn til å stille spørsmål rundt Uniteds treninger. Jeg har i perioder hørt om knallharde treninger, og hvis man kjører på i 100 kilometer i timen hele tiden, så vil noen av oss av og til forsvinne ut i grøfta.

Husk imidlertid én ting – det normale, i en tropp som Uniteds, vil egentlig være at det til enhver tid er 3-4 skader. Alternativene er ikke bare 0 eller 10.

Pressekonferansene var lenge en av Van Gaals styrker, men jeg har merket at jeg har begynt å riste mer og mer på hodet de siste ukene.

Resultatene har selvsagt sitt å si for det, men jeg noterte meg blant annet følgende.

Det blir feil å snakke om at vi har utviklet oss etter en tomåneders periode hvor vi kun har vunnet tre av 12 kamper, og røket ut både av ligacupen og Champions League, og også falt fra ligaledelse til 4. plass.

Van Gaal sa også at «En klubb som United må vinne? Det er fortiden. Det er fortiden». Med tanke på Uniteds tradisjon, fortid (!!)og økonomiske styrke så skulle han holdt seg unna en slik uttalelse. En klubb som United skal bare ha en målsetting: Å vinne.

– Vi var ikke heldig med dommernes avgjørelser, ble så brukt som forklaring på exiten fra Champions League.

Slik snakker ikke en vinner, og det imponerer ikke fansen. Det å legge skylde på andre er noe vi kan la noen av rivalene våre holde på med.

På samme måte blir jeg oppgitt når han snakker om at det er så liten effekt av å gå ned på indre bane under kamp, for å forsøke å gi videre noen instruksjoner. Én ting er hva han mener han kan fortelle spillerne – eller ikke – en helt annen ting er signaleffekten det kan gi til fansen. Bournemouth-manager Eddie Howe sa i et gammelt intervju at han av og til reiser på seg bare fordi han føler at fansen forventer det, og fansen spiller en rolle.

Han sa imidlertid også:

– Alt jeg sier blir feil.

Det har han faktisk rett i.

Det har gått så langt nå at det aller mest han sier vil snus på og tolkes negativt.  Det er faktisk greit å ha det i mente når du leser enkeltsitater og annet som blir slengt mot deg på Facebook eller twitter.

Van Gaal gjør det imidlertid ikke lettere for seg med alle byttene.

Jeg skrev etter Wolfsburg at det var sprøtt å se Nick Powells comeback (selv om Powell ikke skal ha noe skyld for tapet).

Mot Bournemouth var det samme følelse.

Og Andreas Pereira for Jesse Lingard? Når Ashley Young satt på benken? Jeg elsker Pereiras fot, men å tro at han skulle snu opp ned på dette og få frem sitt beste etter å ha spilt 12 minutter for oss siden oktober, hadde jeg dessverre liten tro på. Etterpåklokskap, ja, men det var det jeg tenkte.

At ikke Young ble kastet inn da resten av laget var så ungt kan jeg heller ikke forstå. Av og til tror jeg betydningen av å ha noen som har vært med på det meste før er stor, og Young kunne vært en slik fyr på et lag som utover i kampen fremsto som en lettvekter.

De siste resultatene har også gitt andre lags fans muligheten til å le av oss, og det er noe jeg misliker sterkt. Jo da, vi er størst i Premier League, og derfor har vi alle opplevd hvordan andre fans nesten er mer opptatt av at det skal gå dårlig for oss enn godt for eget lag.

Jeg foretrekker imidlertid «Not Arrogant, Just Better», og nå er det ikke mye igjen av det siste ordet. Selv om vi fortsatt kjemper i toppen i Premier League er nemlig sannheten også at vi akkurat nå er lenger unna Europa-toppen (Barcelona, Bayern, PSG, Real) enn vi har vært på veldig, veldig mange år.

Jeg står imidlertid på at det har vært en liten stilendring de siste kampene. Vi har vært mer direkte de siste par månedene. Det slås mer langt og i bakrom og fremover, og vi skaper også flere sjanser, selv om vi i de siste kampene også har sluppet til mer. Det er nemlig fakta at vi etter 1-0-målet i helga skapte fire store sjanser til å utlikne, og utliknet på den fjerde av dem. Bournemouth hadde de første 45 bare én stor sjanse ved siden av corneren som gikk rett i mål. Vi var altså best før pause.

Men en meget svak 2. omgang – og tap – styrer selvsagt totalinntrykket.

Det blir som mot PSV hjemme, kampen vi måtte vinne. Vi skapte mer enn nok til å avgjøre de første 45-50 minuttene, men avsluttet elendig. Da blir det hovedinntrykket.

Det inntrykket blir ikke bedre av at hver gang vi spiller nå så plinger det inn Chicharito-mål for Bayer Leverkusen.

Jeg er delt i følelsen også her.

Jeg unner ham suksessen. Jeg har alltid likt ham, samtidig ville han nok fått svært få sjanser under Van Gaal, og jeg har hørt nok om Chicharito til å tro at han ikke bidrar særlig positivt i en spillergruppe om han ikke får spille jevnlig. Det er sannheten. United spiller også fotball på en helt annen måte enn Leverkusen, så sånn sett var salget forståelig.

Jeg vet godt at Angel Di Maria ikke likte seg særlig godt i Manchester, men jeg kommer ikke bort fra tanken om at med en annen sjef, et United-lag som spilte på en annen måte, så ville han kanskje trivdes bedre. Jeg skal ikke rippe opp i det altfor mye, men med fire mål og ni målgivende på 980 minutter med ligafotball for Paris St. Germain så er han igjen litt av den spilleren vi hentet fra Real Madrid. Men hos oss ble det galt.

Og da toucher vi innpå et hovedspørsmål de siste par dagene: Bør Louis van Gaal skiftes ut?

Jeg har hele tiden sett muligheter.

Innerst inne er jeg klar på at skadesituasjonen er ekstrem, og at den siste uka er en direkte konsekvens av det.

Samtidig er det disse grunnleggende hovedspørsmålene.

Fotballen som spilles er ikke fantastisk. Legg til et tegn i tiden som uroer meg mer – hvorfor har vi flere ganger de siste ukene sviktet de siste 45? Hva skjer med gutta underveis? Hvordan coaches de i pausen?

Og så til det som bekymrer meg aller mest: Jeg har lenge ikke hørt noe annet enn det avisene har skrevet om misnøye i spillertroppen, og det har egentlig ikke vært veldig mye skriverier om det. Husk hvor mange spillere det er i United-troppen. At noen er misfornøyde skulle bare mangle. Men igjen – jeg brukte litt av mandagen til å forsøke å få noen svar, og de var ikke som jeg trodde: For å gjøre det som kunne vært lengre kort: Mitt inntrykk er at det ikke bare er én  eller to som er misfornøyd med hvordan vi spiller, og da har vi fort et problem.

Hvis ikke et stort og klart flertall blant spillerne – og hele trenerteamet – egentlig går i samme retning, da vakler faktisk jeg også. Fordi jeg tror det vil være umulig å nå toppen uten å gjøre det sammen – alle. Stemmer det at så er det nok bare snakk om tid før prosessen til Louis van Gaal er over.

Så synes jeg det er trist å skrive som jeg gjør, fordi jeg frykter konsekvensene av de enorme kravene vi stiller.

Husk at vi ikke hadde tapt på 12 kamper før de siste to kampene.

Vi har faktisk vunnet eller spilt uavgjort i 21 av 26 kamper denne sesongen.

Og vi er med i gullkampen igjen.

Og selv om noen mener det ikke er nok, så var det altså det Louis van Gaal ble ansatt for. I alle fall hvis det han sier selv – og det pressen skriver – er sant.

Og hva om han forsvinner? Hva om neste mann ikke får det til? Eller neste mann der igjen? Skal vi hente og kaste managere hver sesong helt til vi finner en som gir suksess fra første stund og klarer å opprettholde den? Er det slik at to kjappe tap eller en måned med formsvikt alltid skal føre til en diskusjon om manageren?

Personlig spyr jeg av den tanken.

Jeg kjøper heller ikke helt de kritikerne som snakker om at alt handler om fotballen som spilles. Hva er egentlig god fotball, spør jeg da? Var Sir Alex-fotballen bra? Ja, ofte var den det, men det tok en del år å få den på plass. Mot slutten er det ikke tvil om at fokus hadde endret seg, fordi vi som lag ikke var like gode som før. Husker du bortekampene i Europa, hvor målet kun var å få med seg ett poeng hjem? Mange mente også at Ferguson var ferdig på starten av 2000-tallet. Vi har buet på Ronaldo, og etter at vi alle var glade da Falcao kom ble det også brukt mot Van Gaal utover i forrige sesong. Jeg kunne fortsatt. Jeg er ingen tilhenger av det enorme ekstra presset som kommer fra dagens medie-virkelighet, selv om jeg er en del av det selv. Det er bare å erkjenne det – Sir Alex ville trolig vært sparket lenge før han ble Sir Alex om fans og media hadde fungert på samme måte som nå på slutten av 80-tallet.

Vi har alle også lagt merke til at Van Gaal ikke har vært fornøyd med måten vi har spilt på – selv når vi har vunnet. Det er et klart tegn på at han også har hatt større ambisjoner for oss enn hva vi har sett og hva han har lyktes med. Med tanke på den litt mer offensive satsingen mot Wolfsburg og Bournemouth – og de to tapene – så kanskje han i stedet burde ha ros for den dominerende stilen med to defensive midtbanespillere. Kanskje er vi ikke bedre enn at det er måten vi kan utfordre de beste på? Kanskje er ikke spillerne bedre enn det vi faktisk ser nå – en plass et eller annet sted blant de fem beste.

Jeg vet ikke, men jeg er faktisk enig med Van Gaal i noe. Frem til Wolfsburg så hadde vi faktisk vært best i de aller fleste kampene denne sesongen, selv om det har vært litt for kjedelig og vi har skapt for lite til å avgjøre mange kamper.

Men fjerne ham nå?

Da forsvinner trolig store deler av trenerteamet også.

Vil vi det? Med alle skadeproblemene våre, hvordan vil et helt nytt treningsregime fungere? Og hvor sikker er vi på at det som kommer inn gir suksess?

Carlo Ancelotti kunne sikkert gjort en god jobb over tid. Han er en vinnertype, men jeg rangerer ham i alle fall bak Pep Guardiola. Derfor vil jeg ikke ha ham. Vi må gå for det beste, og Pep er foran.

Jeg har flere spørsmål enn svar når det gjelder Ryan Giggs, selv om korttidseffekten ville vært stor entusiasme. Akkurat som sist.

En av mine personlige favoritter, som jeg har nevnt flere ganger før de siste årene, er Bayer Leverkusens Roger Schmidt. Han er ikke en mann som kommer til å få United-jobben. Selv om han kunne gitt mål-bonanza og stor underholdning.

Mange har ment at Pep Guardiola har hatt helt andre lag å jobbe med i Barcelona og Bayern enn han ville få i United nå, og det er rett at de to lagene har vært bedre enn hva United nå er. Samtidig er han hardtarbeidende, innovativ og slik jeg ser det – en svært dyktig taktiker og spillerutvikler. Han har også karisma, han vil få umiddelbar respekt i spillergruppa og han ville vært som fluepapir på de store stjernene United gjerne kunne tenkt seg. Samtidig kommer jeg ikke unna at jeg med frykt ville sett Guardiola hos for eksempel nabo City.

Et naturlig alternativ, hvis man skulle sett til Premier League, ville vært Maurico Pochettino. Han kjenner nå ligaen meget godt, og selv om Tottenham ikke alltid har tatt ligaen med storm eller sett like gode ut, så har han en klar filosofi – som også var lett å få øye på hos Southampton.

Men igjen – jeg tror ikke han har oppnådd nok til å være et United-alternativ.

Skulle nedturen fortsette, skulle manageren ryke midt i sesongen så får Giggs få ansvaret mens det jobbes mot Pep.

I mellomtiden, før det eventuelt er avklart, så får vi holde ut og krysse fingrene for at noen av de skadde spillerne kommer tilbake og at disse to siste tapene kun blir en parentes for sesongen. Selv om noen mener det så er det nemlig ikke bare flaks eller David de Gea som er årsaken til at vi er med i gullkampen i ligaen. Akkurat som at det ikke er uflaks, dommeren eller bare skadene som har skylda for at vi ikke har sett bedre ut i det siste. Det er sammensatt. Det er derfor dette ble en så lang kommentar. Det er en vanskelig sak. Jeg har skrevet denne kommentaren tre ganger for så å endre den helt. Dette er nemlig ikke bare svart-hvitt, selv om jeg mener at én ting er det – United kommer ikke tilbake til toppen igjen hvis ikke et klart flertall i spillertroppen og trenerteamet faktisk tror de kan gjøre det. Mister Van Gaal spillerne så er det bare en utgang. Og jeg aksepterer at det er slik. Klarer ikke lederen å få spillerne til å tro på det han vil eller jobbe det som må til for at det skal lykkes, så må det skiftes.

Forresten, en liten ting til slutt som kommer rett fra hjerterota mi: Er du United-fan så håper du aldri at United taper.