Mine tanker etter Barcelona

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter onsdagens kamp mot Barcelona.

Mine tanker etter Barcelona

Følelsen er litt rar.

Det er 14 år siden vi sist spilte en Champions League-kamp uten et eneste skudd på mål, som i denne kampen.

Det er første gang noensinne at vi taper tre strake hjemmekamper i knockout-spillet i Champions League.

Vi har også tapt fire av de seks siste hjemmekampene i Champions League. Før det brukte vi 71 kamper på å tape fire hjemmekamper.

Alt er altså ikke perfekt i Manchester United.

Men min følelse er likevel ganske så bra, selv om det ble tap, selv om vi satte noen negative rekorder.

Mangelen på offensiv kreativitet og X-faktor lengst fram ble likevel veldig tydelig. Ashley Young hadde dessverre også igjen en meget svak kamp.

Men kanskje så vi det virkelige gjennombruddet til Fred. Kanskje har vi altså erstatteren til Nemanja Matic i stallen allerede. At han kan prestere slik mot en så god motstander betyr i alle fall at han har gjort seg fortjent til å få sjansen i den rollen flere ganger.

Så skal jeg lett innrømme at da jeg så Scott McTominay på junior- og så reservelaget så så jeg ingenting. Absolutt ingenting. Jeg hadde ingen tro på at han kunne bli en ordentlig United-spiller også på førstelagsnivå.

Men både mot Wolverhampton og Barcelona har han vist at han hører hjemme utpå der. Jeg har selvsagt heller ikke glemt hva han gjorde med en gang han ble tatt opp, blant annet mot Chelsea. Han har likevel tatt store steg.

Så skal jeg ikke heve forventningene mye, men bare det at McTominay er eller blir en bra spiller å ha i førstelagstroppen er en kjempeverdi.

Onsdag kveld kom rapportene om at Ander Herrera virkelig er på vei til PSG fra både BBC og The Times, men vi skal nok overleve det også. Jeg sa selv flere ganger for noen måneder siden at vi nå hadde sjansen til å rydde litt i en stall som åpenbart ikke har vært god nok, selv om det er lett å stille spørsmål ved noen av de andre kontraktsforlengelsene.

Jeg er mest spent på hva Ole Gunnar Solskjær gjør med Herrera hvis det med PSG faktisk stemmer: Bruker han eventuelt en skadefri Herrera som skal reise eller bruker han Fred eller McTominay? Jeg heller klart mot det siste – selv om en Herrera i form er knallgod. Fremtiden er viktigst.

Jeg likte også at vi faktisk ganske så lenge både turte og orket å stå høyt, med Fred som en veldig viktig brikke i gjenvinningsspillet. Det er ingen hemmelighet at Solskjær også ønsker et lag som tør å stå høyt, selv om det ikke alltid har vært mulig å se de siste par månedene i United.

Chris Smalling turte også å være en offensiv stopper, det er ikke alltid slik og jeg synes han var god i duellene mot Luis Suarez. Smalling er egentlig en merkelig spiller. Han gjør veldig ofte veldig mye bra, men likevel kan han være så keitete med ball eller surre det til så mye i en enkeltsituasjon at folk aldri vil tørre å stole på ham.

Når så vi forresten sist at Lionel Messi var så anonym? Du kommer faktisk ikke unna at United-spillerne og United som et kollektiv skal ha mye ros for det.

Så vet jeg at det likevel ikke var bra nok, én målsjanse hjemme og null skudd på mål er aldri bra. 1-0-tapet betyr imidlertid at oppgjøret lever til og med returen på Nou Camp neste uke, men uansett hvordan det går der er sannheten at United ikke akkurat var eller er favoritt til å vinne Champions League denne sesongen.

Jeg har langt fra gitt opp, men jeg skal innrømme at jeg tenker enda mer på det som skal skje fremover – og da tenker jeg utover denne sesongen.

Tenk på en del av det positive du så onsdag kveld, kanskje spesielt det offensive presset. Legg til et par vellykkede sommerkjøp, én i hver lagdel,  og en god forsesong hvor gutta kan jobbe enda mer sammen. Det er noen muligheter her til videre utvikling.

Og som jeg har sagt noen ganger: Totalen under Ole Gunnar Solskjær har vært fantastisk.

Onsdag møtte vi altså Barcelona, Spanias suverent beste lag, antakeligvis et at verdens tre beste lag i øyeblikket og matchet dem over mye av banen, bare ikke i de to 16-meterne. 

Hvis Solskjær har fått til det på 4,5 måned, så blir det spennende å se hvordan dette ser ut etter halvannet år. Husk at åtte av spillerne som startet var 26 eller yngre.

Barcelona hadde seks avslutninger mot oss, men for å gi litt perspektiv: I forrige bortekamp i turneringen hadde de 25 avslutninger mot Lyon.  I gruppespillet hadde de 22 avslutninger borte mot PSV, 26 borte mot Inter og 13 borte mot Tottenham. Så selv om det er lett å bli negativ og kun tenke på hvor svak man følte Ashley Young var, spesielt med ball, så sier det faktisk en del om at United lyktes med mye av det de ønsket å lykkes med for å stanse spanjolene.

Sånn sett mener jeg at Ole Gunnar Solskjær og teamet faktisk skal ha ros for planen.

Når det gjelder Ashley Young så har det imidlertid vært altfor dårlig med ball i de siste kampene.

Les saken her: Grusomme tall for Young

Jeg er spent på hvordan Solskjær løser det med både Young og Shaw ute mot West Ham i helga. Det heller vel sterkt mot at Dalot faktisk får sjansen på høyrebacken, posisjonen han ble hentet for å dekke, mens Marcos Rojo kan få sjansen på motsatt side.

Jeg må innrømme at jeg etter Mourinho-perioden er mildt sagt skeptisk til Rojo på backen, men han har faktisk en ok fot og har spilt VM-finale for Argentina i posisjonen. Hvis Solskjær prøver det så skal han vel få starte med blanke ark.

At Dalot får sjansen in sin ordentlige posisjon er i så fall rett.

Det er imidlertid flere alternativer. Darmian er tilbake på treningsfeltet. Blir det et trebackssystem med Lingard som en slags vingback? Hentes Ethan Laird opp fra juniorlaget? Eller blir det «poteten» Phil Jones som igjen kastes inn i en høyreback-rolle? Det eneste sikre virker å være at Antonio Valencia ikke vurderes. Han har i mange måneder nå vært skjøvet ut på sidelinjen under Solskjær.

Så vet jeg at fotball handler om relasjoner og Young egentlig har vært høyrebacken vår hele sesongen, men han har gått fra å være helt grei ganske så ofte til i de siste kampene å være direkte svak. 30 balltap, altså, rekord under Solskjær. 11 innlegg, ingen traff medspiller.

Fra min posisjon, som fan, virker det merkelig om det er en selvfølge at Young er tilbake med en gang etter suspensjonen. I alle fall når manageren har Shaw tilbake.

Om bare ett eneste av de innleggene han slo onsdag hadde vært virkelig bra så hadde vi fort tatt poeng.

Sånn er det faktisk – forskjellen mellom kvalitet og ikke kvalitet, og vi kom faktisk til en del gode posisjoner onsdag kveld. Uten å utnytte dem.

Det manglet litt kvalitet på:

Baklengsmålet: Vi vet at De Gea er litt for glad i streken. Denne burde han vel nesten kunne forsøkt å plukke. Samtidig var vi i overtall mot Messi, men han fikk både vende opp og legge inn – og da var Suarez også plutselig glemt. Grusomt fra backrekka.

Offensivt: Vi har ingen som i øyeblikket er i nærheten av å være i veldig god form, og sånn sett europeisk toppklasse.

Innleggene: De beste lagene i England og Europa har backer som er trusler. Vi har backer som forsøker, men som ikke er gode nok. I alle fall nå.

Vi mangler kort og godt enerne, de virkelig gode.

Messi var vel kun virkelig god i noen sekunder i går. Det endte med mål. Ajax var best mot Juventus, men Ronaldo satte 1-0. Sånn ser vi om og om igjen, men ikke ofte nok med United. Igjen: Det handler om kvalitet og stabilitet – evnen til å hente ut kvalitet igjen og igjen når det faktisk teller.

Noen forklaringer på at hvorfor det er marginer imot og ikke like bra nå som tidlig under Solskjær?

Det blir selvsagt litt synsing, men vi kommer ikke unna at vi i utgangspunktet ikke har verdens beste fotballag. Det er dermed helt normalt at det vil komme smeller og dårligere perioder når vi snakker om en periode på 4,5 måned.

Dessuten fikk vi, etter et par måneder med nye trenere og nytt treningsregime, en del skadeproblemer. Det har selvsagt også påvirket negativt. Marcus Rashford har for eksempel spilt halvskadet – eller i alle fall ikke på 100 prosent – over lang tid.

Jeg støtter imidlertid Solskjær og teamets avgjørelse fullt ut – på at de ikke kunne vente med å øke intensiteten på treningene til sommeren.

Det måtte gjøres med en gang, selv om noen av skadene har kommet av den grunn.

Alle våre offensive spillere har også slitt med skader siden februar. Rashford, Lukaku, Martial og Lingard har alle også vært skadet den siste tiden, og Alexis Sánchez har egentlig vært til og fra skader hele veien under Solskjær.

Selvsagt påvirker sånt negativt.

Så vet jeg at man får som fortjent i fotball. Brenner man sjanser og slipper inn billige mål så er man ikke god nok. Jeg mener likevel sterkt at det egentlig er svært få av Uniteds 22 kamper under Solskjær hvor vi faktisk har fortjent å tape.

Med det utgangspunktet han hadde, med de hullene det åpenbart er i stallen og med de utfordringene vi som klubb har – så er det imponerende. Derfor tuslet jeg på tur med bikkja med en ok ro i kroppen torsdag.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.