Mine tanker etter Arsenal

Ansvarlig redaktør med et spørsmål til dere som ønsker Jose Mourinho.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker før og/eller etter de fleste United-kamper.

Her er hans tanker etter 3-2-seieren mot Arsenal.

Følelsen:

Veldig, veldig bra.

Vi har litt marginer, men det er ikke ufortjent at vi vinner selv med Michael Carrick som stopper, Guillermo Varela (og etter hvert Timothy Fosu-Mensah) som backer og Marcus Rashford på topp.

GettyImages-512839136

Jeg ble faktisk litt våt i øyekroken da Rashford scoret sitt andre.

At vi holdt unna gledet enormt, etter at jeg med resten av sesongen friskt i minne fryktet det verste da de reduserte til 3-2.

Det aller, aller beste var at vi nok en gang så ut som et ordentlig fotball-lag.

Energien som var der mot Midtjylland var fortsatt til stede. Positiviteten også. Det var også kvalitet over en del av det vi gjorde. Midtveis i 1. omgang, rundt 2-0-scoringen, var vi rett og slett glimrende i noen få, men herlige minutter.

Og da vi måtte forsvare oss så gjorde vi det også veldig godt.

Og det med spillere jeg (og andre) tidligere har kritisert mye for manglende defensive fibre, som Juan Mata, Memphis Depay – og til en viss grad Guillermo Varela. Arsenal klarte egentlig heller ikke å utnytte at Michael Carrick var midtstopper.

lv612

Jeg tar ikke like mye av, blir ikke overrasket når den neste nedturen eventuelt kommer, men forstår ham godt.

Én ting var det å slå Shrewsbury – lekende lett. Én annen ting var det å kjøre over Midtjylland – og få årets lekestue fra Memphis Depay – gjennom mesteparten av de 90 minuttene der.

Men en helt annen ting var det å sette på plass et Arsenal på gulljakt, et Arsenal som knuste oss tidligere i sesongen.

Vi gjorde det også med tre Premier League-debutanter på banen i løpet av kampen.

Og da har jeg et viktig spørsmål til det jeg vil tro er om lag halvparten av dere som leser dette, til dere som ønsker Jose Mourinho. Jeg er selv blant dem som ser mange klare fordeler med ham som eventuell ny trener, men:

Vil dere virkelig ofre kvelder som dette?

josemourinho

Han kommer til å sette sammen en stall hvor de ikke spiller noen rolle. Er det virkelig verdt å ofre disse gutta til fordel for kortsiktig moro? Chelsea har hatt Englands klart mest spennende unggutter, spillere som har Uniteds unggutter fullstendig i skyggen da de har møttes de siste årene, men de fikk egentlig aldri en sjanse til å vise seg frem, og det har gjentatt seg i hele Mourinhos karriere. Gjennom 15 år som trener for blant annet Benfica, Porto, Chelsea, Inter og Real Madrid skal han bare ha gitt 23 juniorer sjansen (Kilde: Daily Mail). På 15 år. Og det for et par klubber med fantastiske akademier. Louis van Gaal har etter hvert blitt tunget til å kaste innpå unggutter, men har gitt 23 egenproduserte spillere sjansen på halvannet år.

Akkurat det med viljen til å ivareta Uniteds tradisjon, viljen til å satse på talenter, er nok det viktigste ankepunktet mot Mourinho, slik jeg ser det. Lovnader om å tenke annerledes, fra hans side, har jeg vanskelig for å kjøpe. Mourinho må også være Mourinho hundre prosent hvis han skal lykkes.

Samtidig? Vi vil også vinne ligaen. Vi kan ikke få alt. Kan vi?

Jeg vet ikke. Jeg vet at jeg vil vinne ligaen, nærme meg Europa-toppen OG få slike kvelder som vi fikk mot Arsenal, og det sitter ganske langt inne å godta at den rette veien videre er en vei uten talentsatsing.

Ellers:

Guillermo Varelas energi er herlig å se, selv om han er såpass vill – og offensiv – at det kommer til å bli noen gule kort her og der. Personlig, hvis jeg skal være helt ærlig, føler jeg meg ikke trygg på ham defensivt, men han er ikke noe særlig bak alternativet Matteo Darmian, slik italieneren har fremstått og energien er bedre….det sier sitt. Det er også viktig å tenke på at dette er det vi ser etter noen få kamper. Da er det knalltøft å dømme. Spørsmålet er heller hvordan det ser ut etter 30 kamper. Han kan jo både utvikle seg videre av å få sjansen, eller at det stopper litt opp med energien etter hvert…

memdep

Juan Mata: Veldig, veldig viktig for dette United-laget. Løper hele tiden, like viktig er det at han løper smart og da er det til å leve med at han ikke er den kjappeste. Mitt inntrykk, i de siste kampene, er også at han har blitt svært flink til å vinne ballen – eller plukke den opp når den er fri etter andre dueller. Han er også en dyktig igangsetter, flink til å gå på løp i bakrom og også til å fylle opp i boks.

Marcus Rashford: Det er bare å beklage. Hva var det jeg skrev etter Midtjylland? Jo, det var vel noe om at jeg håpet han var tilbake på benken mot Arsenal. Huff, da hadde ikke eventyret fått fortsette. Han har vel hatt fire store sjanser og scoret fire mål. I tillegg hadde han et godt skudd rett på keeper mot Midtjylland og en nestenstraffe mot Arsenal. I tillegg til at han faktisk vant noen dueller defensivt. Strålende.

Et mål for unggutta: Uansett om mange nå har fått sjansen så er det greit å huske på at om bare EN AV DEM klarer å utvikle seg til å bli fast på United videre i karrieren så vil dette være en suksess.

Kollektivet: I denne kampen er det likevel mest grunn til å rose kollektivet. Jeg synes vi angrep fornuftig og forsvarte oss godt. Dere har alle, som meg, sittet med hjertet i halsgropa mang en gang tidligere denne sesongen, mot atskillig svakere lag enn Arsenal, men jeg ble imponert av hvordan vi løste denne kampen som kollektiv.

Til slutt: Én uke, tre kamper, tre seirer og 11 mål, 11 mål også på de tre siste hjemmekampene, hvorav to i ligaen (Stoke og Arsenal) og én i Europa (Midtjylland). Resultater påvirker alt. For åtte dager hadde vel selv de mest tålmodige gitt opp. Nå ser jeg at noen åpner for at Van Gaal likevel bør fortsette. Kan det holde? Kan vi levere nok en godkamp mot Watford? Eller kommer den skuffelsen vi alle frykter skal komme? City, på 4. plass, reiser jo til et revansjesugent Liverpool på onsdag. Leverer vi varene mot Watford kan vi altså ligge likt med dem på poeng (én kamp mer spilt)…

Powered by Labrador CMS